Astma er en kronisk lungesykdom som er preget av en vedvarende betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene (bronkiene). Dette fører til økt overfølsomhet i luftveiene, som gir varierende symptomer som hoste, tung pust, pipelyder i pusten, hyppige luftveisinfeksjoner, dårlig søvn og nedsatt aktivitet. Astmadiagnosen varierer fra mild til alvorlig og du vil oppleve gode og dårlige perioder med din astma.
Astma fører til at luftveiene blir tettere, og det kan skyldes tre forskjellige reaksjoner i luftveiene. Ved et astmaanfall kan alle tre faktorene være til stede.
- Krampe i musklene rundt bronkiene, som fører til at det blir trangere fordi det strammer seg.
- Hevelse i bronkienes slimhinner, som fører til fortykket bronkieslimhinne og gjør at det blir mindre plass.
- Økt slimproduksjon i bronkiene, som gjør at du hoster og føler deg tett i pusten.
Astma blir påvirket og forverret av forskjellige faktorer, også kalt triggere, i omgivelsene. Slike triggere kan blant annet være:
- Allergi (dyr/pollen/mat)
- Luftveisinfeksjon
- Dårlig uteluft/forurensing/støv
- Klimaforandringer(kulde/varme/regn/tåke)
- Dårlig inneklima
- Fysisk aktivitet
Hvem får astma?
Astma kan oppstå i alle aldere, men ca. ¾ av de som får sykdommen utvikler astma før skolealder, og mange vokser den av seg i løpet av barneårene. I følge tall fra FHI antas det at ca. 4-5 prosent av den voksne befolkningen i Norge har en astmadiagnose.
Det finnes flere forskjellige typer astma, slik som:
- Allergisk astma
- Ikke-allergisk astma
- Anstrengelsesutløst astma
- Yrkesrelatert astma
Allergisk og ikke-allergisk astma
Forskjellen på allergisk astma og ikke- allergisk astma, er at den allergiske astmaen utvikles som følge av en ubehandlet allergi mot for eksempel pollen eller pelsdyr. En slik allergi skyldes at du reagerer allergisk på små støvpartikler i luften, som kan komme fra planter som sprer pollen, eller dyrehår, flass og urin fra dyr. Det er derfor viktig at du behandler allergien din for å unngå at det utvikles til allergisk astma.
En ikke-allergisk astma utvikles av andre årsaker som for eksempel miljøfaktorer inne/ute, eller som følge av luftveisinfeksjoner.
Yrkesrelatert astma
Yrkesrelatert astma er den vanligste yrkesrelaterte luftveissykdommen i industriland, og rammer først og fremst voksne. I Norge antas det at opp mot 15 prosent av all nyoppstått astma hos voksne skyldes ulike stoffer i arbeidsmiljøet. Yrkesastma er astma som forårsakes av gasser, partikler eller støv i arbeidsmiljøet. Begrepet yrkesastma/arbeidsrelatert astma omfatter både astma som er forårsaket av faktorer i arbeidet (yrkesastma) og astma som forverres av arbeidsforholdet. Begge typer astma krever strakstiltak for å bedre situasjonen.
Det er høyest risiko i yrker innenfor aluminiums- og smelteverksindustrien, malervirksomhet, rengjøring, fiske- og skalldyrindustrien, plastproduksjon, sveisere, frisører og bakere. Ved mistanke om yrkesastma skal Arbeidsmiljøetaten trekkes inn for å vurdere arbeidsmiljøet. Du må gjennom grundige undersøkelser for å fastslå eller avvise om det dreier seg om yrkesastma. Spesialister i arbeidsmedisin må vanligvis trekkes inn i dette.
Anstrengelsesutløst astma
Anstrengelsesutløst astma skiller seg fra vanlig astma ved at pusteproblemene kun oppstår etter anstrengelser. Når du anstrenger deg puster du fortere og kraftigere enn ellers, slik at luftveiene kjøles ned. Det kan føre til anstrengelsesutløst astma. Det er stort sett yngre mennesker som har denne formen for astma, og som regel opptrer den i tillegg til vanlig astma. Studier viser at mellom 70 og 80 prosent av de som har astma, og som ikke får betennelsesdempende behandling (kortison til inhalasjon), også har anstrengelsesutløst astma. Plagene ved anstrengelsesutløst astma oppstår vanligvis mot slutten av treningen eller 5 til 15 minutter etterpå, og kan vare fra noen få minutter til en time. Typiske plager etter fysisk aktivitet er:
- Tetthet i brystet
- Snørende smertefull følelse i brystet
- Kortpustethet
- Hoste med eller uten hvesing