Allergier øker. Hvorfor?

Allergier, allergiske reaksjoner og sykdommer som skyldes allergi og/eller andre former for overfølsomhet (eng.: hypersensitivity) har vist en betydelig økning gjennom de siste 50-60 år.

Økningen gjelder både kontaktallergi med kontaktallergisk eksem og atopisk allergi,  atopisk eksem, allergiske neseplager (allergisk rhinitt) og astma.  Samtidig har de samme og tilsvarende sykdommer med ikke allergiske årsaker vist økning. Det gjelder atopisk eksem, ikke-allergisk (vasomotorisk) rhinitt og astma uten påvist allergi. 

Mye tyder på at forekomsten kan være tredoblet i industrielle land i løpet av noen få tiår. Det er overbevisende  holdepunkter for at det dreier seg om en reell økning og ikke bare skyldes  økt oppmerksomhet (The UCB Institute of Allergy (1999): European Allergy White paper (ISBN 2-87301-018-5).

Et viktig spørsmål er hvorfor allergier og andre former for overfølsomhet øker. Om og når vi kan svare på det spørsmålet, vil vi sannsynligvis også kunne anbefale forebyggende tiltak med større sikkerhet.

I dag har vi noen velbegrunnede mistanker bygget på forskning, og noen mer eller mindre spekulative teorier, men vi vet ikke noe sikkert. Mye taler for at det dreier seg om nettverk av årsaksforhold. 

Hver type overfølsomhet og reaksjonsmåte kan ha mange fasetter under ulike påvirkninger i  forskjellige samspill mellom arv, livsstil, kost og miljø. . 

Kontaktallergisk eksem  og atopisk eksem som begge har økt betydelig gjennom årene, er eksempler på det. Både kontaktallergi og atopisk allergi er immunologiske reaksjonsmåter som kan ytre seg med inflammasjon i huden og eksem, men de immunologiske fenomenene og  reaksjonsmekanismene er vidt forskjellige. På samme måte som forverringer (provokasjon) av sykdommene ofte er multifaktorielle, kan også debut/oppstart (sensibilisering) være det.

Sensibilisering  er avhengig av arv + immunologisk og biokjemisk erfaring (=utviklingsstadium) + miljø (evt inkl kost) der både allergenkontakt og forsterkere (adjuvans) samt hemmende faktorer samvirker.

Arvelighet og sensibilisering

Kontaktallergi som kan gi kontakteksem skyldes en type cellulær immunologi som alle  er avhengig av i forsvar mot sykdom. Det betyr at alle  har genetisk forutsetning og mulighet for å utvikle kontaktallergi og kontaktallergisk eksem. Kontakteksem dreier seg om  to hovedsakelige årsaksforhold, allergisk kontakteksem og (ikke-allergisk) toksisk/irritativt kontakteksem. Data for forekomst av slike eksem er usikre, men det hevdes at også disse øker. Økning skyldes nok i alt vesentlig økning i eksponering både for potensielle allergener og forsterkere. Dette omtales ikke nærmere her, se Kontaktallergi og Yrkeseksem

Atopisk allergi skyldes helt andre  immunologiske mekanismer og er knyttet til antistoff i  immunglobulin E (IgE antistoffer).  Her dreier det seg om en familiær arvelighet av disposisjon for å produsere IgE antistoffer. Gener spiller en vesentlig rolle for atopi og atopiske reaksjonsmåter.  Vi begynner å vite litt om  hvilke områder av arvestoffet som bestemmer dette, og at det kan dreie seg om kombinasjoner av slike.

Grovt sett kan vi regne med at ca 50% av befolkningen har gener som gir risiko for utvikling av atopisk allergi. Siden befolkningen ikke er et produkt av innavl, er det imidlertid sannsynlig at alle kan ha en snev av genetisk risiko for å bli atopisk sensibilisert under spesielle forhold. 

Ved uttalt arvelighet som fra begge foreldre, kan sensibilisering skje ved ganske beskjeden allergeneksponering, mens det vanligvis trenges kraftigere eksponering ved svake arveanlegg. Sensibilisering påvirkes imidlertid også av hvor og hvordan antigenene introduseres og beskyttelses-mekanismer hos mottakeren.  

Den største økningen har skjedd i løpet av de siste 5-6 dekadene. På så kort tid kan ikke genene ha endret seg.  Økningen må skyldes miljøendringer med  kombinasjoner av allergeneksponering, immunologisk erfaring samt forsterkere (adjuvans) og  hemmere.

Allergeneksponering

Ved atopisk allergi er immunreaksjonene i alt vesentlig rettet mot proteiner, slik at stoffer fra naturen er de viktigste allergenkildene. Hit hører bl.a. vindbåret pollen, diverse materialer fra pelskledde dyr og midd, muggsopper mm samt mange matvarer.  Erfaringsmessig har forskjellige proteiner forskjellige grader av potens for sensibilisering og provokasjon, se Allergenkilder og allergener. I moderne tid er det innført noen potente allergener med økt risiko for sensibilisering. Eksempler på dette er introduksjon av enzymer i vaskemidler, som forårsaket mye allergi og allergisk astma særlig vaskemiddelindustrien, og enzymer i bakervarer som har bidratt til allergisk bakerastma.

