Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

No image
Du kan hjelpe barna på Geilomo barnesykehus

Kols og yrkessykdom

No image
Dato publisert: Sist oppdatert:
Det dør flere årlig av yrkesbetinget kols enn i trafikken. Studier antyder at 15-20 prosent av kolstilfellene er relatert til utsatte yrker. Røyking kombinert med skadelig yrkeseksponering kan gi opptil 14 ganger økt risiko for kols.

Mennesker som har yrker hvor de eksponeres for ulike blandlinger av støv, røyk, gass og damp kan utvikle kols. Det gjelder for eksempel landbruket, bygg- og anleggsbransjen, tekstilindustrien, smelteverkindustrien, næringsmiddelindustrien og møbelsnekkere og sprøytemalere.

Ved mistanke om kols grunnet arbeidseksponering, kontaktes bedrifthelsetjenesten eller fastlege.

Ved å endre arbeidsprosesser eller bedre ventilasjonen på arbeidsplassen, kan det være forsvarlig å fortsette i jobben. Omplassering kan også være en løsning.

Dersom kols oppstår hos en person som aldri har røkt, eller som har røkt lite, er årsaken ofte relatert til arbeidet. Hos personer som har røkt er det vanskelig å skille mellom effekten fra røykingen og fra arbeidseksponeringen, men dersom røykingen blir ansett som mindre viktig, vil hele sykdommen kunne bli godkjent som yrkessykdom.

Hvis arbeidseksponeringen spiller en vesentlig rolle for sykdommen kan den i sin helhet bli godkjent som yrkessykdom. I så fall skal sykdommen ikke føre til økonomisk tap for den som er rammet. Det gjelder også om en fortsetter i arbeidslivet men i en dårligere lønnet stilling. Da skal arbeidsgivers forsikringsselskap dekke gapet mellom det en faktisk tjener, og det en ville ha tjent om en ikke var blitt syk.

Hva gjøres ved mistanke om yrkessykdom?

1. Kontakte lokalt NAV-kontor for å få sykdommen vurdert som yrkessykdom
2. Kontakte arbeidsgivers nåværende forsikringsselskap, hvor yrkesforsikring er tegnet og be om det samme.

Les mer om yrkesbetinget kols