Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Du kan hjelpe barna på Geilomo barnesykehus

Eksembehandling - NAAFs informasjonsbrosjyre

No image
bag Dato publisert: Sist oppdatert:
Eksembrosjyren er utarbeidet av NAAFs helsepersonell og hudlege dr. med. Claus Lützow-Holm. Innholdet er revidert i 2014. I denne brosjyren omtales atopisk eksem og kontakteksem.

Du kan laste ned brosjyren om eksem her >>

Hva er eksem?

Eksem er en samlebetegnelse som omfatter ulike kløende hudsykdommer. De vanligste formene er atopisk eksem, kontakteksem, seborroisk eksem og bleieeksem. Atopi betyr annerledes, i dette tilfelle er det huden som er annerledes, og her bruker vi betegnelse for arvelig betinget allergisk eksem. Eksem kan være kronisk (langvarig) eller akutt, og har hos de fleste et forløp med bedring om sommeren og forverring om vinteren.

Den kroniske formen karakteriseres av et kløende utslett. Som følge av kloring dannes det ofte områder med fortykket hud som lett sprekker. Akutt eksem er preget av rød, hoven og kløende hud med eventuelt væskefylte blemmer i huden. Ved eksem er forsvaret mot infeksjon i huden svekket, og ved infeksjoner kan det lett oppstå forverring i eksemet.

I denne brosjyren omtales atopisk eksem og kontakteksem.

Fakta om huden

Huden er vårt største organ og skal beskytte kroppen mot faktorer i omgivelsene, som bakterier, virus, solstråling, mekanisk skade, kulde og varme. Den deltar i reguleringen av kroppstemperaturen og hindrer uttørking. Dessuten har huden et fettlager som er et energidepot.

Huden består av tre lag med ulike strukturer og funksjoner. Ytterst finnes overhuden (epidermis), deretter lærhuden (dermis) og lengst ned underhuden (subcutis). I overhuden finnes hornlaget. Det dannes ulike typer fettstoffer i hudens spesielle talgkjertler. De som er disponert for atopisk eksem, har færre talgkjertler og redusert produksjon av talg. Mange med atopisk eksem har en genetisk feil i et protein, fillagrin, i overhuden som er vesentlig for det vi kaller for barrierebrist - en hud som tåler mindre enn andres.

Konsekvensen blir ofte tørr hud med flassing, sprekker, sårdannelse og kløe. Ingen kjenner den egentlige årsaken til eksem. Atopisk eksem oppstår ved en kombinasjon av ulike årsaker som arv, genetikk, miljø og livsstil.

Atopisk eksem

Atopisk eksem er en betennelse i huden som gir kløe. Betennelse skyldes sjelden allergi eller infeksjon alene, og det er ikke  smittsomt. Dette er den vanligste form for eksem hos barn, også kalt barneeksem. Sykdommen kan være kronisk med et svært vekslende forløp. Eksem kan være en utfordring både for barn, foreldre og behandlere. Atopisk eksem kan forekomme hos barn fra tidlig spedbarnsalder og oppover i barneårene. Hos mange barn avtar plagene mot skolealder, og hos noen kan de bli borte. Eksem kan imidlertid komme igjen senere, i tenårene eller i voksen alder. Enkelte kan ha atopisk eksem hele livet.

Atopi innebærer at man har et medfødt arvelig anlegg for atopiske sykdommer. Atopisk sykdom er blant annet atopisk eksem, astma, pollenallergi (sesongpreget) og helårsallergi i øyne og nese. Personer med atopisk eksem har økt tendens til å utvikle håndeksem.

Denne kan oppstå helt spontant, men kan forverres ved hyppig håndvask og i kontakt med hudirriterende stoffer (se avsnitt om ikke-allergisk kontakteksem).

Sykdomsforløp ved atopisk eksem

Svært ofte ser vi at atopisk eksem forandrer karakter etter hvert som barnet vokser. Ved småbarnseksem (0-2 år) sees ofte forandringer i ansiktet med røde, små nupper, vannholdige blemmer, væskende sår og sprekker. Etter hvert kan det komme utslett på kropp, armer og ben.

