Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Du kan hjelpe barna på Geilomo barnesykehus

Atopisk eksem og mat

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Barn og voksne med atopisk eksem har større sjans for å utvikle matallergi, og enkelte matvarer ser ut til å kunne trigge eksemet hos noen atopikere. Om man bør starte på diett krever en grundig medisinsk evaluering i forkant.

Hva er atopisk eksem?

Atopi kommer fra gresk og betyr en annerledes tilstand. Har du atopisk eksem har du en medfødt tilbøyelighet til å reagere allergisk, med blant annet økt produksjon av antistoffene IgE. Ved atopisk eksem har personen en endret og redusert hudbarriere, hvor kløe er det mest definerende symptomet.

Atopisk eksem er en kronisk folkesykdom som rammer ca. 20 prosent av barn i Norge og mellom 7-10 prosent av voksne. Det finnes trolig mørketall på dette området, og mye tyder på at langt i fra så mange som vi tidligere har trodd vokser det av seg.

Atopisk hud er noe du blir født med, og symptomene på atopisk eksem starter derfor ofte tidlig i livet. De fleste får diagnosen før fylte seks år, men symptomene kan også oppstå senere i livet.  

Les mer om eksem her>>

Er det en sammenheng mellom utvikling atopisk eksem og matallergi?

Forskere snakker i dag om det man kaller den atopiske marsjen. Dette er enda ikke en bekreftet teori, men mye tyder på at det kan være noe i det. Den atopiske marsjen handler om at den reduserte hudbarrieren hos mennesker med atopisk eksem medfører at allergener lettere trenger inn i kroppen gjennom huden, noe som trigger immunforsvaret til å reagere allergisk på andre stoffer også. Utvikler man først atopisk eksem, er det derfor større sannsynlighet for å få matallergi, astma og andre allergier senere i livet. 

Tar man matallergi som eksempel ser forskerne på en hypotese om at dersom atopikere kommer i kontakt med allergener fra mat via huden, før man inntar maten oralt, vil det kunne medføre at immunsystemet oppfatter allergenene som farlige, og man kan utvikle matallergi. Og nettopp fordi at man ofte får denne dårlige hudbarrieren så tidlig i livet, er sjansen for at dette forløpet ganske stor.

Matallergi sees hyppigst hos barn, men heldigvis er det mange som vokser det av seg. Ca en tredjedel av barn med moderat til kraftig atopisk eksem har også matallergi, samt ti prosent av voksne med atopisk eksem.

Det ser altså ikke ikke ut til at matallergi gir atopisk eksem, men atopisk eksem, eller den atopiske marsjen, ser ut til å kunne gi økt risiko for matallergi.

Kan mat trigge eksemet?

Det er mange faktorer som påvirker eksemet: stress, temperaturforandringer, forurensing, svette, ull og også matallergi og matintoleranser.

Spedbarn og små barn med moderat til alvorlig grad av eksem ser ut til å påvirkes mest av faktorer i kostholdet.  Noen kan reagere med en forverring av eksemet alene, mens andre kan også få en umiddelbar allergisk reaksjon. Ved en umiddelbar reaksjon, har sannsynligvis barnet utviklet en matallergi, og det er da svært viktig med en god utredning hos lege for å finne ut hvilken matvare barnet er allergisk mot.

Større barn, ungdom og voksne kan også oppleve forverring av eksemet ved inntak av enkelte typer matvarer, men dette forekommer mye sjeldnere, og da oftere ved inhalering av allergener og på matvarer som kryssreagerer med pollen.

Les mer om kryssreaksjoner her>>

Histaminfrigjørende matvarer:

Noen matvarer defineres som histaminfrigjørende i kroppen. Det gjelder blant annet tomater, sitrusfrukter, alkohol, og sterk mat. Du er ikke nødvendigvis allergisk mot disse matvarene, men noen kan oppleve at det trigger eksemet og forverrer kløen, spesielt i de periodene hvor huden er dårlig. Det betyr at du kan oppleve reaksjoner på disse matvarene i perioder, men ikke nødvendigvis hele tiden.  

