Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Gode råd ved høy luftforurensning LES MER

Astmakontroll - NAAFs informasjonsbrosjyre

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Brosjyren legger vekt på den medikamentelle behandlingen, og omhandler også astmakontroll gjennom egenbehandling.

Du kan laste ned brosjyren om astma her >>

Brosjyren er utarbeidet av NAAF i samarbeid med lungespesialist Frode Gallefoss, forskningssjef ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen og Martin Sørensen, overlege ved barneavdelingen, Barne- og Ungdomsklinikken ved Universitetet i Nord Norge. Revidert 2014.

Test din astmakontroll her >>

Hva er astma?

Astma er en kronisk betennelses-/eller irritasjonstilstand i luftveiene. Dette gir en overfølsomhet i luftveiene, som kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, piping, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig morgen.

Mellom episoder med forverring kan pusten være normal. Astma kan starte i alle aldre fra spedbarnsalder til pensjonsalder.

Hva forårsaker astma?

Utvikling av sykdommen astma er sammensatt og skyldes faktorer fra både arv og miljø.

Arv
Risikoen for å få astma er delvis arvelig betinget. Studier viser at forskjellige gener er involvert i utviklingen av astma. Sammenhengene er kompliserte, og det trengs mer forskning for å kunne fastslå og forstå de arvelige forhold.

Tobakksrøyk
Eksponering for tobakksrøyk både før og etter fødsel øker risikoen for å utvikle astma tidlig i livet. Voksne med astma som røyker har dårlig effekt av medisinene, redusert kontroll over sykdommen og et fall i lungefunksjon som ofteender med kols. Passiv røyking øker frekvens og alvorlighetsgrad av symptomer hos barn med astma.

Infeksjoner
En rekke virusinfeksjoner har hos barn vært koblet til utvikling av astma,mens noen typer luftveisinfeksjoner synes å kunne gi en beskyttelse mot sykdommen.

Allergener
Selv om det er velkjent at forekomst av allergi øker forekomst av astma og at ulike allergener (allergifremkallende stoffer) kan gi forverring av astma, er det fortsatt en uklar sammenheng mellom allergi/allergener og utvikling av astma. Noen studier antyder at en tidlig eksponering for pelsdyr kan beskytte mot allergi- og astmautvikling, mens andre studier viser det motsatte. Men ved påvist allergi mot et pelsdyr, er første forebyggende råd å ikke anskaffe seg et slikt kjæledyr.

Fedme
Fedme har også vist seg å kunne være en risikofaktor for utvikling av astma. Det har en delvis genetisk forklaring. Når fedmeandelen øker i befolkningen, kan det også bety økende forekomst av astma.

Kjønn
Gutter har større risiko for å få astma som barn. Før 14-årsalder erforekomsten av astma nesten to ganger høyere hos gutter enn jenter. Etter hvert utligner denne forskjellen seg, og i voksen alder er forekomsten av astma høyere hos kvinner enn menn. Årsakene til disse forskjellene er ikke klare.

Kosthold
Noen data antyder at visse sider ved kostholdet vårt kan øke forekomsten av astma. Risikoen kan synes å være høyt forbruk av bearbeidede matvarer, økt inntak av fettsyrer fra margarin og vegetabilsk olje, og lavt inntak av fettsyrer som finnes i blant annet fet fisk. Amming i minst fire måneder synes å kunne beskytte barnet mot utvikling av astma.

Yrkesrelaterte stoffer
Yrkesastma rammer hovedsakelig voksne. I Norge antas det at opp mot 1 av 6-7 (15 %) av all nyoppstått astma hos voksne skyldes ulike stoffer iarbeidsmiljøet. Astma er den vanligste yrkesrelaterte luftveissykdommen i industriland. Det er høyest risiko i yrker innenfor aluminiums- og smelteverksindustrien, malervirksomhet, rengjøring, fiske- og skalldyrindustrien, plastproduksjon og hos sveisere og bakere.

Utendørs/innendørs luftforurensning
Høye luftforurensningsnivåer er vist å kunne bidra til astmasymptomer.Hvilken rolle forurensende stoffer har for utvikling av astma, er mindre klarlagt. Lignende sammenhenger er gjort i forhold til innendørs forurensning som røyk, ulike gasser, muggsopp og kakerlakker.

