Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Valle Marina

NAAF: Borettslag kan forby røyking på balkonger

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Verdens tobakksfrie dag markeres 31. mai. Mange ønsker seg ut i solen, og balkonger og terrasser benyttes flittig, også til utendørs røyking. Stadig oftere skaper dette nabokonflikter, men det er ikke gitt at det er røykeren som bør få medhold.

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) ønsker å benytte Verdens tobakksfrie dag til å sette fokus på denne problemstillingen. Vi etterspør en tydeligere håndhevelse av regelverket rundt røyking i tett bebyggelse, og oppfordrer borettslag og sameier til å gjøre en reell vurdering i hvert tilfelle.

Et stadig økende problem

Det er sommertid i Norge. Balkonger og terrasser ryddes og klargjøres for lange dager i solen. Samtidig er dette en tid på året som i stor skala fremprovoserer nabokonflikter.

Når vi er utendørs er vi gjerne tettere på naboene, og det kan fort oppstå uenigheter om hva som er akseptabelt. Et eksempel på noe som skaper store utfordringer er røyking, hvor den enes rett til privatliv kan være til stor sjenanse for naboen.

Men hvem har egentlig retten på sin side?

NAAF mottar stadig flere henvendelser angående røyking i tett bebyggelse. Dette er noe som ofte skaper utfordringer, særlig utendørs på terrasser og balkonger. Henvendelsene kommer fra både privatpersoner og styremedlemmer i borettslag og sameier.

- Vi ser at mange er svært usikre på regelverket, også blant styremedlemmene. Beboere som henvender seg til styret blir ofte henvist til å selv måtte gå i dialog med naboen i håp om å finne minnelige løsninger, sier Hogne Skogesal, rådgiver jus og politikk i NAAF.

Balkonger regnes som fellesareal

Disse sakene kan oppleves svært personlige for de involverte. Uten bistand kan det derfor være vanskelig å få til en god dialog. Det er styret som bør ta ansvar for at beboere opptrer i tråd med vedtekter og lovverk.

NAAF mener derfor det er særlig viktig at de som sitter i styret er kjent med lover og regler på dette området, og etterspør en tydeligere håndhevelse av gjeldende rett.

- Styret bør for det første være klar over at balkonger og terrasser som hovedregel er å anse som fellesareal. Det finnes unntak, men det er definitivt den mest utbredte løsningen. Mange tenker nok at dette er privat eiendom, men i de aller fleste tilfeller har man bare en eksklusiv bruksrett til utearealet, forteller Skogesal.

Borettslag kan forby røyking på balkonger

Borettslag og sameier skiller seg vesentlig fra selvstående boliger. I et borettslag eier man formelt sett ikke selve leiligheten, men en andel i hele eiendomsmassen og en eksklusiv råderett over en angitt leilighet. Man bor tett på hverandre, og er i større grad underlagt et felles regelverk.

Sammenlignet med frittstående boliger medfører dette selvsagt at man må akseptere noe mer støy, lukt og øvrig potensiell sjenanse fra andre beboere, men det medfører utvilsomt også en viss innskrenkning i handlingsfriheten til den enkelte beboer.

Vedtekter eller ordensregler som forbyr røyking på innvendige fellesarealer er vanlig, men for utvendige arealer ender man gjerne opp med en oppfordring til beboere om å ta hensyn, ikke et direkte forbud.

Ifølge Skogesal bidrar dette til at for mange av disse sakene ender i røykerens favør. 

- Det mange legger til grunn er at røyking i eget hjem tilhører den private sfære, og at det derfor er utenfor det sameier og borettslag har anledning til å forby. Hittil har mange også ansett dette for å gjelde på balkonger og terrasser, selv om disse altså hovedsakelig er å anse som en del av det utvendige fellesarealet. Det er nok mange som har blandet sammen kortene, og henvist til tobakkskadeloven, forklarer Skogesal.

- Denne kan ikke brukes for å begrense røyking i private hjem, bortsett fra som rent normgivende for barns rett til et røykfritt miljø. Men, borettslag og sameier reguleres også av andre lover, i hovedsak borettslagsloven og eierseksjonsloven, sier rådgiveren i NAAF.

Dersom balkongene er fellesareal, har man anledning til å innføre regler som forbyr røyking på disse, men styret vil uansett ha anledning til å følge opp enkelttilfeller hvor tobakksbruk er til reell sjenanse for øvrige beboere.

Begge de nevnte lovene har nemlig bestemmelser som sier at ingen beboer skal bruke hverken boligen eller fellesarealene slik at de på urimelig eller unødvendig vis er til skade eller ulempe for andre beboere.

Privatliv eller helse?

Utfordringen er at det selvsagt må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Her er det den generelle «tålegrensen» i et borettslag eller sameie som må være utgangspunktet, ikke de individuelle vurderingene til hver enkelt beboer.

- Her er det viktig at styret gjør en riktig vurdering. Bygningene er gjerne konstruert på en måte som gjør at for eksempel sigarettrøyk, matos og lignende lett siver inn på naboens areal, eller ut i fellesarealene, og beboere må nok faktisk tåle at det for eksempel kan merkes tobakkslukt i oppgangen, forklarer Skogesal.

- Det finnes helt klart tilfeller hvor sjenansen blir overdrevet, men dersom tobakksrøyken er en reell sjenanse for andre, så er dette noe styret både kan, og skal, angripe som brudd på både lovverk og eventuelle ordensregler, sier han.

Han viser til følgende uttalelse fra forarbeidene til borettslagsloven, Ot.prp.nr.30 (2002-2003): «Regelen fangar opp slikt som plagsam støy eller lukt, tilgrising av oppgangar og uforsiktig omgang med eld eller vatn.»

- Plagsom lukt er altså et eksempel på sjenanse som i ytterste konsekvens kan angripes av loven.  Med tanke på de holdningsendringer man har sett rundt tobakk de siste årene, samt at tobakksrøyk faktisk inneholder helseskadelig elementer, er det utvilsomt slik at tobakksrøyk dekkes av denne definisjonen. Det avgjørende i forhold til lovverket er heller ikke hvor selve røykingen foregår, men hvorvidt den medfører et reelt ubehag for øvrige beboere.

- Når styret får seg forelagt slike saker er det viktig at de ikke vegrer seg fra å ta riktig avgjørelse. Det kan nok være tøft å skulle begrense noens handlinger på en slik måte, men det er ikke lenger urimelig at en beboer ikke får røyke på balkongen, eller får begrenset mulig til dette, når dette har både sjenerende og helsemessige konsekvenser for andre beboere.