Ved barneeksem (opp til 12 år) vil utslettet oftest være mest utbredt i knehaser og albuebøyer, samt håndledd og fotrygg. Mange har eksem bare på ett eller noen av disse stedene.

I tenårene og voksen alder kan utslettet fortsatt være til stede i albuebøyer og knehaser. I tillegg er det ofte også utslett i ansikt, på bryst, hender og andre kroppsdeler..

  • Atopisk eksem begynner ofte når barna er noen måneder gamle og forsvinner hos de fleste innen de er fire år.
  • Utbredelsen av atopisk eksem har fordoblet seg de siste tre tiårene. Så mange som 15-30 prosent av barna i industrialiserte land har denne sykdommen.
  • Det antas at ca. 15-20 prosent av barn i Norge har eksem i en periode av barndommen.
  • En nyere norsk studie (FitFuture, Tromsøundersøkelsen) tyder på at atopisk eksem kan vare lengre opp i ungdomsårene enn tidligere antatt.

Kontakt og kjærlighet

De første leveårene er grunnleggende for dannelse av barnets selvbilde. Barn lærer å se seg selv gjennom andres øyne. Personer som er mye i kontakt med barnet, virker som et speil. Huden hos barn som har eksem kan være klissete av salve og ha synlige sår. Noen kan oppleve det vanskelig å gi et barn med eksem i ansiktet en spontan klem. Disse barna kan risikere å få mindre kroppskontakt og færre kjærlige klemmer fra tanter, onkler og venner enn andre barn. Barna merker at de blir møtt annerledes enn andre barn, og dette kan medføre at barnet utvikler et dårlig selvbilde.

Det er viktig at voksne er klar over denne risikoen og tar hensyn til dette. For eksempel ved å sørge for at smørebehandling og bad blir positive opplevelser med mye kos og kroppskontakt.

Enkelte tror at eksem er smittsomt, at man bør holde seg unna personer med sykdommen. Dette medfører selvsagt ikke riktighet. Eksem er ikke smittsomt! Mange voksne og ungdommer med eksem har nedsatt livskvalitet som følge av kløe og smerte.

Gode råd ved eksem

Amming

Forebygging via kosthold hos mor under svangerskapet og etter at barnet er født synes å ha liten effekt på utviklingen av atopisk eksem hos barnet. Undersøkelser tyder på at symptomer på atopisk eksem kan utsettes hos noen hvis barnet ammes de første fire til seks levemåneder.

Kostråd

Å utelate matvarer til barn anbefales kun når det er fastslått at barnet ikke tåler den bestemte matvaren. Ikke sett barnet på diett uten at det er i samråd med lege. For noen kan enkelte matvarer forverre det atopiske eksemet. Dette er en overfølsomhetsreaksjon, sjelden allergi.

Det er individuelt hvor mye eksemet påvirkes og mengden som spises har betydning.
Vanligvis irriterer matvarene mest når eksemet er i en aktiv fase. Eksempler på matvarer som gir en direkte irritasjon av huden, ikke en reaksjon som følge av inntak er: tomat/ketchup/tomatpuré, jordbær, sitrus-frukter og enkelte konserveringsmidler og fargestoffer (E210-E219) som finnes i blant annet saft, sukkertøy, syltetøy og brus.

Påkledning

  • Tøy av grov ull og kunststoffer virker irriterende på huden. Unngå derfor tøy som er laget av disse materialene direkte mot huden. Fleece, silke og ull av høy kvalitet med fine fibre kan ofte tolereres.
  • Bomull tåles godt av de fleste, gjerne hvitt eller ubleket og godt utvasket. Det er viktig at tøyet ikke strammer.
  • Farget tøy kan inneholde irriterende fargestoffer og formaldehyd (kjemikalie). Vask alltid nytt tøy før det tas i bruk.
  • Bruk vaskemidler uten parfyme, og reduser bruken av skyllemiddel. For noen kan ekstra skylling være nødvendig for å fjerne rester avsåpe. Tøyet blir ofte mykere etter stryking eller tørking i tørketrommel.
  • Et godt tips kan være å ta på vrengte klær for å unngå irritasjon fra sømmer og evt. klippe bort merkelapper.
  • Kløhansker i bomull, bambus eller silke, korte negler og hel pysj er nyttig for å unngå oppkloring.
  • Unngå at barnet blir for varmt og svett. Bruk luftige klær og sko.
  • Pass på at hender og ben er tørre om vinteren. Ikke gå med våte vanter og sko over lengre tid.

