Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Fakta om pollenallergi

Laktoseintoleranse

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Laktose er et annet navn for melkesukker, altså karbohydrater som fins i melk fra pattedyr. Laktoseintoleranse betyr at du har nedsatt evne til å fordøye laktose, og mat og drikke som inneholder laktose vil dermed kunne gi ubehag.

Laktose finnes i kumelk og melk fra andre pattedyr. Også morsmelk inneholder laktose, noe som bidrar til at melka smaker søtt og at biotilgjengeligheten av mineraler og sporstoffer i melka blir høy. Nesten alle spedbarn og småbarn tåler godt laktose.

Last ned denne siden i pdf-versjon her >>

Hva er laktose? 

Laktose er et disakkarid som består av to sukkerenheter, glukose og galaktose. For at melkesukkeret skal bli tatt opp fra tarmen og over i blodet må det først spaltes ned til sine enkelte sukkerenheter. Denne spaltingen skjer ved hjelp av enzymet laktase, som sitter ytterst på tarmtottene.

Hos individer med laktoseintoleranse er nivået av laktase så lavt at kun en liten del av laktosen tas opp fra tynntarmen. Ufordøyd laktose vil da passere videre til tykktarmen, der en del vil fermenteres av bakteriefloraen.

Når bakteriene ”spiser” laktose dannes det gass, og det er dette som er årsaken til at personer med laktoseintoleranse kan få luftsmerter når de inntar mye laktose.

Hvilke symptomer gir laktoseintoleranse? 

I tillegg til gassproduksjon, kan ufordøyd laktose, samt restprodukter fra bakteriell fermentering, trekker med seg væske ut i tarmen. Dette kan føre til løs avføring.

Kvalme og oppkast forekommer også, men er mer sjeldne symptomer ved laktoseintoleranse.

På mange måter kan vi si at et høyt inntak av melkesukker for en med laktoseintoleranse er som et høyt fiberinntak for andre. I begge tilfeller snakker vi om ikke-fordøybare karbohydrater som passerer videre til tykktarm og bidrar til gassdannelse og løs avføring når inntaket blir for høyt.

Laktose er altså ikke farlig, og behøver ikke unngås på samme måte som melkeprotein ved en melkeallergi, men mengdene må modereres.

Det finnes ulike typer laktoseintoleranse

Det finnes tre typer laktoseintoleranse.

Ved Primær laktoseintoleranse fødes barnet med normal laktaseaktivitet i tarm, men ettersom barnet blir større synker enzymaktiviteten gradvis inntil nivået blir så lavt til at melkesukkeret ikke lenger absorberes skikkelig. Man får da symptomer på laktoseintoleranse.

Symptomene inntreffer vanligvis 3-4 år etter avsluttet amming. Europeere med laktoseintoleranse kan ha en noe senere symptomdebut.

Årsaken til primær laktoseintoleranse er genetisk, og tilstanden er svært utbredt i store deler av verden. Faktisk anslår man at rundt 70 % av verdens befolkning har primær laktoseintoleranse.

Blant nordmenn er forekomsten lav (2-3 %), men personer med genetisk opphav fra Asia, Afrika og Sør-Europa har betydelig høyere forekomst. Laktoseintoleranse er også mer utbredt i den samiske befolkningen, og hos finnene.

Man kan også få en midlertidig redusert toleranse for melkesukker dersom tarmvevet av en eller annen grunn er blitt skadet, for eksempel på grunn av uoppdaget cøliaki eller akutt/kronisk tarmbetennelse. Dette kalles sekundær laktoseintoleranse.

Behandlingen innebærer å redusere inntaket av laktose i en periode inntil tarmveggen igjen er tilfrisknet. Hos nyoppdagede cøliakere gjelder dette normalt 4-6 uker etter oppstart av glutenfri kost. Etter dette trappes gradvis laktoseinntaket opp inntil normalt nivå.

Genetisk laktoseintoleranse er en tredje og svært sjelden form for laktoseintoleranse. Den innebærer fullstendig mangel av laktase fra fødselen av, slik man heller ikke tåler morsmelk. Denne varianten forekommer nesten ikke.

