Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Du kan hjelpe barna på Geilomo barnesykehus

Kort om overfølsomhet

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Nyttig å vite om overfølsomhet.

Hva er overfølsomhet?

Ved allergi kommer reaksjonen ofte raskt og den kan være voldsom – og i sjeldne tilfeller livstruende. Overfølsomhetsreaksjonene har ofte mer preg av ubehag og er ikke livstruende. Der allergi er utløst av allergener (proteiner) er ikke det nødvendigvis tilfelle ved overfølsomhetsreaksjoner. Da kan det være snakk om stoffer fra forurensning, i klær, mat, kosmetikk, parfyme og annet som utløser en reaksjon. Immunoglobulinproduksjonen (IgE) vil ikke øke.

Hvis vi puster inn iskald luft, sterke rengjøringsmidler eller mye røyk reagerer vi ofte med ubehag i luftveiene, hoste og lignende da slimhinnen i luftveiene reagerer på den tøffe kosten med å forsvare seg og å si i fra. Noen har imidlertid alt for ømfintlige slimhinner som reagerer også på små mengder av stoffer de fleste av oss tåler. Det kalles overfølsomhetssreaksjoner og vil si voldsomme reaksjoner på nesten ingenting. Reaksjonen er ikke allergisk. Det skjer ingen bindinger mellom antigener og antistoffer som ved en allergireaksjon og det frigjøres heller ikke histamin. Derfor vil ikke allergimedisiner ha effekt da disses funksjon er å blokkere virkningen av histaminet.

Overfølsomhetsreaksjoner utløses av såkalte irritanter, så som: Tobakksrøyk, partikler og støv fra en rekke ulike produkter så som mel,  papir osv, parfyme og sterke godlukter, blomsterduft, røyk fra bål, eksos og forurensning, kald luft, lakk-, lim- og malingslukt, løsemidler, melstøv, ovns- og peisrøyk, stearin- og stekeos – listen kan gjøres svært lang.

Nesten alle som plages av allergi eller overfølsomhet har møtt på sårende mangel på forståelse og problemer på grunn av mangelfull kunnskap både hos helsepersonell og blant folk flest. Overfølsomhet er ikke et høyt prioritert forskningsfelt men mye ny forskning blir likevel publisert årlig – mer enn enkeltpersoner kan ha oversikt over. Kvaliteten på det som publiseres kan være varierende og funn ikke alltid mulig å sammenligne eller konkludere ut i fra innenfor dette mangfoldige og kompliserte feltet. Mange spørsmål står ubesvart i diskusjonen om samspillet mellom arv og miljø.  Det dukker også stadig opp nyskapte miljøkomponenter som gjør slik forskning vanskelig og ressurskrevende.

Innen medisinen brukes betegnelser som ekte allergi, riktignok i anførselstegn, versus intoleranse eller overfølsomhetsreaksjoner. For den som sliter med slike reaksjoner, oppleves det ekte nok og tidvis svært frustrerende og sosialt stigmatiserende. 

Psykologiske faktorer er til stede ved alle typer sykdom. Forskning på matallergi og matintoleranse ved Haukeland sykehus tyder imidlertid på at psykologiske faktorer kan være mindre viktige for årsakene til sykdom enn man tidligere har antatt.

Gode råd ved overfølsomhet

Overfølsomhetsreaksjoner er ikke allergiske – det vil si at det ikke settes i gang en allergisk reaksjon. Dermed er det heller ikke virksomt å medisinere mot denne typen sykdomsplager. Allergimedisinene skal dempe virkningen av histaminet som frigjøres ved allergiske reaksjoner og som er så plagsomme for den som har en allergisykdom. De har imidlertid ingen virkning på overfølsomhetsreaksjoner. Det eneste som nytter er å unngå det man reagere overfølsomt på. Da handler det mye  om å ta hensyn og tilrettelegging i arbeidslivet.

 

kilder: Lommelegen.no, Allergiviten.no, www.naaf.no