Soverommet

Kløe forverres av varme, derfor bør soverommet være svalt og luftig. Anbefalt temperatur er under 18 °C og luftfuktighet på under 40 RF (relativ fuktighetsprosent). Barn som har atopisk eksem bør ligge i egen seng fordi det kan bli ekstra varmt å ligge i samme seng som foreldrene. Bruk sengetøy i ren bomull og skift ofte, minst hver 14. dag. Sørg for god utlufting og sirkulasjon døgnet rundt.

Inneklima

Dersom det er påvist allergi mot pelsdyr hos noen i familien, eller hvis kontakt med pelsdyr gir mer eksemplager bør man ikke ha pelsdyr. Godt renhold er viktig. Unngå heldekkende tepper og bruk sentralstøvsuger eller støvsuger med hepa- eller mikrofilter. Unngå støvsamlere. Bruk lekekasse med lokk og bokskap istedenfor åpne kasser og hyller. Røyking skal ikke forekomme innendørs.

Skole og barnehage

Foreldre bør informere skole og barnehage om barnets eksem, spesielt der det er nødvendig med behandlingstiltak, smøring etc, i løpet av dagen. Hvis det er behov for informasjon eller opplæring av personalet kan barnets lege eller helsesøster bli spurt. Norges Astma- og Allergiforbund har informatører i enkelte region- og lokallag som kan benyttes til generell informasjon og opplæring. Det er skolens eller barnehagens ansvar å vurdere om det er behov for andre hjelpetiltak der.

Sport

Økt svette og kroppsvarme i forbindelse med anstrengelse kan forverre kløe, likeså kan huden bli tørr etter bading i basseng. Klorvannet kan irritere huden og gi kløe. Riktig behandling før og etter aktivitet er rikelig med fuktighetskrem og eventuelt kjølende dusj. Barnet bør få være med på flest mulig vanlige aktiviteter sammen med andre barn, men det må tilrettelegges for smøring med fuktighetskrem før og etter aktiviteter.

Sol og saltvann

Sol og saltvann bedrer eksemet hos de fleste. Personer som har eksem kan oppleve bedring etter opphold på et varmt og solrikt sted med mulighet for bad i saltvann. Barn og ungdom med atopisk eksem har mulighet til å søke på behandlingstur via Statens Behandlingsreiser til utlandet. Solkrem med høy faktor som beskytter mot både UVA- og UVB stråler bør brukes fra tidlig om våren, fordi solbrenthet øker kløe og forverrer eksemet. Smør ofte og beskytt huden med lette klær, dekk til hodebunnen og ta pauser fra solen midt på dagen. Man bør unngå å smøre med både kortisonkrem og Elidel/Protopic før soling. Kortison inaktiveres av solen. Solen kan erstatte Elidel og Protopic, men ved behov kan både disse kremene og kortison påføres om kvelden etter soling.

Vinter og kulde

Fuktighetskremer må også brukes om vinteren. Den beskytter huden mot irritasjon og uttørring, men ikke mot frostskader. Smør gjerne med fet fuktighetskrem i god tid før du skal ut i kulden. Varme klær som ikke irriterer eller klør gir best beskyttelse mot kulde.

Behandling av eksem

Målet med eksembehandling er å lindre symptomer som tørr hud, kløe og infeksjoner. Behandlingen må følge eksemets svingninger, og vil i perioder kreve opptrapping til mer intensiv behandling. Ved forverring i eksemet er det derfor viktig med rask og effektiv behandling. Når eksemet har roet seg, kan tilbakefall forebygges gjennom systematisk smøring og ved å unngå forverrende faktorer. Be behandlende lege skrive et  behandlingsskjema/nedtrappingsskjema.

Kunnskap om å leve med eksem og opplæring i smøreteknikk er av vesentlig betydning for at behandlingen skal bli vellykket, og for at den som har sykdommen skal få best mulig livskvalitet. Undervisning bør gis til den som har sykdommen, foreldre og andre nære omsorgspersoner. Be legen din henvise deg til eksemskole. Flere spesialistsenter, sykehus og LMS (Lærings- og Mestringssenter) tilbyr dette. Skole og barnehage bør også orienteres.

