Gjeldende lov
Holdningene til røyking har endret seg betraktelig på relativt kort tid. Det blir stadig lettere å oppholde seg på offentlige steder uten å bli utsatt for tobakksrøyk, men samtidig opplever mange at de ikke har den samme beskyttelsen i sine egne hjem.
Tobakkskadeloven, ofte kalt røykeloven, kan nemlig per i dag ikke brukes for å begrense røyking i private hjem, og det har derfor blitt en utbredt oppfatning at de som røyker kan gjøre som de vil.
Dersom dette ikke hjelper, og det ikke finnes andre løsninger på situasjonen, er man ofte nødt til å bruke loven.
Styret har lovverk de kan bruke
I borettslag og sameier bor folk tett på hverandre, og de er underlagt et felles regelverk i langt større grad enn i frittstående hus. Du må akseptere noe lyd, lukt og andre typer sjenanser fra naboer. Samtidig må alle beboere akseptere at deres personlige frihet innskrenkes litt, for fellesskapets skyld.
Både borettslagsloven og sameieloven har bestemmelser som sier at ingen beboer skal bruke verken boligen eller fellesarealene slik at det på urimelig eller unødvendig vis er til skade eller ulempe for andre beboere.
I forarbeidene til disse lovene finnes en uttalelse som forklarer hva denne bestemmelsen betyr. Her nevnes plagsom støy eller lukt som eksempler på noe som i ytterste konsekvens kan angripes av loven. Med tanke på de holdningsendringer vi har sett rundt tobakksbruk de siste årene, samt at tobakksrøyk faktisk er helseskadelig, så vil det utvilsomt være tilfeller hvor røyking faller inn under dette.
Per i dag er det altså disse lovene styrene skal se hen til i slike saker, ikke tobakkskadeloven, som mange feilaktig henviser til.
Mer aktuelt å regulere i dag
Det er selvsagt ikke slik at enhver sjenanse er urimelig, og hvor grensen går for akseptabel oppførsel kan være vanskelig å avgjøre, men man må huske på at tidene har forandret seg. Dette blir alt for ofte oversett, både av den som røyker og av styrene. Å utsettes for andres røyk er i dag langt mindre akseptert enn det var for 15-20 år siden. Derfor er det også mer aktuelt å regulere dette i dag, noe både styret og beboere bør være bevisst på.
Det er den generelle «tålegrensen» i tett bebyggelse som må være utgangspunktet, ikke de individuelle vurderingene, eller behovene til hver enkelt beboer. Det at du for eksempel har en sykdom som gjør deg ekstra sårbar for tobakksrøyk, vil ikke være noe naboen må ta hensyn til dersom røykingen ellers er innenfor det man i dag må forvente i tett bebyggelse. Men dersom du eksponeres for nærmest ubegrensede mengder røyk fra din nabo, til alle døgnets tider, er det sannsynligvis i strid med loven.
Dette bør du gjøre
Hvis du opplever naboens røyking som svært sjenerende og plagsom, er Astma- og Allergiforbundets råd at du sender en skriftlig klage til styret. Dette kan også være en e-post. Da har du dokumentert enhver klage på forholdet.
Styret er som alle andre bundet av loven. Selv om det skulle vise seg at naboen din ikke har overtrådt grensene, så kan ikke styret kategorisk avvise enhver klage på røyking, eller svare at røyking er tillatt på et generelt grunnlag. Sjenerende oppførsel kan være så mangt, og for røyking kan det være store forskjeller på mengden røyk, hyppighet og andre forhold. Styret må derfor gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle, uten at deres personlige meninger tillegges vekt, og de må være bevisst på at det per i dag utvilsomt vil kunne være tilfeller hvor røykingen samlet sett er i strid med loven.
Beboere oppfordres ofte til å løse dette på egen hånd, og dersom du får til en god dialog med naboen er det gjerne det beste. Samtidig tilsier statistikken at dette sjelden blir utfallet, og det er styret som da har ansvar for å melde fra til beboere som bryter regler og lovverk. Hvis dette skulle eskalere, må styret kunne dokumentere at de har sendt advarsler hvor de har bedt beboeren om å endre, begrense eller slutte helt med aktiviteten som er til sjenanse. Det er også styret som må ta affære hvis det ikke bedrer seg.
Dersom styret ikke følger opp dette i henhold til gjeldende lover og regler, bør du oppsøke advokat som kan bistå i videre prosess, og da gjerne noen som spesialiserer seg på nabotvister.