Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Fakta om pollenallergi

Allergivaksinasjon

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Allergivaksinering er et behandlingsalternativ ved langvarig og alvorlig allergi der man ikke har tilfredsstillende nytte av vanlig medikamentell behandling. Behandlingen kalles også hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi.

Behandlingen kalles også hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi, og prinsippet for behandlingen er å minske allergien ved å gi injeksjoner med det stoffet en er allergisk mot.

Kortisonsprøyter mot allergi er ikke det samme som allergivaksinasjon, og kortisonsprøyter skal bare benyttes i situasjoner der det er behov for rask behandling av alvorlig symptomer og der en ikke kommer i mål med annen behandling.

Allergivaksinasjon går ut på at små doser med ekstrakter av det allergenet man reagerer på, sprøytes inn under huden. Den første dosen er så lav at den hos de aller fleste ikke utløser en allergisk reaksjon. Gjennom ukentlige injeksjoner i 7 uker økes allergenmengden gradvis, inntil man når en maksimaldose. Denne dosen gis så hver 8. uke i 3 – 5 år. På denne måten kan man utvikle toleranse mot de allergenene som benyttes i behandlingen.

Allergivaksinering kan benyttes ved flere former for pollenallergi som bjørk og gress. Behandlingen kan også benyttes for å redusere risikoen for livstruende reaksjoner hos pasienter med alvorlig bie- eller vepseallergi. Studier har vist at allergivaksinasjon kan beskytte mot senere utvikling av astma, og gi bedre kontroll av allergisk astma. 

Tablettbasert gresspollenvaksinasjon Grazax er godkjent for behandling av voksne og barn fra fem år som har gresspollenallergi. Dette er en smeltetablett som inneholder allergenekstrakt av pollen fra timotei. 

Hvem kan få behandlingen?

Før allergivaksinasjon vurderes, skal vanlig allergibehandling med antihistaminer og lokale midler for øye og nesesymptomer være forsøkt. Hvis symptomene vedvarer på tross av riktig bruk av slike medikamenter, kan allergivaksinasjon være et godt alternativ.

Allergivaksinasjon anbefales ikke til barn under 5 år. Heller ikke til personer med dårlig kontrollert astma, alvorlige hjerte- og karsykdommer eller kreftsykdom. Behandlingen bør ikke starte under en graviditet.

Allergivaksinasjon skal ikke startes i pollensesongen og oppdoseringen skal være ferdig før pollensesongen starter. For eksempel bør oppdosering av bjørk skje i perioden juli–februar, av gress i perioden september–april, og for burot er perioden oktober–april.

Allergivaksinasjon forutsetter at allergi er påvist med positiv hudprikktest og/eller blodprøve. Lungefunksjonsvurdering skal også være gjort før behandlingen starter.

Utgifter til pollenvaksiner refunderes av folketrygden etter blåreseptforskriftene. For andre vaksiner må det søkes om individuell refusjon.

Ved tablettbasert allergivaksinasjon med Grazax tas én smeltetablett daglig i tre år, og behandlingen bør startes fire måneder før pollensesongen.

Grazax gir rett til refusjon ved moderat til alvorlig sesongavhengig gresspollenallergi i minst to år, og hvor annen behandling ikke gir tilstrekkelig kontroll med sykdommen eller gir bivirkninger. Refusjon forutsetter også at  pasienten ikke får injeksjon med andre allergenekstrakter. Refusjonsrett gjelder for barn fra fem år og oppover samt voksne.

Hvor utføres behandlingen?

Allergivaksinasjon utføres i hovedsak av spesialister innen lungemedisin, øre-nese-hals og barneleger med allergologisk spesialkompetanse.

Risiko for bivirkninger

Allergivaksinering er forbundet med en viss risiko for bivirkninger. Det dreier seg som oftest om lette symptomer som tett nese, kløe i øyne og svelg. I sjeldne tilfeller kan man oppleve alvorlige, eventuelt livstruende symptomer i form av pustebesvær eller allergisjokk.

Risikoen er størst umiddelbart etter injeksjon. Derfor skal behandlingen foregå ved spesialenheter der det finnes beredskap som kan håndtere eventuelle alvorlige reaksjoner og man skal ikke forlate behandlingsstedet før 30 minutter etter at siste dose er gitt. I løpet av det første døgnet etter en injeksjon vil man også kunne oppleve lokale reaksjoner som hevelser i huden og man bør unngå sterk fysisk aktivitet i 24 timer etter vaksinen er satt.

Det er viktig at man prater med legen om fordeler og ulemper ved å ta behandlingen, slik at man får den informasjonen man trenger før igangsetting.

Den vanligste bivirkningene ved tablettvaksinasjon i form av Grazax er lokale allergiske reaksjoner i munnen, stort sett milde til moderate.

Hvilken effekt gir behandlingen?

Det er dokumentert at allergivaksinasjon er en effektiv behandling som kan redusere allergisymptomer, bedre allergirelatert livskvalitet og redusere behovet for andre allergimedisiner. For de fleste vil effekten være varig. Noen få vil imidlertid ikke oppleve vesentlig bedring, og det er foreløpig ikke mulig på forhånd å plukke ut hvem som vil ha god nytte av behandlingen.

Allergivaksinasjon er i seg selv en relativt tidkrevende og kostbar behandlingsform. Risikoen for bivirkninger og det faktum at ikke alle vil oppleve bedring etter behandlingen, må overveies grundig før behandlingsformen velges.

Utvikling av nye og bedre former for immunterapi vil forhåpentligvis gi sikrere behandling og bedre resultater i fremtiden.

Fakta om allergivaksinasjon er utarbeidet i samråd med NAAFs legeråd