Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Vil du støtte barna på Geilomo? Vipps til 136990

Bommer med bompengekritikken

No image

Foto: Fjellinjen

Dato publisert: Sist oppdatert:
I oktober ble det innført et nytt takstsystem og rushtidsavgift i bomringen i Oslo. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Frustrasjonen er forståelig, men det er dette som må til for å bedre luften i hovedstaden. Det vil gi bedre livskvalitet for den enkelte beboer, og samtidig spare enorme summer i helseutgifter på sikt.

Blant bilistene er det svært delte meninger om de nye satsene, og onsdag var det demonstrasjoner i hovedstaden.

Frustrasjonen er forståelig. Det blir dyrere å kjøre bil. Ikke alle har mulighet til å velge en lavutslippsbil med det første, og dersom man er avhengig av å passere bomringen daglig, vil de nye satsene utvilsomt merkes på lommeboka. I en opphetet situasjon er det for øvrig lett å overse hvordan politiske prosesser fungerer, og hvorfor våre politikere ser seg nødt til å innføre disse tiltakene. For når målet er å redusere biltrafikken, må det innføres tiltak som faktisk påvirker befolkningens bilbruk.

Luftkvaliteten i de store norske byene er til tider så dårlig at den ikke bare er helseskadelig for befolkningen, men også i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Friske mennesker risikerer å pådra seg sykdom, de som allerede er syke blir svakere, og det er påvist at luftforurensning er en medvirkende årsak til dødsfall blant de mest utsatte gruppene. De fleste har hørt dette før, gjentatte ganger, men mange velger å ignorere det når «prislappen» gradvis flyttes fra de som påvirkes av utslipp, til de som påvirker utslippene.

Det har nemlig en klar effekt på bilparken at kjøretøyene og bruken av disse avgiftsbelegges ulikt. Det så man på dieselbilsalget, som skjøt i været etter 2007 da Regjeringen innførte et avgiftssystem som favoriserte diesel, og man ser det tydelig på elbilsalget de siste årene. Å heve bompengesatsene for fossildrevne biler må derfor anses som en oppfordring til bilistene om å velge lavutslippskjøretøy, men først og fremst som et helt nødvendig virkemiddel for å redusere biltrafikken i sin helhet.

Det finnes en rekke tiltak som vil kunne bidra til å redusere luftforurensning. Ingen av dem vil løse problemet alene. Derfor er det ikke formålstjenlig å sette de ulike tiltakene opp mot hverandre. Ett tiltak utelukker ikke et annet, og det er summen av de gode tiltakene som vil kunne utgjøre den store forskjellen på sikt. Våre politikere har med dette tatt et skritt i retning av målet om et lavutslippssamfunn. Mot en byluft som ikke er direkte helsefarlig, og hvor deler av befolkningen ikke oppfordres av helsemyndighetene til å holde seg innendørs. Det må kunne kalles et skritt i riktig retning. (Å heve prisen på kollektivtransport er derimot et skritt i gal retning, men den siden av debatten får vi heller komme tilbake til.)

Dersom man ikke selv utfordres av dårlig luft, er det nok nærliggende å tenke at man nå tvinges til å betale for andres velbefinnende. Mange ønsker desperat å ha noen å rette kritikken mot, men de bommer når de angriper enkeltpartier- og personer. Sannheten er at dette tiltaket høstet bred politisk enighet, og ble endelig vedtatt av et enstemmig storting. Det kommer man ikke unna. Årsaken er enkel; det er dette som må til for å bedre luften i hovedstaden. Det vil gi bedre livskvalitet for den enkelte beboer, og samtidig spare enorme summer i helseutgifter på sikt. Det er bred politisk enighet om dette, nettopp fordi det er fornuftig helsepolitikk.

Det er alle tjent med, uansett på hvilken side av bommen man befinner seg.

Anne Elisabeth Eriksrud
Generalsekretær
Norges Astma- og Allergiforbund