Hva skjer i luftveiene når man blir tett?

Det er tre faktorer som hver for seg forårsaker anfall og gjør luftveiene trangere:

1) Krampe i muskulaturen rundt luftveiene (bronkiene).
Krampe i muskulaturen merkes ofte som akutte astmaanfall.

2) Irritasjon/betennelse/inflammasjon i luftveienes slimhinner.

Ved daglige astmaplager er det en kronisk irritasjonstilstand i luftveiene som gir hevelse i slimhinnen. Det gir mindre plass for luften til å strømme fritt ut og inn og det blir særlig vanskelig å puste raskt ut. En kan kanskje sammenligne denne betennelsen med solbrenthet; at huden blir rød, hoven og øm ved berøring. Det kan også sammenlignes med den irritasjonen en føler i munn og svelg ved forkjølelse.

Irritasjonen eller betennelsen en ser i luftveienes slimhinner ved astma øker luftveienes følsomhet. Slik overfølsomhet betyr at også krampe tendensen øker i muskulaturen rundt luftrørene (bronkiene), som igjen fører til at en underbehandlet astma lettere gir akutte anfall med tung pust.


3) Slimopphopning i luftveiene.
Ved astma produseres mer slim i luftveiene enn hos friske personer pga. betennelse. Dette kan gi en plagsom hoste og ses særlig ved luftveisinfeksjoner.


Hva blir man tett av?

Astmaanfall kan utløses av en eller flere av følgende faktorer:

a) Hvis du er allergisk?

Allergifremkallende stoffer/allergener som pollen, gress, bjørk, burot, or, hassel, salix (samlebetegnelse for selje, vier og pil), allergener fra dyr (hund, katt, hest, marsvin, kanin osv.), muggsopp og husstøvmidd.

b) Luftveisirriterende stoffer som støv, eksos, svoveldioksid (særlig fra oljefyring), sterke lukter ( f.eks. fra parfyme), tåke og kulde.
Luftveisinfeksjon forårsaket av både virus (influensa) og bakterier:

Slike infeksjoner fører ofte til at astmaen forverres i mange uker.

c) Tobakksrøyk, både passiv og aktiv røyking.

d)Luftveisinfeksjon forårsaket av både virus (influensa) og bakterier:
Slike infeksjoner fører ofte til at astmaen forverres i mange uker.

e)Sterk fysisk aktivitet kan utløse astma:
Det skyldes at slimhinnene i lungene er følsomme for den avkjøling somskjer når man puster kraftig med åpen munn. Tendensen forverres i kulde.

f) Hormonforandringer i kroppen

Noen kvinner med astma merker at de blir tettere i pusten før menstruasjonen. Under svangerskap kan også astmaen endre seg. (1/3 blir verre, 1/3 bedre, mens 1/3 ikke merker noen forskjell.) Gutter får astma oftere enn jenter, men i puberteten opplever mange at astmaen bedres, og hos noen blir den borte.

g) Astma og yrke
Ulike yrker kan være ekstra belastende:
  • bakere
  • malere
  • plastarbeidere
  • bønder
  • rengjøringspersonell
  • sveisere
  • industriarbeidere
Andre yrker hvor man også utsettes for ulike stoffer som løsemidler, sveiserrøyk, gasser, damp og støv, kan føre til en forverring av astmaen.
h) Psykisk og fysisk stress, angst og uro:

Astma kan forverres av psykiske stressfaktorer.

b) Noen medikamenter kan gi økende astmasymptomer hos enkelte:

  • hjertemedisin (betablokkere).
  • acetylsalisyl og noen medisiner for leddgikt (NSAIDS).
  • Andre medisiner (penicillin/sulfaallergi) kan føre til en allergisk reaksjon som utløser astma.
Astma eller kols?

