Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Fakta om pollenallergi

Arbeidsrelatert astma (yrkesastma)

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Begrepet arbeidsrelatert astma omfatter både astma som er forårsaket av faktorer i arbeidet (yrkesastma) og astma som forverres av slike forhold.

Begge typer kan ha nytte av tiltak som reduserer skadelig eksponering på arbeidsplassen. Begge kan også godkjennes som yrkessykdom, noe som vil gi økonomiske fordeler.

Om forholdene blir lagt til rette i et tidlig stadium av sykdommen, kan noen bli helt bra og mange kan får et lettere liv. Selv om sykdommen er godt kontrollert, kan sykdomstilstanden forverres om en fortsetter som før i det samme arbeidsmiljøet.

Hvordan stilles diagnosen?

Personer med legediagnostisert astma som svarer ja på de to spørsmålene nedenfor, har per definisjon arbeidsrelatert astma.

  1. Har du noen ganger fått luftveisplager (hoste, oppspytt, tungpust eller pipelyder i brystet) i forbindelse med ditt arbeid?
  2. Bedret luftveisplagene seg ved fravær fra arbeidet? 

Forekomst av yrkesastma

Yrkesastma rammer hovedsakelig voksne. I Norge antas det at opp mot 1 av 6-7 (15 %) av all nyoppstått astma hos voksne skyldes ulike stoffer i arbeidsmiljøet. Astma er den vanligste yrkesrelaterte luftveissykdommen i industriland

Underrapportering

Arbeidsrelatert astma er betydelig underrapportert. I Norge får Arbeidstilsynet hvert år melding om ca 100 tilfeller. Om vi sammenligner oss med Finland, som er det land i verden som har best oversikt over arbeidsbetingete sykdommer, burde vi forventet minst 7-800 tilfeller årlig.

De fleste tilfellene som Arbeidstilsynet får melding om, blir meldt seint i forløpet av sykdommen, som oftest først når personen er i ferd med å bli utstøtt fra arbeidslivet. På dette stadiet har de fleste kroniske plager og mange får ikke vesentlig bedre lungefunksjon selv om de slutter i jobben.

Hvilken eksponering kan forårsake astma?

Allergisk yrkesastma skyldes vanligvis eksponering for stormolekylære stoffer, oftest proteiner. Typiske eksempler er astma blant bakere på grunn av sensibilisering mot mel og blant gårdbrukere og personer som arbeider i dyrestaller som blir allergiske mot dyreepitel. Det er beskrevet mer enn 300 ulike stoffer som kan framkalle allergisk yrkesastma. Røykere og personer med atopisk disposisjon er mest utsatt for allergisk yrkesastma. 

Ikke-allergisk astma skyldes som oftest eksponering for småmolekylære stoffer. Mange typer av plastkomponenter kan forårsake astma, og mest kjent er ulike isocyanater som er komponent i polyuretanplast. Skumgummi er en type polyuretanplast, andre typer brukes til maling og lakk med spesielle krav til beskyttelse (bil, skip, oljeinstallasjoner).

En annen viktig produktgruppe er reingjøringskjemikalier. Disse brukes som spray og har en kraftig slimhinneirriterende effekt ved inhalasjon. Sveisere som får astma reagerer på slimhinneirriterende sveiserøyk via en ikke-allergisk mekanisme.

En undergruppe av ikke-allergisk astma kalles RADS (Reactive Airways Dysfunction Syndrome). Dette er tilstander som skyldes ulykkespreget eksponering for slimhinneirriterende stoffer som klor, nitrogendioksid, syrer og lut, for eksempel ved lekkasjer, eller for gasser oppstått ved brann.  

Eksempler på yrker med økt risiko for yrkesastma og hva det reageres på:

Bakere  Mel, enzymer
Sprøytemalere Di-isocyanater, aminer
Gårdbrukere   Dyrestallarbeidere  dyreproteiner
Sveisere, platearbeidere Sveiserøyk, di-isocyanater
Renholdere  Bonevoks, sure og alkaliske reingjøringsmidler
Snekkere, tømrere  Trestøv
Sykepleiere    Lateks, medikamenter, desinfeksjonsmidler

Hvilken eksponering kan forverre bestående astma?

Alle stoffer som har slimhinneirriterende effekt, kan forverre plagene for astmatikere. Det gjelder mange former for både organisk og uorganisk støv, røyk, gass og damp. Dårlig inneklima kan også utløse plager hos astmatikere, i likhet med fysiske anstrengelser, kulde og stress.

Tiltak mot yrkesastma

Alle voksne som har astma eller opplever alvorlig forverring av sin astma bør vurdere om arbeidsmiljøet har eller har hatt betydning for luftveisplagene.