Hvordan diagnostiseres laktoseintoleranse? 

Det finnes flere veletablerte metoder for å diagnostisere laktoseintoleranse. En blodprøve (laktasegentest) kan fortelle om du er genetisk disponert for primær laktoseintoleranse. En positiv prøve innebærer at laktase-aktiviteten gradvis reduseres, og at man kan forvente mage-tarmsymptomer ved inntak av laktoserik mat når barnet blir større.

Laktasegentest sier kun noe om genetisk disposisjon, og ingenting om du har et redusert laktoseopptak av andre grunner, for eksempel pga sekundær laktoseintoleranse.

For å måle om laktoseopptaket faktisk er redusert, finnes det alternative metoder der man drikker en laktoserik løsning (laktosebelastning) på fastende mave, og deretter enten måler blodsukkerstigning eller måler hydrogen og metangass i utpust i etterkant av inntaket.

Man kommer imidlertid også langt med å observere egne symptomer/barnets symptomer ved inntak av melkeprodukter med eller uten laktose, for eksempel søtmelk kontra laktoseredusert melk, eller brunost kontra gulost. Dersom brunost og søtmelk gir magebesvær mens gulost og laktoseredusert/fri melk tåles godt er det grunn til å mistenke laktoseintoleranse.

Du må finne ditt toleransenivå

Å leve på laktoseredusert kost innebærer ikke behov for en fullstendig eliminasjon av melkesukker. De fleste med laktoseintoleranse får ikke symptomer før inntaket overstiger 12 gram laktose per dag. Dette tilsvarer 2 dl vanlig melk. Noen kan til og med innta en slik dose i ett og samme måltid så lenge laktosen inntas sammen med annen mat.

Har man fått påvist laktoseintoleranse er det derfor nyttig å kartlegge noe om hvilken dose du tåler. Det er også viktig å være klar over at toleranseterskelen kan variere fra dag til dag og mellom ulike individer.

Hvor mye laktose er det i ulike matvarer? 

I tabellen under finner du en oversikt over laktoseinnholdet i ulike matvarer. Flere av disse matvarene inneholder såpass lite laktose at de ikke vil medføre problemer for personer med laktoseintoleranse. Dette gjelder spesielt guloster, tubeost, vanlig smør/margarin, laktosereduserte og laktosefrie produkter.

Fete melkeprodukter som brukes i mindre mengder i mat, for eksempel litt creme fraiche eller rømme i en saus, tåles godt av de aller fleste. Det finnes også egne laktosereduserte og laktosefrie produkter i form av melk, fløte og yoghurt, der laktosen allerede er ferdig spaltet i produktet. Disse tolereres generelt godt.

Vanlig yoghurt inneholder omtrent like mye laktose som drikkemelk, men de syrnede produktene er likevel vist å gi betydelig mindre gassdannelse og magesmerter enn søtmelk. Trolig er noe av forklaringen at melkesyrebakterier som brukes for å syrne yoghurtene selv hjelper til med å spalte laktosen. Velg derfor gjerne syrnet melk fremfør søtmelk, og tilpass mengden.

Enkelte matvarer er så rike på laktose at de aller fleste vil få symptomer ved større inntak. Dette gjelder spesielt myseproduktene, som brunost og prim. Brunost til én brødskive inneholder nesten like mye melkesukker som 2 dl melk.

Vanlig søtmelk, og produkter der dette inngår som en hovedingrediens, vil også tåles dårlig av de fleste. Dette gjelder for eksempel grøter, melkebaserte desserter, iskrem og lys sjokolade.

Grøter og desserter kan selv lages av laktoseredusert melk eller andre melkefrie drikker (havre-, soya- eller risdrikk). Laktosefri is finnes i dag på markedet, men du kan også velge de melkefrie soya-, ris– og havreisene, eller saftis. Den mørke sjokoladen inneholder lite eller ikke noe melk, og vil derfor også tolereres bedre.