Ved astma vil symptomene komme anfallsvis og med større variasjon enn ved kols. Hos en person med astma vil lungefunksjonen være normal mellom anfallene, mens ved kols er lungefunksjonen varig nedsatt og reduseres fra år til år. Mens astmasykdommen opptrer i anfall med tetthet, vil personer med kols først og fremst oppleve tung pust ved gange i bakker og trapper. Man skiller astma fra kols ved pusteprøver (spirometri) og ved opptak av en god sykehistorie (ca. 70-80% av de som får kols er røykere/tidligere røykere).

Medisinsk behandling av astma

Ingen medisinsk behandling kan i dag helbrede astma. Men de astma- medisinene som er tilgjengelige, er så effektive at de fleste med astma vil oppleve å få lange perioder med lite eller ingen plager. Den største utfordringen er å ta medisinene regelmessig, og på riktig måte. 

Målsettingen med astmabehandling etter internasjonale retningslinjer (GINA) er:
• Best mulig kontroll over daglige og nattlige plager
• Minst mulig bruk av anfallsmedisin
• Ingen begrensninger i de daglige aktiviteter
• Tilnærmet normal lungefunksjon
• Unngå alvorlige astmaanfall

Hva er PEF/FEV1:
PEF og FEV1 brukes som mål på grad av tetthet i pusten ved astma. Ved astma er man tett i pusten ved utpusting, og både PEF og FEV1 testes ved å puste raskt ut.

PEF- står for «peak expiratory flow» (toppstrømshastighet), og er et mål på hvor kraftig man kan puste ut.

FEV- står for «forced expiratory volume», og er også et mål på hvor kraftig man kan puste ut. FEV1 er et mål på den mengde luft man klarer å puste ut i løpet av ett sekund. FEV1 er et mye bedre og sikrere mål på tetthet i pusten enn PEF, men apparaturen som brukes til FEV1 måling er også mer avansert og kostbar.

Normalverdier for friske personer beregnes ut fra alder, høyde og kjønn. Ditt nivå for lungefunksjon finner du ved å utføre PEF eller FEV1-målinger i god fase på et håndapparat eller ved FEV1-måling på et spirometriapparat hos legen din. Barn under 7-8 år blåser vanligvis ikke PEF.

Behandlingsråd:
Det viktigste prinsippet er en individuelt tilpasset plan for astmabehandling som gir færrest mulige plager og begrensninger i hverdagen. Be om å få en egenbehandlingsplan fra legen din som beskriver hvilke medisiner som skal tas, hvor ofte og hvordan du kan endre medisineringen når astmaen endrer seg.

Det finnes ulike typer medisiner ved astma; anfallsmedisiner (korttidsvirkende beta2-agonist), anfallsforebyggende (langtidsvirkende beta2-agonist), forebyggende og ulike kombinasjonsmedisiner. Inhalasjon med steroider (kortison) har gjennom de siste 30 år vært den viktigste behandlingen for astma, både hos voksne og barn.

Mange er skeptiske til bruk av steroider, men ulike studier viser at risiko- aspektet ved underforbruk av disse medisinene er større enn ved riktig bruk.

Astmamedisiner

1: Anfallsmedisiner (korttidsvirkende beta2-agonist)
Anfallsmedisiner tas når man er tett. De begynner å virke i løpet av 1-5 minutter, og effekten varer i 2-4 timer, alt etter hvor kraftig anfallet er.

Airomir®, Bricanyl®, Buventol®, Ventoline®, Salbutamol Arrow®
Disse medisinene kan gis som spray, (med eller uten kolbe), som pulver eller på forstøverapparat. De virker ved å løsne krampen i muskulaturen rundt luftveiene.

Bivirkninger varierer litt for de forskjellige medisinene. De vanligste bivirkningene er skjelving på hendene, hjertebank, uro i kroppen og av og til hodepine. Hos små barn kan man av og til se at de blir ekstra aktive. De fleste bivirkningene går over når man har brukt medisinene noen dager.

Adrenalin® og Vaponefrin®
Disse medisinene brukes helst hos barn, men kan gis som injeksjon hos voksne med kraftige, alvorlige anfall. Virkningen inntrer tidlig, allerede etter 3-6 minutter. Varighet cirka en halv time.

