Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Valle Marina

Prikktest – enkelt og effektivt

No image
Tekst: Sissel Fantoft / Foto: Tore Fjeld Dato publisert: Sist oppdatert:
En prikktest er en enkel og rask allergitest som gjennomføres ved at ulike allergener prikkes ned i huden med en lansett. Hvis pasienten får en allergisk reaksjon vil huden bli rød og hovne opp.

Ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) på Oslo Universitetssykehus blir pasienter med komplekse allergidiagnoser testet og behandlet. Prikktesten er et viktig verktøy.

– Testen kan ikke alene påvise allergi, men benyttes sammen med blodprøver og pasientens sykehistorie til å bekrefte eller avkrefte allergi. I noen tilfeller må man utsettes for allergenet gjennom provokasjoner under kontrollerte forhold for å påvise allergi. Dette brukes særlig innen matallergi og medikamentallergi, forteller sykepleier og koordinator Ingvild Gaare-Olstad ved RAAO.

«Prikkes» på armene

En prikktest på voksne pasienter utføres ved at konsentrerte allergenekstrakter fra luftallergener og matallergener dryppes på armene.

– Deretter prikker vi allergenene ned i huden med en lansett for å se om vi får en reaksjon. Vi kan også gjennomføre en såkalt «prikk-i-prikk»-test, hvor vi bruker naturlige matvarer i stedet for standardiserte ekstrakter. Svakheten med det er at vi ikke har den samme kontrollen på konsentrasjonen av allergenene, og at vi ikke vet om vi får med alle de forskjellige typer allergener fra matvaren, sier hun.

Mange allergener

Det standardiserte luftpanelet består av allergenene husstøvmidd, muggsopp, bjørk, timotei, burot og hår fra hest, hund og katt. Matpanelet inneholder reke, torsk, soyabønne, mandel, hasselnøtt, peanøtt og hvetemel.

– Disse allergenene dekker det de aller fleste voksne reagerer på, eller ønsker avklaring på, men vi har andre ekstrakter vi benytter ved spesiell mistanke om andre allergier. Hos barn vil vi for eksempel ofte ha behov for å teste for egg og melk. Prikktesting for veps/bie og for medikamenter foregår etter egen protokoll, sier Gaare-Olstad.

Mer presise tester

Mer enn 40 prosent av befolkningen i Norge vil oppleve allergiske reaksjoner i løpet av livet. De fleste får milde symptomer, men mellom 10 og 20 prosent får mer alvorlige allergiplager. Allergi innebærer at kroppens immunforsvar reagerer på naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer, kalt allergener, og begynner å produsere antistoffet IgE. Når du så blir eksponert for allergenet, vil cellene i kroppen kunne frigi stoffer som gir den allergiske reaksjonen.

– Det er den reaksjonen vi fremkaller lokalt i huden ved en prikktest, og som viser seg i form av rødhet og hevelser i huden der det prikkes. Svakheten med prikktesten er at du kan få utslag på allergener du er sensibilisert for, men ikke har utviklet allergisk reaksjon mot, sier Gaare-Olstad.

Det er også vanlig at kryss-sensibilisering gir positiv test uten at det foreligger allergi. Du kan for eksempel være allergisk mot peanøtter og få utslag på soya, fordi proteinene fra naturens side ligner, uten at de er helt identiske.

De som jobber på RAAO opplever ofte at spesielt unge voksne som hele livet har holdt seg unna visse matvarer faktisk ikke er allergiske mot dem.

– Vi vet mer om allergi nå enn for 20 år siden, og har i tillegg bedre testmuligheter. Det er mange barn som etter hvert utvikler toleranse for mat de har vært allergiske for – de «vokser av seg» matallergier. Derfor kan det være nødvendig å gjenta prikktester, og sammen med blodprøver og pasientens eventuelle erfaringer med å ved uhell få i seg maten, vil vi vurdere om pasienten bør eksponeres for maten gjennom en kostprovokasjon, forklarer hun.

Prikktesten gir svar

Ole Henry Bøe har vært plaget av astma og allergier siden han var barn. Han har kommet til Raao for å få gjennomført en standardisert prikktest.

– Jeg fikk min første allergiske reaksjon i 6-7-årsalderen da vi fikk katt. Da fikk jeg typiske symptomer som rennende nese og kløende øyne. Senere utviklet jeg også astma og høysnue. I voksen alder begynte jeg også å reagere på mat, blant annet egg, forteller han.

Sykepleier Inger Johanne Furuberg drypper allergenekstraktene fra matpanelet på Bøes ene arm, og de fra luftpanelet på den andre, og prikker dem ned i huden. Etter 15 minutter er konklusjonen klar: Den ene armen er rød og full av små hevelser, mens den andre ikke har fått noen reaksjoner.

– I luftrekka har du fått reaksjoner på husstøvmidd, bjørk, timotei og husdyr (hest, hund, katt). Men du får ingen reaksjon i huden på noen av de matvarene vi har testet, forteller hun.

– Jeg har tatt prikktest kanskje fire ganger i mitt liv og det er mange år siden sist. Jeg syntes det var slitsomt med astmaen og allergiene da jeg var barn, men som voksen går det greit, sier Bøe.

Legger opp kostholdsplan

Ved Raao brukes alltid en positiv kontroll som referanse ved bedømmelse av resultat, og en negativ kontroll anvendes ved bedømmelse av uspesifikke reaksjoner.

 –Før en prikktest er det også viktig å unngå visse medikamenter, og vi sier generelt at for eksempel allergitabletter må unngås i 7 dager før prikktest. De som bruker nerve- eller sovetabletter, må konferere med legen sin om de kan gjennomføre testen. Armene skal ikke smøres med fuktighetskrem samme dag, da blir testen vanskelig å gjennomføre. Prikktest kan ikke tas på tatoveringer, som kanskje er en problemstilling vi møter oftere enn tidligere. Ved utbredt atopisk eksem, kan det også være vanskelig å gjennomføre, sier Gaare-Olstad.

Kombinert med blodprøver og pasientenes egne erfaringer kan prikktesten være en god indikator på hva man tåler eller ikke tåler.

– Man kan være allergisk mot fisk og tåle skalldyr, eller til og med være allergisk mot torsk og tåle laks. Det er viktig for pasientene å få ryddet opp i dette. Her på Raao har vi vår egen ernæringsfysiolog som er gull verdt – hun hjelper pasientene med å legge opp en kostholdsplan basert på resultatet av testene, sier Ingvild Gaare-Olstad.