Behandlingsråd i denne brosjyren er basert på vitenskapelig dokumenterte behandlingsprinsipper.

Tørr hud/mykgjørende midler

Det er viktig å tilstrebe myk, smidig og motstandsdyktig hud. Ulike fuktighetskremer har ulikt fettinnhold. Jo tørrere hud, desto fetere krem bør brukes. Eventuelt kan man benytte kremer med havreekstrakt eller karbamid som binder hudens egen fuktighet. De kan svi litt, men det er helt ufarlig. Valg av kremtype er ofte basert på erfaring. Du må prøve deg frem og velge kremer som du/ditt barn liker.

Benytt gjerne godt dokumenterte kremer fra apoteket. Spør etter prøvetube. De dyreste kremene er ikke nødvendigvis de beste. Bruk produkter uten parfyme. Smøring morgen og kveld kan være tilstrekkelig, men ved svært tørr hud med mye kløe er hyppigere smøring nødvendig. Ved vask og dusjing anbefales lite såpe/sjampo.

Ved tørr hud kan oljebad 2-4 ganger i uken være et godt supplement. Tilsett 0,5 dl olje i et stort badekar fylt med vann som holder en temperatur på ca. 37 grader. Større barn og voksne bader i 15-20 minutter, mens det holder med 10 minutter for spedbarn og mindre barn. Ved dusjing kan dusjolje eller fuktighetskrem benyttes i stedet for såpe. Vask alltid huden før oljebad/dusj. Oljebad bør unngås hvis huden er infisert eller barnet har feber.

Våte plagg/bandasje (wet wrap) er en fuktighets og kløedempende behandling spesielt egnet ved nattekløe. Prinsippet er at man smører huden godt før den dekkes til med et lag varme, fuktige plagg eller- Tubifastbandasjer og med tørt plagg/bandasje over (bruk kun «Tubifast»-bandasje fordi vanlig tubegas og bandasje ikke holder på fuktigheten).

Rød, hissig hud

Ved røde, kløende eksemflekker er kortisonkrem oftest førstevalget.

Kortisonpreparater deles inn i fire grupper, der gruppe 1 er mildest. Noen av kremene er tilsatt antimikrobielle stoffer mot sopp og bakterier. Gruppe 1-kremer kan påføres 1-2 ganger daglig på det mildeste eksemet.

Ved ytterligere bedring kan man gå over til en mildere krem, for deretter å trappe ned behandlingen til hver 2.- 3. dag. Er huden blitt hel, skal man fortsette å smøre 1-2 ganger per uke i minst 2-4 uker for å sikre et best mulig resultat. Det anbefales rikelig med fuktighetskrem morgen og kveld, samt etter dusj eller bad, også i perioder med hel, eksemfri hud.

Smør inn kortisonkremen 1-2 ganger per dag (følg legens råd) på aktivt utslett slik at den trekker godt inn, og etter ca. 10 minutter smøres fuktighetskrem på all tørr hud. Hvis huden trenger det, smøres ny fuktighetskrem en gang til i løpet av dagen – da frigjøres det «gamle» kortisonet på nytt uten at en smører ny kortison.

Bruk av kortisonkremer er trygt hvis man bruker riktig preparat på riktig sted med riktig tidsintervall. Når man har fått kontroll over kløen er pauser uten kortisonkrem nødvendig for å unngå bivirkninger i huden.

Oklusjonsbehandling: Tildekking av hud med plast eller spesialplaster for å forsterke kortisoneffekten. Behandlingen må kun benyttes på små og avgrensede eksemområder der tilhelingsprosessen er vanskelig på grunn av stadig kloring og skorper. Konferer med behandlende lege.Skal ikke benyttes ved infeksjon i sår.

Eksemkremer uten kortison, såkalte immunmodulatorer (Elidel® og Protopic®) kan være gode alternativer til  kortisonkrem. Disse påføres 2 ganger daglig. Fordelen med Elidel/Protopic er at de ikke påvirker hudtykkelsen når langvarig eksembehandling er nødvendig, dersom kortisonkrem ikke virker tilfredsstillende, eller når man ikke får kontroll ved å bruke kortisonkremer uten fare for bivirkninger.