Tilsetningsstoffer:

Det er ikke bare matvarer som blir satt i sammenheng med atopisk eksem, men også enkeltkomponenter i maten. Mange har sikkert hørt at tilsetningsstoffer (E-stoffer) kan være en forverrende faktor. Dette stemmer nødvendigvis ikke. Vi kan ikke utelukke at et eller annet tilsetningsstoff kan bidra til å gjøre eksemet verre, men de er uten betydning i de fleste tilfeller hvor dette er undersøkt systematisk.

Vel kjent er det derimot at sitrusfrukter kan virke forverrende uten at det dreier seg om en allergi. I motsetning til hva mange tror er det faktisk oljene i skallene som ofte gir negativ effekt. Helsyntetisk sitronsyre i små mengder tåles av de fleste med atopisk eksem.

En del barn får også tørr og sår hud rundt munnen etter å ha spist epler eller annen rå frukt. Det skyldes som regel at fruktsyren irriterer huden, og behøver ikke bety atopisk eksem eller at barnet ikke tåler frukten. Det kan gå helt fint når frukten skjæres opp og biten puttes i munnen.

Hvorfor er allergiutredning viktig?

Undersøkelser viser at mange tror at maten har en større betydning for eksemet enn det som er reelt. Selv om man i noen tilfeller kan oppleve en symptombedring, ser man dessverre at dietter ofte har liten betydning for eksemet. Vi kan ikke kurere eksemet ved å fjerne de matvarene man er allergisk eller intolerant mot, og det er det viktig å huske på. Mange eksperimenterer med strenge dietter for at barna skal bli friske, noe som kan ha en uheldig virkning. Barna kan bli både feil- og underernærte og utsatt for ekstra psykisk stress. Det er derfor svært viktig at en eventuell eliminasjonsdiett gjøres i samråd med lege, etter en grundig utredning. 

En allergiutredning (blodprøve, prikktest) kan si noe om sanseligheten for at man er allergisk mot enkelte typer mat, men en diagnose krever at det også er spesifikke symptomer til stede som kan settes i sammenheng med inntak av den eventuelle matvaren. Dette fordi at mennesker med atopisk eksem har et forhøyet nivå av antistoffene IgE i blodet. Det kan faktisk påvises spesifikke antistoffer hos 70-80 % av alle pasienter med atopisk eksem, noe som fører til en del falske positive svar ved allergiutredning. Dette skjer særlig hyppig i testing av matvarer som hvete og andre melsorter, kumelk og soya. Et utslag på blodprøven er derfor ikke entydig med at en atopiker er allergisk, og at den spesifikke matvaren har innvirkning på eksemet. Legen må se prøvesvarene i sammenheng med symptomer og sykehistorie, før han kan gi råd om å prøve en eliminasjonsdiett.

Er det mye som tyder på at matallergi er til stede skal det tas alvorlig, nettopp fordi matvarer i noen tilfeller kan utløse stressreaksjoner eller føre til sene eksematøse reaksjoner. I de tilfeller hvor mat er vist å trigge eksemet dreier det seg ofte om egg, fisk, nøtter, peanøtter, melk og hvetemel.  

I tilfeller hvor matallergi er til stede, kan riktig diagnose og eliminasjon av den aktuelle matvaren føre til forbedring av eksemet.  Ved eliminasjon av store matvaregrupper fra kostholdet er det svært viktig å sikre at man erstatter næringsstoffene. Vær også oppmerksom på at de fleste barn vokser av seg matallergi. Reintroduksjon av den eliminerte matvaren bør derfor gjøres ved jevne mellomrom.

Les mer om utredning av allergi her>> 

Kan den allergiske marsj forebygges?

Forskere fra ulike deler av verden jobber nå med å se på om man kan forhindre den atopiske marsjen. Det undersøkes blant annet om man ved hjelp av ulike tiltak kan styrke hudbarrieren hos spedbarn med atopisk eksem, og på den måten hindre andre allergener i å komme inn i kroppen på feil måte. Det undersøkes også om tidlig introduksjon av matvarer kan ha en forebyggende effekt. Per i dag vet vi at det ikke hjelper å utsette introduksjon av matvarer, som tidligere antatt.  

I og med at eliminasjon av matvarer ikke kan kurere eksemet, er det svært viktig at man opprettholder et godt smøreregime og følger de råd som legen har gitt for behandling av eksemet, også i gode perioder.