Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Valle Marina

Hvordan utredes matallergi?

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

En god utredning er viktig ved mistanke om matallergi eller annen overfølsomhet. Dette for å vite hvilke forhåndsregler man må ta og hvilken behandling tilstand krever. Ikke minst er det viktig å få utelukket andre underliggende årsaker til symptomene. Å kutte ut store matvaregrupper fra kostholdet uten grunn, eller av feil grunn, kan få store konsekvenser med mindre man vet hva man gjør.  

En diagnose stilles ved å se samlet på sykehistorie, symptomer og kliniske tester.

En mistanke om matallergi eller intoleranse bør alltid starte med symptomer. Kroppen vår sier ifra når noe er galt. Den er fantastisk på den måten. Har du ikke symptomer, har du heller ikke allergi. 

Symptomer ved allergi

Symptomer ved matoverfølsomhet kan variere fra person til person og oppstå fra flere organsystemer i kroppen. De vanligste symptomene ved matallergi er kløe i munn og svelg, rennende øye og nese, eksem og symptomer fra mage og tarm. Det kan forkomme langt mer alvorlige symptomer, men det er sjeldnere. Les mer om anafylaksi her >>

Skriv kostdagbok og noter symptomer

Opplever du symptomer ved inntak av enkelte matvarer kan det være lurt å skrive en kostdagbok, spesielt hvis du er i tvil om hvilke matvarer det gjelder. Noter alt du spiser og drikker, samt tidspunkt for inntak. Noter også når du får symptomer, samt hvilke symptomer som oppstår. Gjør dette et par uker, avhengig av hvor hyppig du opplever symptomene.

En kostdagbok vil kunne hjelpe legen med utredning og trekke paralleller mellom hva du har spist og hva som utløser symptomer. 

Kontakt lege

Ta med deg kostdagboken og gå til fastlegen. Sykehistorien din er viktig når legen starter utredningen.

Blodprøver: Ved mistanke om allergi måles totalt og spesifikt IgE (allergiantistoff) i blodet. Dette kan måles på de hyppigst forekommende allergiene. Nivået av IgE kan styrke eller svekke mistanken om allergi, men er ikke nok til å fastsette en diagnose alene, eller hvor alvorlig en eventuell allergi er.

Det er altså fullt mulig å ha forhøyede nivåer av IgE i blodet uten at det betyr at du har allergi. Barn med atopisk sykdom (spesielt atopisk eksem) har ofte svært høye IgE-verdier uten at det nødvendigvis betyr at de får en allergisk reaksjon ved kontakt med allergenet som slår ut på testen. Kryssensibilisering kan også medføre forhøyede IgE-verdier for enkelte matvarer, uten at det foreligger en reell allergi. For eksempel kan man få utslag på nøtter hvis man har pollenallergi mot bjørk, uten at det betyr at man har en klinisk allergi mot nøtter.

Det kan også foreligge falske negative svar. Det betyr at du kan ha allergi, selv om det ikke vises på blodprøven. En negativ test kan også bety at du ikke har blitt testet for det allergenet du faktisk er allergisk mot. 

Mange leger er utydelig i formuleringen sin når de gir tilbakemeldinger på resultatene. Får du utslag på blodprøver bør du i mange tilfeller utredes videre, før det settes en diagnose. Spesielt hvis symptomene ikke er veldig tydelige.

Henvisning til spesialist

Hudleger utfører prikktest. 

Prikktest: Ved prikktest påføres en liten mengde proteiner fra den mistenkte matvaren like under huden. Testen påviser IgE-antistoffer i huden, på lik linje med overnevnte blodprøve, men her kan det ofte tests mot flere matvarer. Prøvesvarene her kan også styrke eller svekke mistanken om allergisk sykdom, men er heller ikke nok alene til å sette en diagnose.

For å utelukke annen bakenforliggende sykdom kan det også i noen tilfeller være aktuelt med henvisning til spesialist i barnesykdommer, hudsykdommer, øre-nese-hals eller indremedisin. 

Laboratorieundersøkelser påviser altså senisibillisering, ikke allergi. I en god del tilfeller må derfor diagnosen bekreftes med kostforsøk av den akltuelle matvaren. 

Henvisning til sykehus

Kostforsøk er den sikreste diagnostiske metoden for å påvise allergi. Det gjennomføres enten i form av kostprovokasjon eller eliminasjon og reintroduksjon av de mistenkte matvarene.