Ved bruk av Elidel skal fuktighetskrem påsmøres direkte etter behandlingen. Protopic salve er så fet at man ikke behøver å smøre med fuktighetskrem på hudområdene mellom smøringen, såfremt huden ikke trenger det. Uansett bør en unngå fuktighetskrem 2 timer før og 2 timer etter påføring av Protopic på disse hudområdene. 

Oljebad kan være et alternativ (se avsnitt om tørr hud).

Kaliumpergmanganat 3 % kan brukes på rød, hissig hud (se avsnitt om infisert eksem under).

Infisert eksem

Eksemet kan være infisert når det er mer rødt og hissig enn til vanlig. Ofte vil det begynne å væske og etter hvert dannes skorper. Årsaken er at det har kommet bakterier eller virus i eksemet. For at behandlingen skal bli vellykket, må infeksjonen behandles i tillegg til eksemet.

Bakteriehemmende/-drepende kremer kan være nyttige fordi de er enkle i bruk. Kremene finnes med og uten kortison, kan være reseptbelagt, og benyttes fra 2-5 dager.

Kaliumpergmanganatbad 3 % tørker ut væskende utslett og er bakteriedrepende. Badet kan brukes som karbad eller som lokalbad til eventuelt hender og føtter. Fukt bandasjer og legg på eksemet. Ca. 1,5 dl av løsningen blandes i badekaret til vannet får solbærsaftfarge. Bad i 10-20 minutter daglig til infeksjonen er under kontroll og eksemet ikke væsker, vanligvis i 2-5 dager. Er det tvil om eksemet er infisert, bør en ta et slikt bad. Badet gjør huden brun og fargen kan smitte over på tøyet. For å unngå misfarge på badekaret, kan dette dekkes med plast. Neglene kan smøres inn med vaselin eller lakkeres med neglelakk for å unngå at de tar farge fra kaliumbadet. Er det tvil om eksemet er infisert, bør en ta et slikt bad. Badet gjør huden brun og fargen kan smitte over på tøyet. For å unngå misfarge på badekaret, kan dette dekkes med plast. Neglene kan smøres inn med vaselin eller lakkeres med neglelakk for å unngå at de tar farge fra kaliumbadet.

Alsolomslag 1 % virker hemmende på bakterier og sopp. Oppløsningen benyttes på mindre områder av huden, som ansikt/hender. Kompresser dyppes i Alsoloppløsning, krystes og legges på eksemet i ca. 20 minutter. Oppløsningen er reseptbelagt.

Krystallfiolett oppløsning er en fargeløsning som virker hemmende på bakterier og sopp. Bruk en bomullspinne, stikk den i flasken og pensle på sprekker og sår. Bruk hver pinne bare en gang. Skal ikke brukes på slimhinner. Er du i tvil om eksemet er infisert, er det trygt å pensle på krystallfiolett. En til to ganger om dagen er tilstrekkelig. Så lenge det er blått, er det virksomt. Det kan være aktuelt å smøre med kremer i tillegg til krystallfiolett. Vent til oppløsningen har tørket. Obs: Lett å lage stygge flekker på klær og inventar.

Antibiotikakur kan i noen tilfeller være nødvendig ved store eksemplager og da i tillegg til behandling med kortisonkremer.

Andre behandlingsformer

Eksem i ansiktet

Ansiktet er det området der det oftest oppstår eksem ved debut av sykdommen, opptrer sjelden etter 1-1,5-årsalder. Det skal behandles som annet eksem, men tendens til rødlig hud i ansiktet i denne alderen uansett, kan gjøre det vanskelig å avgjøre hva som er eksem og hva som er en ubetydelig rødme i kinn og hake. Husk: Det som ikke plager barnet trenger ikke å plage foreldrene!

Aktivt eksem skal behandles med milde kortisonkremer for å dempe kløe og fortykket hud. Hvis det er tegn til infeksjon (væsking, skorper) bør det brukes antiseptiske kremer i tillegg (Brulidine, Microsid). Kaliumpermanganat og krystallviolett egner seg dårlig til ansiktet.

