Lateksallergi

Hva er lateks?

Lateks er naturgummi laget av sevje fra gummitreet Hevea brasiliensis. Det finnes også noen andre vekster som kan brukes til naturgummiproduksjon, men det er fortsatt gummitreet som er mest utbredt.

Naturgummilateks består hovedsakelig av et kjemisk stoff fra gummitreet som heter polyisopren. Fersk sevje fra gummitreet består av ca. 33% polyisopren, ca. 3% karbohydrater og fettstoffer og ca. 2% proteiner. Resten er hovedsakelig vann. Det er proteinene i naturgummien som har de allergifremkallende egenskapene.

Fakta om lateksallergi

Lateksallergi er en såkalt straksallergi mot proteinene i lateks, også kalt IgE-mediert allergi eller type 1-allergi. Dette betyr at allergisymptomene kommer relativt raskt etter at du har vært i kontakt med stoffet du ikke tåler, og at allergien din kan bekreftes ved at legen tester nivåene av IgE-antistoffer kroppen din produserer.

Det finnes syntetiske alternativer til naturgummi, som ikke inneholder lateksproteiner. Derfor kan hansker av syntetisk gummi være et godt alternativ for personer med straksallegi mot lateks.

Det er samtidig viktig å merke seg at nesten all gummiproduksjon kan inneholde hjelpestoffer og kjemikalier som det er mulig å reagere på. Flere av disse kjemikaliene kan utløse en forsinket allergisk reaksjon med kontakteksem, også kalt type 4-allergi. Denne reaksjonen kommer gjerne lengre tid i etterkant av at du var i kontakt med stoffet, i motsetning til en straksallergisk reaksjon som kommer raskt. Ved en forsinket allergisk reaksjon med kontakteksem reagerer du på kjemikaliene i gummien, ikke proteinene.

Noen produkter er også blandinger av syntetiske alternativer og naturgummi. Reaksjoner mot naturgummilateks kan derfor være knyttet til både straksreaksjoner og forsinkede reaksjoner, avhengig av hva du reagerer allergisk på.  

I hvilke produkter finnes lateks?

Lateks finnes i mange forbruksvarer. Denne listen er ikke fullstendig, men kan gi en pekepinn på hvor vanlig dette materialet er:

• Gummihansker
• Ballonger
• Strikker
• Strømper
• Sko
• Fingerbøl
• Gummistøvler
• Badematter
• Bil- og sykkeldekk
• Smokker
• Kondomer
• Pessarer
• Tape
• Regntøy
• Elastiske bånd

Lateks er også vanlig i mange typer medisinsk utstyr, som for eksempel:

• Hansker
• Dren
• Infusjonsutstyr
• Urinkateter
• Matsonder
• Plastlaken
• Kanyler
• Tuber
• Ansiktsmasker for inhalasjon
• Bandasjer

I tillegg kan du finne lateks i personlig beskyttelsesutstyr (verneutstyr), og i seksualitetsprodukter som leketøy, hjelpemidler, bekledning og lignende.

Hvem får lateksallergi?

En dansk studie viser at færre blir allergiske mot lateksprotein nå enn før, og færre blir også sensibilisert (Kilde 1). Sensibilisering betyr at kroppen produserer antistoffer mot lateksprotein, men uten at du nødvendigvis opplever allergisymptomer. Du må både være sensibilisert og oppleve symptomer for å få diagnosen allergi mot lateksprotein.

Grunnen til at færre blir sensibilisert og allergiske nå enn før, kan være at bruk og produksjon av gummiprodukter har blitt tryggere. På 1980- og 90-tallet var økende bruk av pudderbehandlede engangshansker av naturgummilateks den viktigste årsaken til allergi mot lateks. Dette kom som konsekvens av utbredelsen av HIV. Hanskepudderet som ble brukt den gang inneholdt lateksproteiner, og når man tok på og fjernet hansker ble støvet spredt til brukeren gjennom luftveier og øyne. Slike lateksgummihansker med hanskepudder skal ikke lenger være i bruk i Europa og USA.

Symptomer på lateksallergi

Allergi mot lateks kan gi symptomer fra både luftveier, slimhinner, øyne og hud, litt avhengig av kontakten du har hatt med gummien og hva du reagerer allergisk på. Symptomer kan blant annet være:

• Elveblestlignende reaksjoner
• Eksemforandringer med hoven, sår og kløende rød hud
• Væskefylte blemmer
• Sprukken hud

Lateksproteiner som er bundet til pudder kan gi øye- og neseplager og astma. Engangshansker med pudder skal ikke lenger være i bruk i Europa eller USA, men produkter som ballonger med pudder kan fortsatt inneholde eller være bærere av slike allergifremkallende lateksproteiner. Vær oppmerksom på symptomer, da disse kommer raskt.

