Astma er en kronisk lungesykdom som er preget av en vedvarende betennelses -eller irritasjonstilstand i luftveiene (bronkiene). Dette fører til økt overfølsomhet i luftveiene som vil gi varierende symptomer som hoste, tungt pust, pipelyder i pusten, hyppige luftveisinfeksjoner, dårlig søvn og nedsatt aktivitet. Astmadiagnosen varierer fra mild til alvorlig og man vil oppleve gode og dårlige perioder med sin astma. Astma fører til at luftveiene blir tettere og det kan skyldes tre forskjellige faktorer. Ved et astmaanfall kan alle tre faktorene være til stede.
- Krampe i musklene rundt bronkiene som fører til at det blir trangere fordi det strammer seg.
- Hevelse i bronkienes slimhinner, som fører til fortykket bronkieslimhinne og gjør at det blir mindre plass.
- Økt slimproduksjon i bronkiene, som gjør at man hoster og føler seg tett i pusten.
Hvordan stilles diagnosen astma hos barn?
Av de som får astma, vil omtrent tre av fire ha utviklet sykdommen før skolealder. For å stille en astmadiagnose hos barn under 6 år, er kartlegging av sykehistorie, symptomer og plager det viktigste grunnlaget for legen. Dette er spesielt viktig for de minste barna, som er for små til å ta lungefunksjonstest. For barn over 6 år kan man bruke lungefunksjonstest, såkalt spirometri, hos legen for å stille diagnosen.
Opplysninger som er relevante for legen er om barnet har hatt mange episoder med tetthet eller piping i brystet, luftveisinfeksjoner, hoste som bare varer og varer, og om barnet kan være allergisk eller ha atopisk sykdom. Det er relevant for legen hvis det er flere i nær familie som har astma eller atopisk sykdom, fordi det kan være arvelig betinget.
I utredningen for å stille en astmadiagnose hos barn under 6 års alder er det vanlig at legen skriver ut astmamedisiner i form av kortison til inhalasjon (forebyggende medisin) og eventuelt akuttmedisin over en periode på noen uker eller måneder. Deretter vurderer legen om barnets tilstand og symptomer er endret og bedret, eller uendret etter medisinering. Det er lurt å skrive en slags astmadagbok der du som foresatt kan notere barnets symptomer og om barnet har gode eller dårlige dager og netter.
Tips til symptomer du kan se etter:
- Hoster barnet mye i løpet av dagen eller natten?
- Er barnet mer sliten enn normalt?
- Orker barnet å delta i fysisk aktivitet?
- Har barnet dårlig matlyst?
- Endrer symptomer seg etter årstid eller sted?
På denne måten kan man lettere vurdere om barnet har effekt av medisinen, eller ikke. Dagboken vil være en stor hjelp for legen når behandlingen skal vurderes etter en periode. Ut ifra dette kan legen lettere stille en astmadiagnose, og det blir enklere å finne ut av hva som trigger astmaen. Hvis barnets helse er uendret etter en slik periode med medisiner, er det trolig ikke astma som er årsaken til barnets symptomer.
Behandling av astma hos barn
Målet med astmabehandlingen er at barnet skal kunne leve så normalt som mulig, uten mange symptomer og plager i hverdagen. For å oppnå dette, er det avgjørende at barnet blir behandlet med riktige medisiner, samt at barnet og/eller dere som foresatte får en behandlingsplan fra legen som beskriver medisinering og eventuelt hva som skal gjøres i dårligere perioder. For å vurdere om astmaen er godt nok kontrollert kan man ta utgangspunkt i astmakontrolltesten. Testen består av noen spørsmål barnet skal svare på, og noen spørsmål foreldrene kan svare på. Deretter får dere en total poengsum enten over eller under 20. Denne poengsummen kan være en fin hjelp til å vurdere om astmaen er tilstrekkelig behandlet eller ikke.