2: Anfallsforebyggende medisiner (langtidsvirkende beta2-agonist)

Foradil®, Oxis® og Serevent®
Serevent® finnes som pulver eller spray, Oxis® og Foradil® som pulver.
Begynnende virkning etter 1-3 minutter (Foradil® og Oxis®), og etter 10-20 minutter (Serevent®). Virker ved å løsne og/eller forebygge krampe i muskulaturen rundt luftveiene. Virkningen varer i minst 12 timer. Disse medisinene kan med fordel brukes for å beskytte mot anstrengelsesutløst astma, og forbedrer både det fysiske aktivitetsnivå på dagtid samtidig som det gir færre natteplager. Bivirkninger er skjelving på hendene og hjerte bank, av og til også krampe i leggene og armene. Hodepine kan også forekomme. Medisinene kan kombineres med kortison i inhalasjonsform.

Anfallsforebyggende medisiner (kortidsvirkende antikolinergika)

Atrovent®, Ipraxa®, Ipratropiumbromid Arrow®
Disse medisinene kan i enkelte tilfeller være effektive ved astma, og må tilpasses individuelt. Atrovent® finnes som spray og inhalasjonsvæske til forstøver. Ipraxa® og Ipratropiumbromid Arrow® finnes som inhalasjonsvæske til forstøver. Effekten begynner i løpet av 15 minutter, maks effekt etter cirka 1-2 timer med varighet opptil 4-6 timer.

3: Forebyggende astmamedisiner
Kortison til inhalasjon, for eksempel:

Aerobec®, Beclomet®, Flutide®, Giona®, Pulmicort®, Alvesco®, Asmanex®, Budesonid Arrow®
Disse medisinene kan gis som spray, pulver eller som oppløsning til bruk på forstøverapparat. De virker ved å dempe den inflammatoriske betennelsen i luft- veiene. Ved milde former av astma kan man klare seg med døgndoser på 200–400 mikrogram hos voksne (lavdose), mens man må øke døgndosen til 800–1600 mikrogram (høydose) ved mer behandlingstrengende astma. Hos barn må døgndosen individualiseres, alt avhengig av hvor godt kontrollert astmaen er, alder, etc.

Bivirkningene avhenger av døgndosen
Hos voksne er den vanligste bivirkningen hes stemme som skyldes at stemmebåndsmusklene blir svakere. Dette er en uvanlig bivirkning hos barn. Bivirkningen kommer oftest ved bruk av medisiner i pulverform, og det anbefales da bruk av spray på kolbe. Soppinfeksjon ses hos cirka 5 % av voksne som bruker medisinen regelmessig. Det er viktig å skylle munn og svelg godt hver gang man har tatt medisinen. Små barn kan drikke litt vann. Da kan man ofte unngå denne bivirkningen. Langtidsbruk med høye doser kortison kan hos voksne gi tynn hud og hudblødninger. Dette ses vanligvis ikke hos barn. Kortison i inhalasjonsform gir ikke veksthemming hos barn. Alvesco® er spesielt gunstig på grunn av få bivirkninger, og bør særlig prøves hos dem som opplever heshet ved bruk av andre inhalasjonssteroider.

Kortison i inhalasjonsform er den mest effektive forebyggende medisin man har, og den anbefales derfor til alle med kronisk astma – uansett alder. Men det er avgjørende at medisinen tas daglig. Behandlingen må hele tiden vurderes i samråd med behandlende lege.

Kortison som tabletter, for eksempel:
Prednisolon® og Prednison® (vanligst brukt) Tablettene finnes i flere styrker: 2,5mg, 5mg, 10mg og 20mg. Kortison i tablettform har en meget kraftig virkning på betennelsen i luftveiene. Kortisontabletter brukes hos voksne med alvorlig astma for å få rask kontroll over de alvorlige astmaplagene. Slik behandling varer i 1-4 uker, begynner ofte med høy døgndose (30-40 mg i døgnet), og trappes gradvis ned til null. Kortison i tablettform, stikkpille eller oppløsning brukes meget sjelden utenfor sykehus hos barn.