Kostprovokasjon: Dette er gullstandarden for å stadfeste eller avkrefte om det foreligger en allergi. Kostprovokasjon betyr at man under kontrollerte forhold, utsettes for det allergenet man mistenker allergi mot. Dette kan gjøres ved at man inntar små mengder av allergenet oralt, og/eller at man utsettes for allergenet enten ved hudkontakt eller innånding av støv/partikler fra mistenkt matvare. Dette gjøres av kyndig helsepersonell ved sykehus. Det er også viktig å gjennomgå en provokasjon for å stadfeste hvor allergisk man er, samt hvilke forhåndsregler man bør ta.

Tidligere har kostprovokasjon i størst grad blitt tilbudt barn. I dag tilbyr de Regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet som ligger i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo også kostprovokasjon til voksne med komplisert eller alvorlig allergi.

Les historien om Tobias og hvordan kostprovokasjon endret livet hans >>

Eliminasjon og reintroduksjon: I samarbeid med lege eller klinisk ernæringsfysiolog kan det være aktuelt å innføre en eliminasjonsdiett i 3-4 uker, der mistenkte matvarer fjernes fra kostholdet. Dersom symptomene reduseres eller forsvinner helt i perioden med eliminasjonsdiett, gjeninnføres én og én matvare for å se om det utløser reaksjoner. Å gjøre dette er avgjørende for å unngå unødvendige kostrestriksjoner og sikre at man ikke trenger å leve mer restriktivt enn man absolutt må.

Hvis plagene fortsatt er til stede tross eliminasjonsdiett, er det overveiende sannsynlig at det er noe annet enn de eliminerte matvarene som er årsaken til plagene.

Ved eliminering av matvarer fra kostholdet er det svært viktig å sikre tilstrekkelige næringsstoffer fra andre kilder.

Flere sykehus bruker nå også komponentanalyser. Til forskjell fra blodprøvene som tas hos fastlegen som gir indikasjon på om man reagerer på ett eller flere av proteinene i en matvare, vil en komponentanalyse fortelle hvilken proteingruppe allergenet man reagerer på kommer fra. Dette kan gi informasjon om hvorvidt det er sannsynlig at det foreligger en allergi eller om den positive testen for eksempel skyldes kryssallergi. Hvilke allergener man reagerer på kan også fortelle noe om sannsynligheten for toleranseutvikling ved enkelte matvareallergier.

Manglende utredning kan gi konsekvenser

Det er altså viktig å få gjennomført en god utredning, ofte inkludert kostforsøk med mistanke om allergi. Å ekskludere matvarer fra kostholdet uten grunn kan gi store konsekvenser, spesielt for barn. Barn er i vekst og trenger den energien og de næringsstoffene de kan få for å utvikle seg normalt. I tillegg kan kostrestriksjoner være sosialt hemmende. Det er små barn som rammes hyppigst av allergi, men mange vokser det også av seg, og det er derfor viktig å teste barnet jevnlig. Det er også viktig å lytte til råd som blir gitt av kyndig helsepersonell, for å sikre at man får i seg de næringsstoffene man trenger, hvis en matvare først må utelukkes fra kostholdet.

Les mer om erstatning av allergener i kostholdet her>>   

Utredning av intoleranser

Per i dag har vi ingen gode kliniske tester for å påvise ikke-allergisk matoverfølsomhet (intoleranser), med unntak av laktoseintoleranse og cøliaki. Men, også mistanker om intoleranser starter med symptomer, på lik linje med allergi. Symptomene kan likne de som oppstår ved allergi, men kommer som regel fra mage-tarm regionen, oppstår gjerne senere og er mindre alvorlig.

Selv om ikke-allergisk matoverfølsomhet ofte ikke kan påvises ved hjelp av kliniske tester, er det likevel viktig å få utelukket at det ikke foreligger allergi eller annen underliggende sykdom som gir opphav til symptomene. Søk derfor også her hjelp hos lege til å få tatt en grundig utredning.

Ved intoleranser er det eliminasjon og reintroduksjon (som beskrevet over) av matvarer i kostholdet som er den sikreste diagnostiske metoden.

Vær oppmerksom på at det i dag tilbys alternativ testing av matintoleranser og andre overfølsomhetsreaksjoner ved enkelte klinikker. Dette gjøres ved å måle nivået av IgG-antistoffer i blodet, et annet type antistoff med lengre halveringstid. I laboratorietester vil IgG slå ut på mye av det vi ofte er i kontakt med, og gir per i dag veldig usikre resultat. Disse testene bør derfor ikke brukes til diagnostisering.

Ved ikke-allergisk overfølsomhet er det ofte mengden av matveren som inntas som er avgjørende. Mange tåler litt, men ikke mye. Behandlig skiller seg derfor fra allergi, ved at man må finne sitt toleransenivå. 

Les mer om matallergi og ikke-allergisk overfølsomhet her >>