Det finnes mange forskjellige astmamedisiner i både spray, pulver, tabletter og som inhalasjon (forstøver).
Det er viktig å skille mellom forebyggende medisin og anfallsmedisin. Forebyggende medisin skal tas hver dag, for å redusere betennelsestilstanden i luftveiene. Anfallsmedisin åpner opp luftveiene, og skal tas ved behov når barnet blir akutt tettere i pusten, for eksempel ved forkjølelse, fysisk aktivitet eller andre triggere.
Astma er en kronisk sykdom, men det er helt normalt å oppleve at sykdommen varierer fra gode og stabile perioder til dårlige og ustabile perioder. Dette kan bli påvirket av mange forskjellige faktorer, som for eksempel:
- Luftveissykdom/forkjølelse
- Allergi (dyr/pollen/annet)
- Dårlig luftkvalitet eller store værforandringer utendørs
- Dårlig inneklima (i bolig/barnehage/skole)
- Kulde
- Høy fysisk aktivitet
Det er ikke slik at barnet skal unngå alle disse triggerne, og spesielt fysisk aktivitet er viktig! Men vær obs på at noen av disse triggerne kan påvirke astmaen. Hvis barnet for eksempel har en pollenallergi eller en forkjølelse, så kan det være nødvendig å øke medisindosen eller gi mer anfallsmedisin i en periode for å stabilisere astmaen.
Astmaanfall hos barn
Et astmaanfall kan oppleves skremmende og ubehagelig for både voksne og barn, og da er det viktig å være trygg og vite hva som skal gjøres hvis situasjonen oppstår. Det er også viktig at du som foresatt vet hva du skal se etter for å kunne behandle et begynnende astmaanfall hos barnet raskt, før det utvikler seg. Tidlige tegn eller forvarsler er vanlig fra to–tre dager til timer før problemer med pusten utvikles.
Typiske tegn på at barnets astmae forverres:
- Forkjølelse: Spesielt barn under skolealder kan bli tunge i pusten ved forkjølelse. Forkjølelse er den vanligste årsaken til økende pustevansker hos barn med astma.
- Hoste: Ofte tørr og hard hoste, spesielt om natten og ved anstrengelse
- Aktivitet: Barnet orker mindre eller trekker seg vekk fra aktivitet, og blir fortere sliten enn ellers.
- Atferdsendringer: Barnet kan bli urolig, sint, klengete, stille og innesluttet, gråter lett eller få endret søvnmønster.
- Klage på smerter eller ubehag: Barnet kan ha vanskelig for å angi om ubehaget kommer fra luftveiene, og kan i stedet angi ubehag fra magen, hodet, halsen og lignende.
Hvis du ser slike tegn er det viktig at å starte opptrapping av medisiner, både forebyggende medisin og akutt medisin, slik legen har anvist i behandlingsskjema.
Et astmaanfall skjer når det blir veldig tett i bronkiene. Da blir det vanskelig å puste, og spesielt vanskelig å puste ut. Et astmaanfall kan gjøre at barnet blir veldig sliten, fordi det bruker masse krefter på å puste. Pusten er anstrengt og man kan høre hvesing eller piping når barnet puster ut. Da er det viktig å ta nok anfallsmedisin for å åpne opp luftveiene, og å hjelpe barnet med å finne en god hvileposisjon, gjerne sittende litt oppreist i sofaen eller sengen.
Et astmaanfall kan være veldig slitsomt, og barnet kan miste matlyst. Da er det viktig at barnet får i seg nok væske, som vann, saft, juice eller brus, for å unngå dehydrering og sikre at det får i seg litt energi.
Astmaanfall kan være milde eller alvorlige, og de kan vare fra noen få minutter til flere timer eller dager. Som regel går anfallet over etter behandling med anfallsmedisin som legen har forskrevet.
