Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Gode råd ved høy luftforurensning LES MER

11 hyppig stilte spørsmål om barn og astma

No image
bag Dato publisert: Sist oppdatert:
Mange spørsmål om barn og astma går igjen på vår rådgivningstelefon. Under finner du noen av de mest vanlige spørsmålene om barn og astma.

- Hva er astma?

Astma er en kronisk sykdom i luftveiene som fører til tung pust. Den bronkiale overømfintlighet (hyperreaktiviteten) som skyldes en kronisk inflammasjon eller betennelse i luftveienes slimhinner, er årsaken til det sykdomsbildet vi kaller astma.

Denne overømfintligheten er til dels arvelig betinget, men vi regner at en rekke utløsende faktorer er medvirkende til å utvikle astmasykdommen. Slike miljøfaktorer kan være virusinfeksjoner (spesielt RS-virus), allergi, fuktskader i boligen og røyking.

Hos astmatikere er det en rekke miljøfaktorer som forsterker og utløser symptomer som virusinfeksjoner, røyking, klimatiske faktorer, kulde, kraftige fysiske anstrengelser og allergener.

Ved astma skjer flere ting: Krampe i muskulaturen rundt luftveiene, hevelse i slimhinnene som gjør luftveiene trangere og opphopning av seigt slim. Disse tingene er reversible, slik at gode og dårlige perioder kan avløse hverandre.

- Vil barnet mitt vokse astmaen av seg?

Den infeksjonsutløste astmaen i spedbarns- og småbarnsalderen har en god prognose, dvs. de fleste er betydelig bedret eller friske i 4-5 årsalderen. Noe annerledes er det med barna som starter opp med astma senere. Her er det ofte allergiske komponenter med i sykdomsbildet.

Jo lettere barnet er plaget, desto større sjanse er det for at astmaplagene er borte eller har blitt betraktelig bedre når puberteten er passert.

Vi regner at 30-50% har vokst av seg astmaplagene på denne tiden. Hvis de ytre forhold er uheldige, er det noen som får astmaen tilbake i voksen alder.

- Er det forskjell på allergisk astma og astma uten allergi?

En ren allergisk astma er sjelden. Er det en allergi som har løst ut den bronkiale hyperreaktiviteten, blir denne i tillegg også såkalt uspesifikk, dvs. astmatikeren blir dårlig av andre ting som kulde, kraftig fysisk aktivitet, andres røyking, også virusinfeksjoner.

Noen barn har bare astmasymptomer i pollensesongen eller i kontakt med pelsdyr, som oftest katt.

Ikke-allergisk astma er klart vanligst hos spedbarn og småbarn som får symptomer i forbindelse med infeksjoner og voksne som får astma senere i livet.

- Hvem skal vi henvende oss til når vi har mistanke om at barnet har fått astma?

Helt klart først til fastlegen. Har hun interesse for og erfaring med barneastma, vil hun sikkert komme langt på veg både når det gjelder diagnose og behandling. Svært ofte blir det likevel henvist videre til barnelege for videre vurderinger med testing, lungefunksjonsmålinger osv. Dette kan være barneleger som arbeider på sykehus eller i privat praksis.

Du kan også henvende deg til helsestasjonen med spørmål om råd hvis du er utolig for at barnet ditt kan ha astma.

- Er det vanskelig å stille diagnosen astma?

Særlig i spedbarns- og småbarnsalderen kan det være vanskelig. Men det er viktig å få barnet til legen når barnet er virkelig sykt. Lytte- eller auskultasjonsfunnene er ganske karakteristiske.

Når et lite barn har vært astmatisk i forbindelse med en infeksjon mer enn to, ganger, pleier man gjerne å si at” nå er astmadiagnosen” stilt.

Når barna blir større, støtter legen seg fortsatt til de kliniske funnene, men også til spirometrimålinger. Reversibilitet er viktig for diagnosen, dvs. at spirometrimålingene viser normalisering etter at pasienten har fått inhalere beta2-agonist som f. eks. Ventolin.

- Er det farlig å gi barnet kortison (steroider)?

Kortison til inhalasjon har vært i bruk i Norge siden 1972 og ble et dramatisk vendepunkt i astmabehandlingen, både for voksne og barn. Det er uhyre sjelden at man nå ser så syke astmabarn som vi gjorde tidligere.

Inhalasjons-kortison er ”hjørnestenen” i behandlingen av inflammasjonen/betennelsen i luftveiene.

Kortison-tabletter som brukes ved alvorlig kronisk sykdom eller helt korte kurer i andre situasjoner, er mange skeptiske til pga. alvorlige bivirkninger som benskjørhet, blødninger,  hudforandringer osv. Hos barn er veksthemning ikke uvanlig ved langvarig bruk av kortisontabletter

Inhalasjonsbehandlingen er i de ALLER fleste tilfellene IKKE forbundet med slik fare. Dette skyldes ikke minst at man til enhver tid bestreber lavest mulig dose for optimal effekt, og hvis mulig, legger inn kortere eller lengre pauser med behandlingen i løpet av året.

Det kan være riktig å kombinere med behandling som kan være ”kortisonbesparende” slik at inhalasjonskortison dosen kan reduseres. Langtidsvirkende beta2-agonister og/eller leukotrienantagonist kan for mange være slik steroidbesparende behandling. Det anbefales i dag at spesielt de på langtidsvirkende beta2-agonister ikke står på medikamentet for lenge av gangen og kontrolleres hyppig.