Det er meget viktig å bruke beskyttende kremer flere ganger per dag, samt å unngå irriterende ullstoffer direkte på huden. Vær oppmerksom på at irritasjon av matvarer, særlig sitrus, tomater og lignende virker direkte irriterende på huden. Å smøre med fet krem rundt munnen før måltid og vaske vekk matrester etter måltidet kan hjelpe.

De immunregulerende midlene Protopic og Elidel er generelt godt egnet til ansiktet, men er ikke registrert for bruk under 2 årsalder. Etter avtale med lege som har erfaring med disse midlene kan de brukes i spesielle tilfeller, også hos yngre barn.

Håndeksem skyldes arv, allergi eller ytre utløsende faktorer, f.eks. kontaktallergi. Ofte kan det være vanskelig å kartlegge årsaken. Utslettet vil ofte variere i intensitet, avhengig av livsfase og årstid og de fleste som har håndeksem har en hud som har en redusert evne til å beskytte seg mot irritasjon (atopisk barrierebrist). Behandles med kortisonkremer eller immunregulerende midler. Behandlingsprinsippet er å starte intensivt, for deretter å holde eksemet i sjakk ved å smøre med salve/krem noen dager i uken.

Infeksjoner trenger tilleggsbehandling. Enkelte vil også ha behov for lysbehandling. Kløestillende midler behandler ikke eksemet, men kan roe kløen. Før sengetid brukes kløestillende medisiner av enkelte på grunn av mye kløe og uro om natten. Gis i kortere perioder og etter avtale med lege. Kjølig fuktighetskrem og hvit vask (sinklinement) kan hjelpe.

Medisinsk lysbehandling (UVA + UVB) kan være effektivt ved langvarig eksem. Noen blir imidlertid verre, muligens som følge av svetteirritasjon. Behandlingen er tid- og ressurskrevende, og er sjelden aktuell til barn under skolepliktig alder. Utføres kun hos hudleger.

Fungoral sjampo/Kortisonlinement kan brukes av enkelte med eksem i hode-/halsområdet. Konferer med behandlende lege.

Oljevask/salisylhårolje kan brukes av og til ved tørr, kløende hodebunn.

Alle preparatene som er omtalt fås kjøpt på apoteket. Noen er reseptbelagte.

Andre nyttige tips ved eksem

Ved eksem rundt munnen, kan det være lurt å smøre med vaselin eller annen fet krem (Ceridal Lipogel) før måltid for å beskytte huden og forhindre ytterligere irritasjon av eksemet. Det er viktig å vaske vekk matrester etter måltidet.

All eksembehandling er individuell og behandlingsskjema ved moderat til alvorlig eksem settes opp i samråd med lege. De fleste har god effekt av kortisonkremer som er brukt riktig, og feilbruk/underbruk (for svak krem for kort tid) er et mye større problem enn bivirkninger (fortynningen av normal hud). Spør legen hvor mye krem som er trygt å bruke, så slipper du å tvile. Manglende behandling har flere bivirkninger enn kortisonbehandling, fordi det kan hemme motorisk utvikling, gi barnet nedsatt selvbilde og gi arr etter oppkloret hud. Vanlig renhold av huden er viktig for velvære.

Eksem og trygderettigheter

Diagnosen eksem utløser ingen hjelpetiltak og stønader siden sykdommen kan være varierende i både utbredelse og alvorlighetsgrad. Hvis det etter utredning i spesialisthelsetjenesten blir konstatert behov for fast forebyggende smøring og opptrapping av behandling ved oppbluss etc. kan en for barn under 18 år søke om hjelpestønad etter folketrygdeloven § 6-4. Søknadsskjema finnes på www.nav.no eller på lokalt NAV-kontor.

Etter folketrygdloven § 5-22 kan det gis bidrag til dekning av utgifter til reseptfrie salver, kremer og oljer som benyttes i behandlingen av betydelige (utbredte) og kroniske hudlidelser med uttørring av huden. For å få innvilget dette må hudlege eller barnelege sende inn søknad til Helseøkonomi-forvaltningen (HELFO). Søknaden må inneholde en oversikt over aktuelle og nødvendige preparater.