Kortison gitt som tabletter i høye doser gir ofte bivirkninger:
• Vektøkning og væskeansamling i kroppen.
• Økt syreproduksjon i magesekken, som kan gi sure oppstøt, magesmerter
og kvalme.
• Uro, rastløshet og søvnløshet.
• Kortisontabletter brukt daglig over lang tid, kan gi plager som tynn, skjør hud og hudblødninger.

Beinskjørhet med risiko for skjelettbrudd kan også forekomme ved daglig bruk over lang tid, men er sjelden ved langvarig (over flere år) bruk med døgndoser under 5 mg. 

Andre forebyggende astmamedisiner:

Singulair®, Montelukast®
Tablett (fra 2 år og oppover) eller granulat (for barn ned til 6 måneder) tas en gang i døgnet. Dette er en forebyggende astmamedisin, som kan brukes alene (hos barn) eller i kombinasjon med kortison til inhalasjon (hos voksne).

Singulair® virker ved å dempe betennelsen i luftveiene. Den beskytter også mot anstrengelsesutløst astma. Bivirkninger er meget sjeldne. Det er rapportert hodepine og magesmerter. Singulair® brukes også ved høysnue (allergisk rhinitt), og er kanskje særlig virksomt ved kombinert allergisk rhinitt og astma. Så mange som 80 % av alle med astma kan ha høysnue i tillegg, og mange med høysnue kan ha en udiagnostisert astma. Derfor er det viktig at dette blir utredet av lege.

Xolair®
Omalizubamin representerer et behandlingsprinsipp ved alvorlig allergisk astma, såkalt anti-IgE-behandling. Legemiddelet Xolair® (omalizubamin) kan benyttes som tilleggsbehandling for å forbedre astmakontrollen hos voksne og barn (6 årog eldre) med alvorlig og vedvarende allergisk astma, og som til tross for daglig inhalasjon av høydose kortison og langtidsvirkende beta2-agonist til inhalasjon ikke oppnår god nok sykdomskontroll.

Forskrivning av Xolair® skal foretas av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av alvorlig allergisk astma. Refusjonen gis på bakgrunn av individuell søknad hos spesialist. Behandlingen gis
i form av sprøyter.

Theofyllinpreparater Nuelin® og Theodur®
Finnes som tabletter. Virker både på muskelkrampe og betennelse i luftveiene. Bivirkninger først og fremst fra magen i form av sure oppstøt, magesmerter og kvalme. Hodepine kan forekomme. Ved overdosering
kan man få hjertebank og krampeanfall.

4: Kombinasjonsmedisiner

Inuxair®, Flutiform®, Seretide®, Symbicort®, Relvar® Ellipta®, Airflusal® Forspiro®
Disse medisinene kombinerer to forskjellige medikamenter; kortison og langtidsvirkende beta2-agonist. Inuxair® og Flutiform® finnes som spray, Seretide® som spray og pulver og Symbicort®, Relvar® Ellipta® og Airflusal® Forspiro® som pulver. Virkemåte og bivirkninger er som for det enkelte medikament som omtalt ovenfor. Kombinasjonsmedisin skal tas regelmessig som forebyggende vedlikeholdsmedisin. Symbicort® er godkjent som forebyggende behandling morgen og kveld, og tillegg av ekstradoser hvis økende symptomer.
Relvar® Ellipta® skal bare tas en gang daglig.

Astma er en sykdom med mange ansikter
Noen har en ren allergisk astma, og blir dårlige i astmaen kun i perioder med luftveisallergi. Noen får symptomer kun ved fysisk anstrengelse. Andre får bare astmaplager i forbindelse med forkjølelse. Noen reagerer på psykisk stress, mens andre kan reagere på sterke lukter (maling, stekeos, parfyme, bråtebrann, etc.)

Astma er en sykdom med mange ansikter
Noen har en ren allergisk astma, og blir dårlige i astmaen kun i perioder med luftveisallergi. Noen får symptomer kun ved fysisk anstrengelse. Andre får bare astmaplager i forbindelse med forkjølelse. Noen reagerer på psykisk stress, mens andre kan reagere på sterke lukter (maling, stekeos, parfyme bråtebrann) etc.