Hvis barnet ikke får særlig effekt av medisinen og blir veldig medtatt med slapphet og dårlig allmenntilstand, og/eller hvis barnet sliter veldig med å puste, anbefales det at du tar kontakt med legevakt eller ambulanse for å bedre situasjonen. Hvis barnet har store vansker med å puste kan du se inndragninger mellom ribbeina, eller at barnet blir blå på leppene.
Baby eller barn under 2 år med pustevansker:
Hos babyer og de minste barna er det ekstra viktig å se på allmenntilstanden, fordi de har begrenset evne til å si ifra om hvordan de har det.
Vær oppmerksom på om barnet:
- Puster fort, mer enn 40-50 pust i minuttet, om barnet puster tungt med hjelpemuskler eller har nesevingespill.
- Ikke orker å spise, drikke eller har helt tørre bleier.
- Gir mindre kontakt enn vanlig, sover mye eller viser tegn på mistrivsel.
- Er blekere enn normalt i huden.
Ved slike observasjoner er det anbefalt å ta kontakt med lege eller legevakt!
Rettigheter når du har et barn med astma
Først og fremst: Husk at alle barn har rett til et røykfritt miljø!
Hvis barnet ditt har astma, defineres dette som en kronisk sykdom. Da har yrkesaktive foresatte rett på flere omsorgsdager/sykedager pr. kalenderår. Legen må skrive en bekreftelse på at barnet er kronisk sykt. Dette er kun aktuelt hvis barnet faktisk har mye fravær. Du kan lese mer om disse rettighetene på nettsiden til NAV.
Det kan også oppstå situasjoner der det må legges til rette for barnet i barnehagen eller på skolen. Det kan for eksempel være aktuelt hvis barnets astma blir trigget av kulde, spesielt ned mot minus 10 grader. Da kan det bli nødvendig å korte ned på utetid i perioder, eller det kan være aktuelt å la barnet sove inne i stedet for ute i vogn. Dette er kun nødvendig hvis barnet faktisk blir dårlig av å være ute i kulden. Det kan også i noen tilfeller være behov for tilrettelegging hvis barnets astma blir trigget i pollensesongen, slik at barnet bør holdes mer innendørs i perioder.
Det er viktig at du som foresatt har en god dialog med de som ivaretar barnet i barnehagen eller på skolen, slik at de er informert om hva som kan forverre astmaen og hvordan man best kan legge til rette for barnet. Hvis barnet har behov for astmamedisiner i løpet av dagen, er det også viktig at personell har fått grundig innføring i hvordan dette skal gjøres, slik at de er trygge på det. Les mer om rettigheter til medisinering i barnehagen eller på skolen hos regjeringen.no.
Snakk med barnet om astma
Det er ikke alltid så lett for et barn å beskrive hvordan han eller hun har det. Ved å snakke om hvordan det oppleves å ha tung pust, kan barnet bli bevisst på hvordan det kjennes ut, hva som eventuelt utløste det, og hvordan medisinene virker. Fra førskolealder bør det ved kontrolltimer gis informasjon direkte til barnet. De undrer seg ofte over andre ting enn voksne, og det er viktig å lytte til deres spørsmål. Da kan barnet gradvis lære å mestre sin egen sykdom.
Det finnes også finnes astmaskole for foreldre til barn med astma i alle helseregioner. Ta kontakt med din region i Norges Astma- og Allergiforbund eller barnets behandlende lege for å få mer informasjon om dette!
Opplæringshefte til barn med astma
Norges Astma- og Allergiforbund har utviklet et opplæringshefte for barn med astma, slik at de lettere skal forstå sin egen sykdom og hvorfor det er viktig å ta medisin. Opplæringshefte kan være et nyttig verktøy for å øke barns kunnskap og forståelse om egen sykdom, samt bidra til å forenkle veiledning mellom helsepersonell/foresatte og barn med astma.
Du kan bestille opplæringsheftet «superhelten Bronky» her
Norges Astma- og Allergiforbund har også laget en undervisningsfilm til barn som handler om astma.