Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Gode råd ved høy luftforurensning LES MER

Fakta om kols

No image
bag Dato publisert: Sist oppdatert:
Beregninger fra 2018 viser at rundt 150.000 har kols i Norge. Av disse antar man at det er mange som ikke vet at de er syke. Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.

Hva er kols?

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) kjennetegnes ved at luftveiene er blitt varig «trange» slik at det er tungt å puste. Dette fører til økt pustearbeid og opplevelse av åndenød. Typiske symptomer er tung pust, hoste og oppspytt av slim. Ved fysisk aktivitet blir personer med kols tungpustet. Ved mer alvorlige tilstander vil det være tungt å puste også i hvile.

Hvem får kols?

Tobakksrøyking er den viktigste enkeltårsaken til kols, og forklarer i Norge to av tre tilfeller. Seks til åtte prosent av dem som har sykdommen har aldri røkt, og minst 15 prosent av tilfellene ville ikke ha forekommet om det ikke var for påvirkning (eksponering) i arbeidslivet. Arvelig forhold spiller også en rolle. 

På verdensbasis anslås det at cirka 95 prosent av personer med kols er røykere, og ofte har de røykt daglig i mer enn 20 år.

Nyere forskning viser likevel at man kan ha tre ganger så stor sjanse for å få kols som voksen dersom man har hatt astma som barn, enn om man hadde røyket daglig og ikke hatt astma.

Les mer om studien her

Diagnostisering av kols

Kols utvikles gradvis, og det kan ta 30–40 år før de første symptomene melder seg. Betennelsen i luftveiene fører til forsnevring og arrdannelse som ikke kan ses på vanlig røntgen. Kols kan enkelt påvises ved å måle lungefunksjonen (spirometri) hos lege. Symptomene på kols er lik de man har ved astma, og det kan være vanskelig å skille mellom astma og kols.

Intensiteten av symptomer ved kols kan variere. Noen har sykdommen i lett grad uten å være særlig hemmet i sin livsutfoldelse, mens andre er invalidisert og må ha kontinuerlig tilførsel av oksygen. I noen tilfeller har personen både kols og astma.

Forekomst av kols

Det antas at rundt 150.000 nordmenn over 18 år har utviklet kols. Mange er ikke diagnostisert. Andelen syke øker kraftig med alderen. Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens 4. ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.

Hva skjer i luftveiene ved kols

  • Økt mengde slim i bronkiene
  • Betennelsesforandringer (inflammasjon) i slimhinnen.
  • Spasme (sammentrekning) i muskulaturen rundt bronkiene.
  • Ødelagt støttevev for små og store luftveier. Ved kols vil man se at støttevevet rundt bronkiene blir skadet og etter hvert ødelagt. Dette innebærer at luftrørsgrenene har en tendens til å falle sammen når man puster ut.

Her er en illustrasjon av et luftrør i lungen. Det øverste bildet viser en normal utgave. Nedenfor har luftrøret et fortykket bindevev som gjør det trangere, hvilket er typisk ved kols. I tillegg er «bardunene» (fjærene) som skal holde luftveien åpne, blitt slakkere slik at de lettere klapper sammen ved utpust.

Her er samme illustrasjon med den normal utgaven øverst. Nedenfor har luftrøret et fortykket bindevev som gjør det trangere med svekkede barduner, som er typisk ved kols. I tillegg er det mye slim som en del kan få. Slimet gjør passasjen trangere og bidrar til hoste og at det blir ytterligere tyngre å puste.

Forskjellen mellom astma og kols

Ved astma vil symptomene oppstå anfallsvis, ofte med svingninger i lungefunksjonen på døgnbasis. Ved kols utvikles symptomene gradvis, med mindre variasjon enn ved astma. Ved astma er lungefunksjonen normal mellom anfallene. Ved kols reduseres lungefunksjonen gradvis over år.

Opplæring

Opplæring er viktig for å øke kunnskapen om kols slik at man bedre kan mestre sykdommen. En slik opplæring kan man få på kolsskole eller under et rehabiliteringsopphold. En del Lærings- og mestringssentre(LMS) rundt i landet har ulike kolskurs. Enkelte av dem har også et tilbud til pårørende av personer med kols. Sentrene ligger ofte i tilknytning til sykehusene. Det finnes ingen oversikt over alle LMS i Norge, så ta kontakt med ditt sykehus for å finne ut om de har slike tilbud.

Rehabiliteringsinstitusjoner