Anafylaksi

Det alvorligste symptomet som kan oppstå ved lateksallergi er anafylaktisk sjokk, også kalt anafylaksi eller allergisjokk. Dette er en sjelden, men livstruende tilstand som påvirker store deler av kroppen og krever umiddelbar helsehjelp. Anafylaktisk sjokk er en risiko for personer med en alvorlig straksallergi mot lateksprotein (type 1-allergi), og kan oppstå hvis lateksprotein kommer i kontakt med slimhinner i kroppen. Hvis du har fått påvist lateksallergi bør du derfor alltid gi beskjed om dette før du undersøkes av tannlege, gynekolog eller utsettes for operasjonsinngrep der latekshansker eller lateksbasert medisinsk utstyr brukes.

Kryssallergi

Oralt allergisyndrom, ofte kalt kryssallergi, kan oppstå når proteinene i en matvare du spiser ligner på proteiner du er allergisk mot. Hvis du har allergi mot lateksprotein, kan kroppen derfor feiltolke proteinene i enkelte matvarer, og du kan oppleve kløe og hevelse i munn, nese, på lepper og i halsen etter at du har spist dem. 

30-80 prosent av alle med lateksallergi får symptomer når de spiser én eller flere av disse matvarene:

• Avokado
• Banan
• Kiwi
• Valnøtt
• Ananas
• Potet
• Tomat

Hvis du har opplevd kryssreaksjon på matvarer, bør du unngå matvarene som gir deg symptomer. Husk at det ikke er nødvendig å kutte ut flere matvarer "for sikkerhets skyld", du kan trygt fortsette å spise disse matvarene hvis de ikke gir deg noen symptomer på kryssallergi.

Lateks kan også kryssreagere med sevje, bladsaft og støv fra bjørkefiken. Undersøkelser viser at blant personer som er sensibiliserte mot lateksproteiner, er 64 prosent også sensibilisert mot bjørk.

Hvordan diagnostiseres lateksallergi?

Hvis du mistenker at du reagerer på naturgummilateks eller kjemikalier i naturgummi, bør du ta kontakt med legen din for å få henvisning til en utredning. Utredning og testing for lateksallergi gjøres vanligvis hos hudleger og barneleger. Legen vil spørre deg om sykehistorien din, altså hvilke symptomer du har opplevd, hvor lenge de varte, og lignende. Diagnosen kan stilles ved hjelp av ulike hudtester.

Prikktesting er best for å utrede allergi mot lateksprotein. Blodprøver (som påviser antistoffet IgE) er litt mindre gode, men kan også brukes i mange tilfeller. Prikktesting kan gjøres hos fastlegekontor, hudlege, øre-nese-hals-spesialist eller barnelege.

Lappetesting brukes for å påvise kontaktallergi mot kjemikalier eller andre stoffer i gummi (forsinket allergisk reaksjon), og er derfor bare egnet for dem som har kontakteksem. Slik testing kan kun gjøres hos hudspesialist.

Behandling av lateksallergi

Har du først fått lateksallergi kan symptomene behandles, men selve allergien kan ikke kureres. Hyposensibilisering, også kalt allergivaksinering, er foreløpig ikke et alternativ for behandling av lateksallergi.

Hvis du har fått påvist allergi mot lateks, og du har fått symptomer ved kontakt med lateks tidligere, må du unngå all nærkontakt med lateks. Finn ut hvilke produkter som inneholder lateks, slik at du kan velge andre, trygge alternativer. Vær spesielt oppmerksom på støvende lateksprodukter, som for eksempel ballonger. Dersom det er kjemikaliene i gummi du har reagert på, bør du også unngå produkter som inneholder stoffene du ikke tåler.

Hvis du har fått eksem kan det hende at dette bør behandles. Snakk med legen din om en plan for å håndtere dette. Behandlingsmåte kan avhenge av om det er proteinene eller kjemikalier i naturgummi du har reagert på.

Gi alltid beskjed om at du har lateksallergi før du undersøkes av tannlege, gynekolog eller utsettes for operative inngrep der latekshansker eller lateksbasert medisinsk utstyr blir brukt. Du kan også sørge for at kjernejournalen din på Helsenorge er oppdatert, og at allergien din er listet opp under «kritisk informasjon». Dette kan være viktig i akutte situasjoner, som ulykker. Snakk med fastlegen din hvis du trenger hjelp med dette. Du kan også bære med deg et merke med allergiinformasjon, i form av armbånd eller lignende (SOS-kapsel).

Hvis allergien din er så alvorlig at du kan risikere å få anafylaktisk sjokk, bør du ha adrenalinpenn. Det er legen som skriver ut resept på dette. Husk å følge med på utløpsdatoen på adrenalinpennen, og sørg for at du og andre rundt deg vet hvordan den skal brukes i en nødssituasjon. Ring alltid 113 hvis det oppstår anafylaktisk sjokk, uansett om du har satt adrenalin.