Klassifisering av astma etter kontrollnivå:
Tidligere har det vært tradisjon for å klassifisere astma etter alvorlighetsgrad (f.eks mild, moderat og alvorlig astma). Siden klassifikasjonen av astmasykdommens alvorlighetsgrad også omfatter hvordan sykdommen svarer på behandling, samt at alvorlighetsgraden heller ikke er en stabil faktor, har denne klassifiseringen av astma blitt komplisert og dermed lite anvendt. En klassifikasjon av astma basert på kontrollnivå synes mer relevant og nyttig:
FULL KONTROLL:
Poengsum i astmakontroll- testen = 25 (maks skår).
Du har hatt FULL KONTROLL over astmaen din de siste fire ukene.
Du har ikke hatt symptomer og begrensninger som henger sammen med astma.

GOD KONTROLL:
Poengsum i astmakontroll- testen mellom 20-24.
Din astma kan ha vært GODT KONTROLLERT i de siste fire ukene.
Legen din kan være i stand til å hjelpe deg med å sikte mot FULL KONTROLL.

IKKE KONTROLL:
Poengsum i astmakontroll- testen under 20. Astmaen din har muligens vært IKKE KONTROLLERT de siste fire ukene. Legen din kan anbefale et behandlingsopplegg som kan hjelpe deg til å få bedre kontroll over astmaen.
Hvis du er usikker på om du har god nok kontrollert astma, ta Astmakontrolltesten her. Den finnes både for barn og voksne. 

Valg av medisiner

Valg av medisiner for barn over 5 år, ungdom og voksne:

Behandlingsprinsipper for å oppnå kontroll av astma etter norske retningslinjer (modifisert fra Global Initiative for Astma (GINA))




Anfallsmedisin brukes ved behov på trinn 2-5.
Ved manglende kontroll hos barn over 5 år, ungdom og voksne gis anfallsforebyggende medisin (langtidsvirkende beta2-agonist) i kombinasjon med høydose kortison til inhalasjon.

Hos barn og ungdom brukes sjelden/ikke teofylliner og kortisontabletter som faste forebyggende medisiner.

Valg av medisiner for barn under 5 år:  

Anfallsmedisin brukes ved behov på trinn 2-3. Anfallsforebyggende medisin (langtidsvirkende beta2-agonist (f.eks Serevent®) brukes primært ikke til barn i denne aldersgruppen.

Ved manglende kontroll av astma hos barn under 5 år: Høydose kortison til inhalasjon kombinert med Singulair®.

Ved forverring gis anfallsmedisin ev. kortison i tablettform i tillegg. (Av og til gis teofyllin.)

Hos barn er det helt avgjørende at man finner frem til det inhalasjonssystemet som passer best. Like viktig er det at barn og foreldre behersker inhalasjonsteknikken.

Barn under 4 år: Sprayinhalator på kammer med ansiktsmaske. Forstøverapparat med ansiktsmaske.

4 - 6 år: Sprayinhalator på kammer med munnstykke. Forstøverapparat med munnstykke.
 
Over 6 år: Pulverinhalator eller sprayinhalator eller sprayinhalator på kammer med munnstykke.

Spesielt små barn med astma som er vanskelig å kontrollere, bør henvises spesialist. Samtidig bør de gå til kontroll hos spesialisten inntil astmaen synes godt kontrollert.

Mange med astma opplever at graden av astmakontroll kan variere fra dag til dag og fra måned til måned. Det innebærer at når astmaplagene forverres, må man endre og justere medisinbruken etter denne trinnvise anvisningen. Men det betyr også at når man får kontroll over astmaplagene, kan døgndosen med astmamedisiner reduseres.
Det er viktig at man i samarbeid med sin lege, finner fram til riktig medisinkombinasjon. Denne medisinkombinasjonen kalles vedlikeholdsbehandling, og må kunne endres når astmaplagene forverres som følge av infek- sjon eller allergisesong og lignende.
Mange barn vokser av seg sin astma i 4-5 årsalderen. Det gjelder særlig barn hvor det ikke er opphopning av astma, allergi og eksem i familien. I fasen hvor de vokser av seg plagene, er det ikke uvanlig at det er nok med periodevis behandling med forebyggende medisiner. Det er for eksempel mange som i en slik fase kan klare seg helt uten medisiner om somme ren, men som har behov for forebyggende medisiner i perioder på vinteren.