I en studie for Arbeidstilsynet i 2007 kalt ”Stopp utstøtingen av astmatikere!” kom det fram at alle typer tiltak som ble iverksatt for å redusere eksponeringen hadde positiv effekt.

Det gikk ikke an å rangere tiltakene etter effektivitet fordi astma er en individuelt preget sykdom og det som virker godt for den ene ikke nødvendigvis fungerer like bra for den andre. Tiltakene bør derfor tilpasses den enkeltes behov. Fra andre studier vet vi at effekten av ulike tiltak er bedre jo tidligere i forløpet de kommer.

Behandling av yrkesastma

Behandlingen er som for andre astmatikere (se faktaark om astma). Tiltak på arbeidsplassen eller i forhold til arbeidslivet kommer i tillegg og vil være helt avgjørende for et mildere sykdomsforløp.

Trygd og erstatning ved yrkesastma

Rettighetene for personer med yrkessykdom er hjemlet i folketrygdlovens kapitel 13 og i lov om yrkesskadeforsikring. Våren 2009 ble et forslag om samordning av disse bestemmelsene sendt på høring.

Gjeldende regelverk skal sikre at arbeidstakeren ikke får økonomisk tap pga sykdommen. Alle utgifter skal dekkes og eventuelt lønnstap skal kompenseres.

Det betyr at om den skadelidende får redusert inntekt på grunn av sykdommen, så skal differansen mellom sannsynlig lønnsutvikling, gitt at personen hadde forblitt frisk, og den reelle inntekstutviklingen dekkes av arbeidsgivers forsikringsselskap.

Dersom sykdommen er så alvorlig at den krever daglig bruk av inhalasjonssteroider, vil den skadelidende også ha krav på yrkesskadeerstatning. Erstatningens størrelse avhenger av personens alder og sykdommens alvorlighetsgrad.

Reglene er gunstige, men de er lite kjent, både blant leger og pasienter. For å få sykdommen godkjent, må den enkelte pasient selv ta kontakt med sitt lokal NAV kontor og med arbeidsgivers forsikringsselskap og fremme krav om godkjenning.

Forsikringsselskapet vil som oftes dekke utgifter til advokathjelp om det blir nødvendig. Mange større fagforeninger vil kunne hjelpe til med en søknad.

Les mer om trygd og erstatning >

Oppsummering

Alle yrkesaktive som får astma eller som opplever betydelig forverring av sin astma bør få arbeidsmiljøet vurdert. Dersom dette skjer, og nødvendige tiltak blir iverksatt på et tidlig stadium, vil personen kunne bli helt frisk. Om det ikke skjer, og personen fortsetter i den samme eksponeringen, vil sykdommen utvikle seg negativt og kan etter få år bli kronisk. Dette gjelder selv om personen får vanlig medikamentell behandling.

Dersom astmaen er allergisk, må personen bort fra arbeidet. En yrkeshygienisk sanering av arbeidsmiljøet vil nesten uten unntak være utilstrekkelig. Personen må altså slutte i alle fall og da er det bedre å gjøre det mens det ennå er utsikt til bedring.

Dersom astmaen er ikke-allergisk, kan en prøve med yrkeshygieniske tiltak under tett medisinsk oppfølging, for eksempel med symptomvurdering og lungefunksjonsundersøkelse 4 ganger årlig første år, deretter to ganger årlig noen år, for å se om tiltakene fungerer tilfredsstillende.

Dersom disse retningslinjene følges kan en oppnå full helbredelse. I motsatt fall kan sykdommen bli kronisk i løpet av noen år og personen må forlate arbeidet sitt uten at sykdommen viser vesentlig bedring av den grunn.

Fakttaark om Arbeisrelatert astma er utarbeidet i samarbeid med overlege Håkon Lasse Leira ved arbeidsmedisinsk avd. St Olavs Hospital. 

Litteratur:  

  • www.stolav.no/arbeidsmedisin (klikk på rapporter og astma)
  • American Thoracic Society Statement. Occupational contribution to the burden of airway disease. Am J Respir Crit Care Med 2003; 167: 787-97.
  • Chan-Yeung M, Becklake M. Occupational lung disease: under-recognised, underestimated, and porly managed, even today. Int J Tuberc Lung Diasease 2007; 11: 119.
  • Leira HL, Andsnes Berg J, Bratt U, Slåstad S. Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere. Tidsskr nor legeforen 2006; 126: 2367-9.
  • Leira HL, Bratt U, Slåstad S. Notified cases of occupational asthma in Norway.: exposure and consquences for health and income. Am J Ind Med 2005; 48: 359-64.
  • Leira HL. Astma i norsk arbeidsliv. Tidsskr nor legeforen 2008; 128: 2719-21.
  • Tarlo S et al. Diagnosis an management of work-related asthma. American College of Chest Physicians Consensus Statement. Chest 2008; 134:1S-41.