En må betale en fastsatt egenandel per kalenderår, og har mulighet for å få refundert 90 % av det overskytende. Dette medfører at det alltid er nødvendig å samle på kvitteringer, som så sendes HELFO for refusjon. Spesialist kan også søke om blåresept på individuelt grunnlag for bruk av Protopic og Elidel etter egne regler. Spør legen.

Etter folketrygdloven § 6-3 er det etter nærmere regler, mulig for de aller mest behandlingskrevende og omfattende eksemtilstander, å få innvilget grunnstønad ved ekstrautgifter på grunn av stor slitasje på klær og sengetøy.

Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor eller se www.nav.no og www.naaf.nofor flere opplysninger. Kontakt Helseøkonomiforvaltningens (HELFOs) opplysningstelefon, 815 70 070 eller se www.helfo.no og www.naaf.no/minguide

Kontakteksem

Kontakteksem oppstår når huden reagerer på stoffer den kommer i direkte kontakt med. Tilstanden kan være både allergisk og ikkeallergisk. Kontakteksem er sjeldent i småbarnsalderen, men fra skolealder sees en økt forekomst.

Kontakteksem som nettopp har oppstått eller blusset opp igjen fører til rød og hoven hud med små og store blemmer og væskende sår. Hvis kontakteksemet har vart lenge, er huden mer tørr og sprukken. Sterk kløe er vanlig.

Ikke-allergisk kontakteksem

Den ikke-allergiske reaksjonen skyldes direkte kontakt med hudirriterende stoffer som rengjøringsmidler, vann og desinfeksjonsmidler. Det kalles også toksisk eller irritativt eksem. Denne type eksem oppstår når overhudens beskyttende lag ødelegges ved kjemisk eller fysisk skade. Huden tørker ut og blir rød og flassende med tendens til sprekker. Denne type eksem er vanlig hos de som har tørr og atopisk hud.

Allergisk kontakteksem

Den allergiske reaksjonen utløses av allergifremkallende stoffer. De vanligste stoffene som forårsaker kontakteksem er nikkel, kobolt, krom, lateks, parfymestoffer, tiomersal (konserveringsmiddel), kolofonium (harpiksforbindelse), perubalsam (duft- og smakstoffer), kathon CG (konserveringsmiddel) og formaldehyd (kjemikalie).

Det er individuelt hvor fort man kan utvikle en slik allergi. Det avhenger av stoffets styrke, mengde, hvor lenge man er i kontakt med stoffet og hvor god hudens beskyttende evne er. Har man først utviklet kontaktallergi overfor et stoff kan det fremkomme allergisk eksem hvor som helst på kroppen hvis man kommer i kontakt med stoffet. Hendene er mest utsatt fordi de stadig er i kontakt med vann og stoffer som utløser allergi. I ansiktet, og særlig rundt øynene, kan det komme en reaksjon ved kontakt med allergifremkallende stoffer i luften eller ved at stoffer overføres ved berøring med hendene. Har man først utviklet allergi overfor et stoff, vil den være varig. Hull i ørene, piercing og bruk av uedelt metall mot huden har ført til en betydelig økning av kontaktallergi mot nikkel.

  • Befolkningsstudier fra flere europeiske undersøkelser viser en forekomst av nikkelallergi på mellom 10-15 prosent, og at forekomsten er dobbelt så høy blant unge kvinner som hos menn.
  • Forekomst av latexallergi i den generelle befolkningen er på anslagsvis 1 prosent. Hos helsepersonell er tallene høyere, opp mot 17 prosent. Personer med atopi ser ut til å utvikle lateksallergi oftere enn andre.

Behandling av kontakteksem

  • Unngå ting man reagerer på. Hvis kontakt med aktuelle stoffer ikke unngås, vil annen behandling ha dårlig effekt.
  • Bruk fuktighetskrem. Huden vil ofte være tørr. Regelmessig bruk av gode kremer uten parfyme vil hjelpe.
  • Bruk kortisonkremer som bare smøres på eksemet. Fuktighetskrem påføres når kortisonkremen har trukket godt inn i huden (ca. 10 min.).

Behandling av kontakteksem vil følge de samme prinsippene som ved atopisk eksem, både ved tørt, infisert og væskende eksem.