Ved enkelte anledninger ønsker man kanskje likevel å spise laktoserike matvarer, som bløtkake eller vaniljeis. For slike dager finnes det laktase-enzymer å få kjøpt på apotek. Disse kan tas sammen med måltidet, og bidrar til normal spaltning av laktosen i tarmen. Eksempler er ”Kerutab” og ”Lactrase”.

Eksempler på innhold av laktose i ulike matvarer (avvik kan forekomme): 

Matvarer                   Innhold av laktose per 100 gram (g) 
Hel-/lett/skummet melk (Tine, Q) 4,5-4,8 g

Laktoseredusert melk
(Inkl. smakssatt skolemelk, Litago lettere sjokolademelk fra Tine)

0,2 g
Laktosefri melk (Tine)  <0,1 g 
Geitemelk  4,4 g 
Yoghurt naturell eller smaksatt  4,5-6,5 g
Laktosefri yoghurt naturell, blåbær og vanilje  0 g
Kaffefløte (Tine) 4,3 g
Matfløte (Tine)  3,8 g 
kremfølte (Tine, Q) 2,9 g 
Laktosefri matfløte (Tine) <0,1 g 
Laktosefri kremfølte (Tine) <0,1 g 
Lettrømme (Tine) 3,6 g
Lettrømme (Q) 2,8 g
Seterrømme (Tine) 2,9 g
Laktosefri lettrømme (Tine)  <0,1 g 
Smør 0,6 g 
Laktosefri Biola syrnet lettmelk naturell og frukt og grønt  <0,1 g 
Biola frokostsmoothie laktosefri  <0,1 g 
Litago uten  <0,1 g 
Hard hvitost (Norvegia, Jarlsberg, Nøkkelost, Cheddar, Sveitser etc.) 0-0,5 g 
Muggost, myke oster (Camembert, Brie, Norzola) 0-0,1 g
Mozerella  0,7 g
Cottage cheese  1,5 g 
Smørbare oster (Kavli) 0-0,5 g
Brunost  37-39 g
Lettere brunost 46 g
Prim 44 g 
Iskrem  5,2 g 
Melkesjokolade 12 g 

 

Det er også viktig å huske at laktosen kun finnes i melkeprodukter og blandingsprodukter som er tilsatt melkeingredienser. Det er derfor ikke laktose i frukt, grønnsaker, bær, poteter, kjøtt, fisk, egg, kylling kornblandinger, de fleste brødtyper, pasta, ris, juicer, brus, saft, vin eller øl.

Produkter som inneholder melk som mindre ingrediens, for eksempel leverpostei, pølser, fiskekaker, kjeks og liknende gir sjelden symptomer ved laktoseintoleranse.

Kostholdsråd ved laktoseintoleranse

Flere undersøkelser har vist at personer med laktoseintoleranse har et lavere kalsiuminntak og økt forekomst av beinskjørhet i forhold til befolkningen for øvrig. Dette skyldes trolig at mange følger unødvendig strenge restriksjoner med hensyn til melkeprodukter.

Bruker man laktoseredusert eller laktosefri melk i stedet for vanlig melk, spiser gulost som normalt og bruker yoghurt i tilpassede mengder, er det ingen grunn til at man ikke kan få dekket kalsiumbehovet gjennom kosten, uten behov for ekstra tilskudd.

Vær oppmerksom på at plantebaserte erstatningsprodukter som ris-, havre-, soya- og mandeldrikk er tilsatt varierende mengder kalsium og jod, og er derfor ofte ikke fullverdig erstatnign for melk. 

Kilder: 

1) Tine laktosefri >>

2) Informasjon om laktoseinnhold fra Q-meieriene>>

3) Järvinen RMK, Loukaskorpi M and Uusitupa MIJ. Tolerance of symptomatic lactose malabsorbers to lactose in milk chocolate. European Journal of Clinical Nutrition (2003) 57, 701–705.

4) Lomer MCE, Parkes GC and Sanderson JD. Alimen Pharmacol Ther 2008; 27: 93-103