Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Valle Marina

Tiltak for bylufta kan ikke vente

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Farlig byluft angår langt flere enn mange kanskje tror. Skal vi løse helseutfordringene med forurenset byluft, må vi sette inn flest mulig effektive tiltak nå.

Det understreket kommunikasjonssjef Bo Gleditsch i Astma- og Allergiforbundet under et politisk debattmøte om utslippsfrie transportløsninger 19. august.

Han forklarte at spesielt mennesker med astma kan reagere på nitrogendioksid (NO2) med nedsatt lungefunksjon, men at også friske risikerer å pådra seg lungesykdom og hjerte- og karsykdom som følge av eksponering for høye konsentrasjoner av svevestøv og NO2. Farlig luft angår langt flere enn mange kanskje tror.

Er du interessert i å bidra til trygg luft i byene våre?
Les om kampanjen #tryggluft her >>

– Det «grønne skiftet» i våre storbyer må gå fortere. I dag er det slik at 25 % av alle barn i Oslo har hatt astma innen de har fylt 16 år. Astma som barn gir stor risiko for å utvikle kols senere i livet. Oslo må bli en lavutslippssone nå, sa Gleditsch.

Mange forslag

Byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland (H) kunne forsikre at dieselforbud på dager med høy forurensning og differensierte lavutslippssoner er akuttiltak som byrådet i Oslo nylig har vedtatt for å avhjelpe problemer med lokal forurensning. Tiltakene inngår i en pakke som både på kort og lang sikt skal gjøre Oslo til en miljøby.

– Og Oslo Høyre har miljødifferensiering av bompengeavgift, landstrøm til ferger og cruiseskip og piggdekkavgift på partiprogrammet – og vi vil stimulere til at så mange som mulig skal kjøre el-bil, sa høyrerepresentanten.

Stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV) berømmet både Oslo og Bergen for å ønske lavutslippssoner, men mente at en mer drastisk reduksjon av biltrafikken i sentrum, samt å legge til rette for gående og syklister, er den eneste farbare veien for at storbyene skal bli grønne og gode byer å vokse opp i. Biltra­fik­ken kve­ler byene. Bilene tar for stor plass, uan­sett hva slags motor de har.

– Norges Automobilforbund er også opptatt av byens innbyggere. Vi ønsker ikke flere biler inn til sentrum. Men da bør vi lette presset på sentrum først og fremst ved å etablere flere innfartsparkeringer ved hovedfartsårene inn til Oslo, mente kommunikasjonssjef i NAF, Inger Elisabeth Sagedal.

Fergetrafikk på batteri

Guri Melby (V) informerte om den nye «Klima- og energistrategi for Oslo» der målet er å få til en halvering av klimagassutslippene innen 2030 og at byen skal bli fossilfri i 2050. Strategien er vedtatt i byrådet 25. juni  og vil bli behandlet i bystyret i løpet av høsten. Hun var stolt over at Oslo er kåret til Europas el-bil hovedstad i 2015.

– Men kollektiv- og tungtransportnæringen står for en betydelig stor andel av de lokale utslippene, derfor må et «grønt skifte» også innebære overgang til el-busser og batteridrevet fergetrafikk. Og vi vil ha landstrøm på plass til de store fergene som ligger til kai jevnlig, også de utenlandske, lovet Melby.

Bo Gleditsch minnet om at selv om mange byer er i ferd med å oppfylle krav som er pålagt av EU som følge av brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv over mange år, så har vi fortsatt strenge nasjonale krav til utslippsnivåer både for svevestøv og NO2. Disse er satt av nasjonale helsemyndigheter og er strengere enn kravene satt av EU. Flere byer i Norge var langt fra å nå de nasjonale målene i 2014.

– Vi bør være forsiktige med å sette de ulike tiltakene opp mot hverandre. Både vedfyring, utslipp av eksos og asfaltslitasje bidrar til utslipp av svevestøv. Det finnes mange effektive måter å redusere lokale utslipp på, og vi må starte nå, avsluttet Gleditsch.

Det var entreprenørfirmaet ABB som i samarbeid med miljøstiftelsen Zero inviterte sentrale politikere i Oslo og aktører til debatt om fremtidens samferdselsløsninger i Nobels fredssenter i Oslo.

Stian Reite i ABB mente industrien allerede nå var klar til å fremskaffe teknologi og løsninger for en helelektrifisert transportnæring i byene – både til lands og vanns. Det burde ikke være en fremtidig visjon, men snakk om politiske prioriteringer, vilje og mot til å ta løsningene i bruk.