Egenbehandling av astma hos voksne

Astma er en kronisk sykdom. Den medisinske behandlingen helbreder ikke sykdommen, men demper plagene og symptomene. Det er viktig at alle som har astma får opplæring om sin sykdom, hvilke faktorer som utløser tetthet, og hva man skal gjøre når astmaplagene forverres. God astmaopplæring fører til riktigere bruk og i mange tilfeller til mindre behov for medisiner.

Jo mer kunnskap man har om sin sykdom, jo lettere er det å leve med sykdommen. Slik opplæring kan skje ved organiserte astmaskoler eller ved kontroller hos legen.
Når astmaplagene forverres, f.eks. i forbindelse med pollensesongen eller ved forkjølelse, må medisindosene endres. Sentralt i astmaopplæring er vektlegging av viktigheten av å justere dosene ved første tegn på forverring for å unngå kraftige anfall. Nye retningslinjer i astmabehandlingen går ut på å tilrettelegge en egenbehandlingsplan slik at den enkelte kan foreta de første og viktigste dosejusteringene selv, uten kontakt med lege. En slik egenbehandlingsplan må individualiseres og tilrettelegges til rette for hver enkelt i samarbeid med legen.

Det er likevel visse hovedprinsipper i astmaopplæringen som danner fundamentet:

1. Sykdomslære
Forståelse for egen astmasykdom. Vær oppmerksom og unngå faktorer som utløser anfall.

2. Medikamentopplæring
Kjenne til forskjellen mellom anfallsmedisiner, anfallsforebyggende og forebyggende medisiner, ha kjennskap til bivirkninger og overdoseringssymptomer. Det må også gis opplæring i riktig inhalasjonsteknikk på de ulike systemene. Se veileder for inhalasjonsteknikk.

3. PEF-måling
PEF måler graden av tetthet i brystet og graden av astmabesvær. PEF-verdien avhenger av kjønn, alder og høyde.  Ved astmaanfall synker PEF-verdien, og den blir lavere jo kraftigere astmaanfallet er. PEF-måling brukes ofte ved egenbehandling for å kunne ha best mulig kontroll over sykdommen.

4. Eksempler på medikamentendringer som man kan foreta på egen hånd
Kortison til inhalasjon er den mest effektive medisinen til behandling av astma. Man bør alltid prøve å bruke den laveste døgndosen som holder astmaplagene under tilfredsstillende kontroll.
En skriftlig egenbehandlingsplan skal inneholde hvilke medisiner som utgjør vedlikeholdsbehandling, hvordan dosene endres ved forverring, hvordan man forholder seg i akutte situasjoner og når lege bør kontaktes.

Vanlige endringer ved begynnende forverring kan være økning av dosene med kortison til inhalasjon eller økning av kombinasjonsmedisiner. Ved ytterligere forverring av astmaen er det vanlig å anbefale en kortere behandlingsperiode med kortisontabletter. En skriftlig behandlingsplan fra lege øker tryggheten for den som har astma.

Forvarsler ved astma hos barn

Tidlig tegn eller forvarsler er vanlig fra 2-3 dager til timer før problemer med pusten utvikles. Det er viktig at foreldre gjenkjenner forvarslene hos barn og raskt starter opptrapping av medisiner som anvist i behandlingsskjema.

Forvarslene er individuelle og kan være:
  • Forkjølelse – spesielt barn under skolealder kan bli tunge i pusten ved forkjølelse. Forkjølelse er den vanligste årsaken til økende pustebesvær hos barn.
  • Hoste – ofte tørr og hard hoste, spesielt om natten og ved anstrengelse.
  • Aktivitet – barnet orker mindre eller trekker seg vekk fra aktivitet og blir fortere sliten enn ellers.
  • Adferdsendring – barnet kan bli urolig, sint, klenget, stille og innesluttet, gråter lett og ha endret søvnmønster.
  • Klage på smerter eller ubehag – barnet kan ha vanskelig for å angi om ubehaget kommer fra luftveiene, og kan i stedet angi ubehag fra magen, hodet, halsen og lignende.

