Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Du kan hjelpe barna på Geilomo barnesykehus

Allergi mot MI

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Det har vært mye fokus på konserveringsmiddelet MI den senere tid. Her får du svar på en del spørsmål om dette stoffet.

Hva er MI?

Methylisothiazolinone, også kalt MI, er et konserveringsmiddel som tilsettes produkter som inneholder vann, for å stoppe fremvekst av mikroorganismer. MI hindrer produktet i å råtne og blir gammelt, rett og slett. Dessverre har MI også vist seg å ha en del uønskede allergene egenskaper.

I hvilke produkter finner man MI?

MI finnes typisk i kosmetikk, hygieneprodukter og andre kroppspleieprodukter. I slike produkter skal innholdsstoffene deklareres på forpakningen.

MI kan også finnes i for eksempel håndoppvaskmiddel, flytende rengjøringsprodukter, samt flytende byggprodukter som maling, lim etc. I disse produktene skal det også deklareres. 

Er det en økning i antall tilfeller av MI-allergi?

Det går en viss tid fra man tar i bruk et allergifremkallende stoff som MI til man begynner å se reaksjoner. Det er derfor EU nå har påbegynt sitt arbeid med å regulere bruken.

De tilfeller vi ser fra Europa nå, og spesielt i vårt naboland Danmark, er ikke urimelig å anta at er representative for Norge. Vi merker naturligvis også at flere står fram med sin MI-allergi nå som det er satt mer søkelys på det.

Faktiske forekomsttall er vanskelig å sette ennå, men ren empiri tilsier at dette er et økende fenomen.

Det er også viktig å merke seg at enkelte arbeidsmiljøer er mer utsatte, for eksempel frisør- og maleryrket. Bruk beskyttelsesutstyr og ha respekt for de stoffene du jobber med.

Hvilke symptomer kan man få?

Vanlige reaksjoner er som ved kontaktallergi; eksemlignende, rød hud, hevelser, blemmer, irritasjon, kløe, sprukken, væskende hud. I ekstreme tilfeller også blødende sår.

Hvordan kan man unngå MI?

Om du bruker produkter anbefalt av NAAF, eller av andre nordiske allergiforbund, er produktene uten tilsatt MI.

I tillfellet hygiene- og kroppspleieprodukter, er produsentene som nevnt forpliktet å merke på forpakningen at stoffet inngår, og de må holde seg til navnet Methylisothiazolinone.

Hva gjelder andre produkter, kan det imidlertid være en utfordring å unngå stoffet, da MI kan oppgis med en rekke andre navn. NAAF mener den situasjonen er en uting fordi det vanskeliggjør prosessen med at forbrukerne skal kunne gjøre informerte kjøp.

Ansvaret blir ført over til forbrukeren som selv må gå aktivt til verks for sjekke om MI inngår i produkter man ønsker å bruke, forutsatt at man kan gjenkjenne navnet. Dette er en urimelig og forferdelig knotete prosess og NAAF mener myndighetene, og EU, må arbeide for å få deklarert innholdet ved lov.

En produsent plikter å oppgi hvorvidt produkter inneholder MI om du kontakter dem. (Miljøinformasjonsloven.)

Er merkingen tilfredsstillende?

NAAF mener nei, det er den ikke.

Myndighetene bør som nevnt jobbe sterkt for å få til fulldeklarering av innholdsstoffer på alle produkter. I dag har mange produkttyper et sterkt produktvern for å holde på produsentenes hemmeligheter og begrense konkurranse.

Det er i dag også store problemer for hudallergiklinikkene å utrede hva pasientene faktisk har reagert på når de dukker opp med kontaktallergi. Legene får ikke vite hva produktene inneholder og pasientene må derfor ofte gjennom utredning med ganske mange stoffer for å finne ut hva de faktisk reagerer på.

Hvorfor har egentlig dette produktet kommet inn i kosmetikk, kremer, maling og såper. Det var ikke der før?

Som nevnt innledningsvis er konserveringsmidler tilsatt for å forhindre oppvekst av mikroorganismer. MI er bare ett eksempel på et konserveringsmiddel som har blitt tatt i bruk i senere tid for å erstatte andre konserveringsmidler det av forskjellige årsaker er blitt mindre aktuelt å benytte.

Konserveringsmidler er kort fortalt alle giftstoffene som skal hindre gryende liv i kremen, og kan således selvsagt også være skadelige for oss mennesker i store mengder. Det er på sett og vis snakk om å velge riktigst mellom flere onder.

MI og andre beslektede stoffer ble tatt inn for delvis å erstatte stoffgruppen med parabener, da tidlige forsøk indikerte at disse kunne ha en hormonhermende effekt. Svært mye forskning har vært satt inn for å utrede denne effekten og det ser ut til at de to minste parabenene (ethyl- og methylparaben) likevel har livets rett i produkter. Sett fra NAAFs ståsted er de svært lite allergene og konserverer godt.

Bør MI forbys?

Både og. Et rent forbud er kanskje ikke nødvendigvis hele løsningen. Stoffet bør likevel reguleres ned på et nivå som beskytter langt flere, og det bør brukes smartere av industrien slik at produktene ikke utsetter forbrukerne for unødvendig fare.

Tar man ut eller forbyr MI, må man også erstatte det med noe annet, for når man faser noe ut eller begrenser bruken så bortfaller hensikten og virkningen. Kommer det noe nytt, vet vi sannsynligvis veldig lite om langtidseffektene av det nye stoffet.

Det er likevel ingen tvil om at det vil være fordelaktig om man på sikt klarer å fase MI ut av mange kroppspleieprodukter. 

OG: Kanskje det er på tide å begynne å tenke gjennom forbruket, og på sikt også redusere den totale belastningen man utsetter seg for?