Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Gresspollenallergi

Hvordan håndtere anafylaksi?

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:

Reaksjoner ved allergi kan utarte seg på utallige måter og variere fra person til person. Den mest alvorlige reaksjonen kalles anafylaktisk sjokk, også kalt allergisk sjokk. Anafylaksi kan være svært alvorlig og oppstår ofte raskt når det først kommer. Det er derfor viktig å vite hvordan du skal handle hvis ulykken først er ute.  

Først og fremst er det viktig å vite at anafylaksi er en sjelden reaksjon, sett i betraktning til hvor mange som har allergi. Det er svært viktig å ta allergiske reaksjoner på alvor, men samtidig passe på å ikke la frykten ta overhånd. Det viktigste du som allergiker eller pårørende kan gjøre, er å sette deg inn i hvordan du skal handle om ulykken først er ute.

Hva er anafylaktisk sjokk?

Anafylaktisk sjokk, også kalt allergisk sjokk, er den sterkeste allergireaksjonen man kan oppleve etter å ha blitt eksponert for noe man er allergisk mot og betegnes ofte som akutt og livstruende. Hele kroppen kan bli påvirket, vanligvis i løpet av noen få minutter, men reaksjonene kan også i sjeldne tilfeller komme senere.

De fleste organsystemer kan rammes av den allergiske reaksjonen, men det er særlig påvirkning på blodomløp og luftveier som er skyld i den livstruende situasjonen. Hevelser i slimhinnene fører til at det blir trangt i luftveiene. Svingende blodomløp (blodtrykksfall) og trange luftveier kan føre til pustevansker og kvelningsfornemmelse og man kan gå i sjokk.

Symptomer ved anafylaktisk sjokk

Innledende symptomer kan være matthet og svimmelhet. Eventuelt kriblende følelse i kroppen. Kløe, særlig i ansikt, munn, svelg og hodebunn, rødme eller blekhet, kvalme og magesmerter kan forekomme. Også følelse av trykk over brystet, hevelser i munn og hals, elveblest og hjertebank kan oppstå.

Alvorlige anafylaktiske symptomer kjennetegnes ved tung pust eller pustebesvær, hoste, sirkulasjonspåvirkning med blek, klam hud, blodtrykksfall og økt puls. Etter hvert kan man bli bevisstløs og i noen tilfeller få kramper. 

Hva gjør du når ulykken først er ute?

1. Sett adrenalin 

Tidlig behandling er avgjørende. En adrenalinpenn er en allergikers beste livsforsikring. Personer som har hatt anafylaktiske episoder tidligere, eller har høy risiko for å få det på grunn av alvorlig allergi, er ofte utstyrt med adrenalinpenn. Å sette adrenalin er alltid første bud, også før du ringer etter hjelp. Adrenalin gir best effekt når det gis i løpet av de første minuttene av en alvorlig allergisk reaksjon, og det gir hurtig effekt på de farligste symptomene.

Sett alltid adrenalin en gang for mye, enn en gang for lite, hvis du er i tvil!

Det finnes to typer adrenalinpenn på markedet, Jext og EpiPen. Pennene ser litt forskjellige ut, men brukes på samme måte. 

Bruksanvisning for bruk av Jext finner du her>>

Bruksanvisning og instruksjonsvideo for bruk av EpiPen finner du her >>

2. Ring 113

Ring 113 og si anafylaksi. Er det første gang vedkommende opplever anafylaksi kan det være vanskelig å forstå hva som skjer. Forklar da symptomene. Opplys også om du har satt adrenalin eller ikke.

Når det er ringt etter ambulanse er det lurt at en går for å møte ambulansepersonellet, hvis det er mulig. Hvis personellet må lete etter vedkommende kan dyrebar tid gå tapt. 

3. Sikre luftveier 

Ved pustebesvær la vedkommende sitte godt med hevet overkropp.

Ved bevisstløshet, legg personen i stabilt sideleie for å sikre pusten best mulig og følg godt med. Slutter vedkommende å puste, må det startes livreddende hjerte-lungeredning øyeblikkelig, med 30 brystkompresjoner og to munn-til-munn innblåsninger. Fortsett til ambulansepersonellet kommer og kan ta over. 

4. Fjern utløsende faktorer  

Har vedkommende en kjent allergi, eller det er noe i umiddelbar nærhet som du mistenker er den utløsende faktoren, fjern det, slik at du sikrer at vedkommende ikke er/kommer i kontakt med det på nytt. 

Hvem kan få anafylaktisk sjokk?

Personer som tidligere har opplevd anafylaktisk sjokk, er mest utsatt for å få det på nytt. Personer med kjent, alvorlig allergi er disponert. De hyppigste årsakene er insektsstikk, medikamenter, allergi mot dyr og matallergi.

Hvem får adrenalinpenn?

Det er legen som forskriver adrenalinpenner og bestemmer om behovet er til stede eller ikke. Dette gjør han på bakgrunn av diagnose, sykdomshistorie og eventuelle tidligere episoder med anafylaksi.

Hvilke tiltak kan du gjøre for å unngå anafylaksi?

  • Har du opplevd et anafylaktisk anfall, bør du informere dine nærmeste venner og familie, samt eventuelt kollegaer om symptomene og hva som kan være den utløsende faktoren, slik at de kan hjelpe deg dersom det skulle skje på nytt.
  • Er det barn som er rammet er det viktig å sikre at også personellet ved barnehage og skole er kjent med risikoen og hva som er den utløsende faktoren. Dette gjør at de kan forebygge nye episoder, samt vite hvordan de skal handle hvis en situasjon oppstår. Dette kan helsesøster og skolehelsetjenesten bistå med. 
    Se anbefaling for håndtering av nøtteallergi i barnehage og skole, fra helsedirektoratet >>
  • Dersom du har hatt en anafylaktisk reaksjon, skal du henvises til en allergispesialist, og du bør alltid bære med deg en ferdigfylt sprøyte med adrenalin. Sjekk utløpsdatoen på sprøyten og skaff deg ny hvis utløpsdatoen nærmer seg.
  • Har du matvareallergi er det viktig å sjekke ingrediensene i alt du inntar (inkludert medisiner), siden små mengder kan føre til alvorlige, allergiske reaksjoner. Det skjer også at produsenter endrer innholdet i en matvare uten at matvaren får ny emballasje. 

Ved å ta disse forhåndsreglene og spre denne kunnskapen kan vi sammen forebygge at det oppstår alvorlige, allergiske reaksjoner i fremtiden.