I denne sammenheng er det all grunn til å understreke at dårlig behandlet astma er en mye større helserisiko for barna enn den behandlingen man nå har å by på.

- Når barnet mitt blir akutt syk, når skal jeg øke dosene og når skal jeg kontakte lege?

Barn med astma skal få både skriftlig og muntlig orientering (behandlingsskjema) som forteller hva du skal gjøre ved akutt forverring av astmaen. Dette blir temmelig individuelt og derfor vanskelig å si noe generelt om i denne sammenhengen. Ikke minst fordi en akutt forverring kan være alt fra ganske harmløst til svært alvorlig.

Hvis behandlingsskjema følges og forventet bedring ikke skjer, bør lege alltid kontaktes.

- Hva er RS-virus, er dette bestandig en farlig infeksjon?

RS-virusinfeksjoner er den vanligste virus infeksjonen som rammer småbarn om vinteren. Det varierer noe fra år til år hvor mange som blir dårlige. Er det først en epidemi, er det helt opp til 80-90% av barna under 1 år som får infeksjonen.

De aller fleste får det som en vanlig forkjølelse med symptomer fra de øvre luftveiene. Noen kan bli svært dårlige og utvikler i løpet av svært kort tid en infeksjon i de nedre luftveier og får alvorlig pustebesvær med mye slim og hoste.

De blir ofte obstruktive, dvs. pusten blir astmatisk. Disse barna må legges inn på sykehus. De får da oksygen og svært ofte inhalasjonskortison og beta-2 agonist  som f. eks. Ventolin. Danske forskere har med fordel gitt leukotrienantagonist, som for eksempel Singulaire granulat i tillegg til denne gruppen barn.

Etter akuttfasen hvor barna gjerne blir på sykehus 3-5 dager, vedvarer gjerne den astmatiske pusten og som oftest holder man barna på antiastmatisk medisinering i noen uker før prøvestopp.

For mange av disse barna vedvarer den astmatiske tendensen og den kommer til utrykk så snart de får en ny infeksjon. Etter to slike astmatiske perioder sier vi at de har spedbarnsastma og behandler dem for det.

En del undersøkelser kan tyde på at spesielt disponerte barn som får RS-infeksjon i spedbarnsalder har en tendens til å få vedvarende astmasykdom senere i livet.

- Barnet vårt har fått astma, må vi kvitte oss med hunden vår?

Dette er ikke noen lett problemstilling!! Svaret blir i hvert fall ikke entydig.

Ved påvist allergi mot pelsdyr, bør første forbyggende råd være ikke å anskaffe seg kjæledyr. Tilhører barnet risikogruppen, dvs. ved dersom mor eller far eller begge foreldrene har allergi bør man også være tilbakeholden med å skaffe seg hund eller katt.

Ellers må vi nevne de studiene som er kommet de siste årene som viser at dyrehold i familien når det blir født et barn, reduserer sjansene for at dette barnet blir allergiker. Teorien er at det skjer en slags toleranseutvikling for dyret, samtidig som bakterier og annet fra dyret stimulerer barnets immunsystem på en gunstig måte.

Allergiutvikling som er ”et ikke ønsket sidespor” i immunsystemet blir da dempet ned. Men alle resultatene fra studiene er ikke helt entydige og det vil være behov for mer forskning før man eventuelt kan anbefale noen å anskaffe kjæledyr for forebygge astma og allergi.

Alle råd rundt dyreanskaffelse, må behandles helt individuelt. Det er ofte mange aspekter i slike saker. Og husk at det kan være vanskelig å kvitte seg med et kjæledyr man har knyttet seg nært til.

Les mer om dyreallergi under NAAFs faktaark

- Hvordan påvirker lek og fysisk aktivitet barnets astma?

Målet med all behandlingen av astma hos barn er at barnet skal være i stand til å delta i det aller meste av lek og fysiske aktiviteter sammen med andre barn. Dette utvikler en god selvfølelse og egenverdi som er bra for alle uansett om de i utgangspunktet har et funksjonsproblem eller ikke.

Ved mye fysisk aktivitet er det ikke vist at barnet blir bedre av astmaen, men at de blir noe bedre til å takle den.

For å greie aktivitet som andre barn, er en optimalisert grunnbehandling det viktigste, dvs. behandlingen med inhalasjonskortison evt. med tillegg av leukotrienantagonist eller langtidsvirkende beta2-agonist. Noen må i tillegg bruke premedikasjon med beta2-agonist (for eksempel Ventolin) før større fysiske anstrengelser.

Enkelte ting som sterk kulde (svært individuelt hva man tåler), forurenset luft, mye pollen i luften, bør man unngå ved stor fysisk aktivitet.

Svømming som er bra for astmatikere kan også være problematisk for enkelte med lav toleranse for klordamp i svømmehallene.

- Er det noe som er spesielt viktig når vi ønsker å forebygge astma?

Mange ting har vi nevnt allerede. Men la oss gjenta det viktigste: Det skal ikke røykes i svangerskapet og det skal ikke røykes rundt barna i hjemmet eller bil eller i andre situasjoner. Er det allerede fastslått allergi, prøv etter beste evne å unngå store allergeneksponeringer.