Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Du kan hjelpe barna på Geilomo barnesykehus

Renhold og inneklima

No image
nb Dato publisert: Sist oppdatert:
Godt renhold gir god helse. Smuss og støv gjør kvaliteten på inneluften dårligere og kan forårsake eller forverre allergier og andre overfølsomhetsreaksjoner. Hva du vasker huset med er også avgjørende. Feil renhold kan skade både hus og helse.

Vanlig støv eller forurensing i hjemmet kan bestå av jord, hudavfall, pollen, allergener fra dyr, soppsporer, sot, sand og matavfall. Allergener og andre allergifremkallende "stoffer" blander seg med støvet. Støvpartikler har ulik størrelse. Sand og bøss på gulv inne virker som slipemiddel på gulv og overflater, som igjen frigjør kjemiske partikler. Partiklene er svært små slik at de svever rundt i rommet og kan pustes inn. Jo mindre støvpartiklene er, jo lengre ned i lungene kommer de. Dette kan ha stor betydning for helsen, og forverre både astma, allergier og andre helseplager. Et godt renhold viktig for både hus og helse. 

Feil og mangelfullt renhold kan gi helseplager

• Irritasjoner i øyne, nese og hals
• Tett nese
• Snue
• Hodepine
• Eksem 
• Astma
• Allergi

De ulike helseplagene kan variere fra person til person. Barn er ekstra sårbare og sensitive. 

Myter om renhold

I Norge har det lenge vært en tradisjon med bruk av for mye og for sterke vaskemidler. For mange er det vanlig å bruke mye vann og mye vaskemiddel i den tro at da blir det mest mulig rent. Fuktighet og varme gjør at både bakterier og sopp trives og formerer seg. Et fuktig gulv gir optimale vekstforhold for sopp og bakterier. 

Grønnsåpe er et eksempel på et vaskemiddel som fortsatt er populært. I manges øyne er det grønnsåpelukten som gjør at man føler at huset er rent. Problemet med grønnsåpe er at det bygger seg opp et fettlag på gulvet. Til dette fettlaget fester det seg skitt og smuss og du oppnår stort sett at gulvet blir raskere skittent igjen. Det blir rent med en gang, men resultatet varer ikke.

Rengjøringsmidler kan skade både materialer innendørs og gi allergiske reaksjoner.

NAAF anbefaler tørre rengjøringsmetoder

Det fins veldig mange forskjellige typer rengjøringsmidler på det norske markedet, som innheholder både mange og ulike kjemikalier. NAAF anbefaler derfor størst mulig bruk av tørre renholdsmetoder. Ved å begrense bruk av rengjøringsmidler og vann, vil man også redusere risikoen for luftveis- og hudplager. Tørre renholdsmetoder skaper et sunt inneklima for alle. Det er i tillegg enkelt, og er med på å unngå både materielle skader og personlige helseskader.

Unngå rengjøringssprayer 

Forskning har vist en klar sammenheng mellom økt sykdomsfrekvens og bruk av rengjøringsmidler i sprayform hos renholdsarbeidere. Samtidig er det vist at tørre metoder har god rengjøringseffekt. Ved å begrense bruk av rengjøringsmidler og vann, vil man også redusere risikoen for luftveis- og hudplager.

Se også: Stopp bruk av rengjøringsmetoder i sprayform >

Når vi bruker rengjøringssprayer sprutes det ut enorme mengder partikler som vi innånder i flere timer etter at vi sprayet. Tørre renholdsmetoder skaper et sunt inneklima for alle. Det er i tillegg enkelt, og er med på å unngå både materielle skader og personlige helseskader.

Tips til gulvvasken

Ved gulvvask er valgene mange. Du kan velge å bruke oljemopp, engangsmopp, trådmopp eller syntetisk mopp. Disse går under kategorien tørre rengjøringsmetoder, og vann og kjemikalier blir da overflødige. Vanskelige flekker på gulvet må selvsagt fjernes med fuktig klut, eller at flekkene dusjes med rent vann for å løses opp.

Løse matter og tepper som ikke kan ristes ute bør du støvsuge med fortrinnsvis en sentralstøvsuger, eller støvsuger med hepafilter. 

Inventar
For annen rengjøring for eksempel bord og benker, dørkarmer osv. gjelder også prinsippet tørre rengjøringsmetoder. En mikrofiberklut er positivt ladet mens støv er negativt ladet. Det er derfor mikrofiberkluter holder så godt på støvet i motsetning til en bomullsklut som er negativt ladet og derfor lite effektivt til støvtørking. Stoppede møbler og madrasser krever grundig og hyppig støvsuging eller banking.

Ventilasjon
Regelmessig renhold og skifting av filter til ventilasjonsanlegg må foretas. Ved pollenallergi bør det skiftes både før og etter pollensesongen.