Egenbehandling av astma hos barn

Enkle program for opplæring i egenbehandling hos barn viser at det fører til bedre lungefunksjon, følelse av selvkontroll, mindre fravær fra skole, færre dager med begrenset aktivitet og færre akutte innleggelser.
Også i barnealder er det enkelte hovedprinsipper som danner fundamentet for egenbehandlingsplanen:

1. Tilegnelse av kunnskap hos foreldre for å få best mulig innsikt i barnets sykdom, derunder hvilke anfallsutløsende faktorer som må unngås.

2. Uansett barnets alder må foreldre lære om hvordan symptomer og tegn kan tyde på forverring av sykdommen. Spesielt viktig er det å kjenne til nattlige plager. Foreldre må læres opp til å starte eller forandre den medikamentelle behandling på grunnlag av tegn og symptomer, som f.eks. ved:
a: Allergi (pollen, kjæledyr o.l.)
b: Forkjølelse med begynnende plager
c: Besøk på steder hvor man ofte/alltid opplever plager
d: Plagene kommer uten at man kjenner til utløsende årsak
e: Fysisk aktivitet

3. Det må lages en skriftlig egenbehandlingsplan:
Den må inneholde hva barnet skal bruke av fast, daglig medisin og hva som skal brukes ved moderat akutt forverring. Planen skal også omfatte hva familien skal gjøre ved øyeblikkelig hjelp–situasjoner – hvilke medisiner som skal brukes, i hvilke doser og hvor de skal henvende seg, hvis behandlingen ikke virker som den skal. En slik egenbehandlingsplan er et viktig redskap for familien til selv å mestre forandringer i sykdommen uten at de alltid må oppsøke lege.

Når barnet blir større, er det viktig at barnet får rom til gradvis å overta helt/delvis ansvaret for medisinering og forebygging av sykdommen.

Astma og graviditet

Graviditet fører ofte til at grad av astmakontroll endres, og den gravide kan ha behov for tett oppfølging og justering av medisinen. Hos ca. 1/3 av  gravide vil astmaen bli bedre, hos 1/3 er sykdommen uendret, men hos 1/3 vil sykdommen forverres.
Det er viktig å sørge for at astmasykdommen behandles tilfredsstillende også i svangerskapet. En dårlig kontrollert astma med hyppige anfall, kan føre til at fosteret ikke vokser og utvikler seg tilfredsstillende.

For de fleste astmamedisinene er det få holdepunkter som tyder på økt risiko for fosteret. Som i andre situasjoner, skal fokuset for behandlingen være at den enkelte kvinnen har en best mulig sykdomskontroll. 

Astma og fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet bidrar til en bedre hverdag og økt livskvalitet også for personer med astma.

Med riktig medisinering og tilrettelegging av aktiviteter kan barn og voksne med anstrengelsesutløst astma kunne fungere på lik linje med andre.
Rolig og lang oppvarming øker treningsevnen og reduserer astmatendensen og er derfor spesielt viktig for personer med astma.
Bruk av anfallsmedisin, ekstra dose anfallsforebyggende medisin eller kombinasjonspreparater kan også brukes 15-30 minutter før trening med god effekt. Mer informasjon og råd og tips om astma og fysisk aktivitet på www.naaf.no/aktivmedastma

Jonas varmemaske

Kald luft kan ofte forverre astma. Dersom du har problemer med pusten i kulde, kan Jonas varmemaske være til hjelp. Varmemasken gir god beskyttelse mot kald og tørr luft. Lue, hals eller skjerf sammen med et filter sørger for at luften blir varmet opp før den dras ned i lungene.

Filteret er formet etter ansiktet og festes under et ribbestrikket område slik at luften strømmer lettere gjennom. Jonas sport for fysisk aktivitet har et fóret filter som festes over nese og munn med en strikk bak hodet.
Jonasmasken er godkjent som behandlingshjelpemiddel i noen få helseforetak og skal begrunnes av spesialist; lungelege eller barnelege.