Gode renholdsrutiner i innemiljøet vil medvirke til forebygging av allergiske helseplager. Det kreves et hyppigere renhold i pollensesongen og i vinterhalvåret. Oppvarming av inneluften gjør støvet tørt og svevende.

Bad og toalettrom
Baderom er gjerne varmere og fuktigere enn ellers i boligen og bør derfor vaskes oftere for å holde bakterieveksten på et minimum.

Renhold starter ute!
Godt renhold starter ute, slik at minst mulig sand og bøss ikke trekkes inn i boligen. Det er lurt å vektlegge et uteområde og gangvei mot inngangsdør som er renholdsvennlig. Gangbanen bør ha fast underlag og kunne spyles ren for sand og bøss.

Foran ytterdøra vil avskrapningsmatter på trappa redusere mengden sand og bøss som trekkes inn. Innenfor døra bør det være en god fuktabsorberende dørmatte som reduserer fukt og fine partikler

NAAFs beste tips for et godt inneklima 

  • Det er lurt å sjokklufte boligen minimum 2 ganger pr. dag i 10-15 minutter. Da øker vanligvis luftfuktigheten og temperaturen senkes. Dette fører til at virvlende støv blir tyngre og legger seg ned på gulvet.
  • Temperaturen innomhus bør holdes på ca 20-22 grader, og cirka 5 grader mindre på soverom. Sengetøy bør, hvis mulig, henges ut til lufting, for deretter å ristes godt.
  • Tepper bør holdes rene, og vaskes ved gjevne mellomrom. Velg da gjerne produkter uten parfyme.
  • Tørre rengjøringsmetoder anbefales. Unngå om muiig bruk av kjemikalier og unngå spesielt bruk av rengjøringsmidler i sprayform.
  • Unngå bruk av rengjøringsmidler i sprayform
  • Rundvask av hele boligen der også vegger og tak vaskes bør gjennomføres minst en gang hvert år.
  • Unngå varmekilder som er vanskelig å holde rene.
  • Kjøkkenventilatorer rengjøres regelmessig for å holdes mest mulig fri for fett og matos.
  • Et godt renhold starter ute. Avskrapningsmatter reduserer mengde sand og og bøss slik at dette ikke trekkes inn i boldigen.

Forurensningskilder i hjemmet

Tobakksrøyk
Tobakksrøyk består av en kompleks blanding med flere tusen forskjellige kjemiske forbindelser, er svært helseskadelig. Eksponering for tobaksrøyk settes direkte i sammenheng med utvikling av astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) både hos den som røyker, og hos de som utsettes for passiv røyking. Røyking må ikke foregå innendørs.

Ovner
Åpne gjennomstrømsovner brenner støv. Gamle vedovner kan også forurense innemiljøet, og andre åpne varmekilder, som for eksempel peisovn, spesielt gamle ovner, kan tilføre innemiljøet mye sot og røyk. 

Neste gang du skal kjøpe vedovn bør du stille spørsmål om støvbrenning og behov for rengjøring (støvsuging) av kanaler i ovnen som kan samle støv.

Tepper
Tepper kan se rene ut og samtidig inneholde store mengder støv og forurensning som kan virvles opp. Oppvirvling av støv fra slike depoter kan forårsake inneklimaproblemer i form av symptomer på ”tørr” luft, og hud og slimhinneirritasjoner. Fibrene på selve teppet kan også skape mye støv når de slites eller brekker av.
 
Matos
Matos og damp fra koking og steking kan gi plager for allergikere.

Støvsamlere
Støv fester seg lett på rue materialflater som for eksempel ubehandlede panelvegger og strietapet på vegg. Stoppede møbler og ”tunge” gardiner, pyntegjenstander og puter samler også mye støv. Åpne skap, og skap som ikke går helt opp til tak, er steder der støvet samler seg og ofte blir liggende. Velg glatte flater som er lett å gjøre ren. Bruk skap og kasser med lokk istedenfor åpne hyller og esker.

Trafikkerte gater
I nærheten av bolig, arbeidsplass og skoler vil svevestøv og lignende, trenge inn gjennom ventiler og andre åpninger i bygningen. 

Lufting bør utføres med vinduer å ventiler plassert på motsatt side av trafikkert vei. Finn også ut hvilke dager og tidspunkt det er minst trafikk slik at du forsøker å lufte da utelufta inneholder minst svevestøv.

Ventilasjons- og luftekanaler
Støvete og tilsmussede ventiler og ventilasjonskanaler og gamle filtre, kan gi grobunn for mikrobiell vekst (støv og skitt), og tilbakeføres til inneluften. Husk at også varmevekslere kan samle støv.

Dyrehold
Hud, flass, hår og kjertler fra pelsdyr og fugler kan skape store mengder allergener som virvler rundt i inneluften. Også dyrefor, kattesand, høy eller sagspon i dyrebur og lignende kan gi allergiske reaksjoner.