Det er imidlertid  lite trolig at eksponeringen for andre naturprodukter har økt tilsvarende økningen av allergiene mot dem. Forekomst av pollenallergier med høysnue er for eksempel mangedoblet uten at det er holdepunkter for tilsvarende økning av pollenforekomst. Det må være andre forhold som bidrar til økningen.

Immunologisk erfaring og hemming av allergiutvikling

Immunologisk sensibilisering skjer gjennom et nettverk av sekvenser. Det begynner med at antigen presenterende celler (APC) som makrofager fanger opp fremmedstoffet (antigenet).  Makrofagen kan så dele opp fremmedstoffet i mindre biter som passer for videre bearbeiding i immunsystemet. Slike biter er også antigener (i denne fasen kalles de immunogener). Makrofagene presenterer så disse bearbeidete antigenene for spesielt mottakelige T-celler  (T0).

Samtidig sender makrofagene ut signalstoffer, spesielt IL-1. Med antigenet og IL-1 stimuleres T0-cellen til å bli en T-hjelper celle (Th-celle).

Det er to ulike typer hjelperceller, Th1 og Th2, og de fører immunprosessen forskjellige veier. Normalt har alle TH1-celler. De dominerer den immunologiske utviklingen og legger grunnlaget mest for IgG antistoffer. Hvis det samtidig er tilstrekkelig mange Th2 celler,  legges imidlertid også grunnlaget for produksjon av  IgE-antistoffer og utvikling av atopisk allergi. Les om dette.

Evnen til å produsere rikelig Th2- celler er genetisk styrt, og det er her arvelighet for atopisk allergi kommer inn, men immunologisk erfaring og miljøforhold  kan medvirke også  i dette. 

Forsøk har vist at antigenstimulering av Th1 gjennom infeksjoner i nyfødtperioden, kan dempe arvelige tendenser til å utvikle Th2-celler. Dette ble først vist i forsøk med innavlede mus med og uten dominans av Th2-celler og IgE -ensibilisering, og senere med studier av nyfødte barn (Holt og medarbeidere 1992, Holt 1996). Tendensen er bekreftet langt på vei av flere epidemiologiske studier. 

Forskjellen mellom industrielle land og utviklingsland er påfallende og kan gi noen indikasjoner på  at noen av årsakene kan ligge i livsstil. Et eksempel på dette har vi fra henholdsvis Vest-Tyskland og Øst-Tyskland. Det var påfallende forskjell på forekomst av allergiske sykdommer bl.a. mellom Øst-Tyskland og Vest-Tyskland før jernteppet falt.  De to befolkningsgruppene var genetisk  temmelig likke, men atopiske allergier var 2-3 ganger hyppigere i velstandsbefolkningen  i vest sammenliknet med det mer primitive og fattigslige i øst. Tilsvarende funn ble også gjort i sammenlikninger mello0m Polen og Estland på den ene siden og Sverige på den andre. Forskjellene syntes å ha sammenheng med levesettet og  at det i øst var mer infeksjoner og mindre bruk av antibiotika mot dem. Etter jernteppets fall har forskjellene begynt å utjevnes. Dette har vært med på å fremme og delvis bekrefte den såkalte«hygieneteorien».

Forskjeller i levesett kan finnes også innen en og samme befolkningsgruppe. Konsekvente antroposofer hører til en slik gruppe. En svensk spørreundersøkelse av barn i Steinerskoler sammenliknet med barn i vanlige skoler, viste signifikant lavere forekomst av atopisk allergi og astma hos Steinerskoleelever enn hos de andre. Det som særpreget de antroposofiske barna var naturlige infeksjoner med barnesykdommer  (ingen vaksinasjon mot meslinger, røde hunder og kusma), ingen bruk av antibiotika i spedbarnsalderen og meget sjelden senere. Dette er forhold som styrker hygieneteorien, men antroposofisk livsstil innebærer også andre trekk som kan være viktige, spesielt i kostholdet (se senere).

Hygieneteorien får også støtte av andre epidemiologiske undersøkelser. Bl.a. har noen undersøkelser vist redusert forekomst av atopiske sykdommer hos barn som har mange eldre søsken; noe som tas til inntekt for at disse barna sannsynligvis har vært utsatt for mye smitte og infeksjoner allerede i spedbarnsalderen.

Fra noen undersøkelser rapporteres også mindre atopisk allergi hos barn som begynte tidlig i barnehage i forhold til barn som begynte sent.

Noen epidemiologiske undersøkelser tyder på at utviklingen av allergi ikke bare skyldes tidlig stimulering av Th1 gjennom infeksjoner, men også  stimulering med andre antigener.

Epidemiologiske undersøkelser viser mindre atopisk allergi hos barn i bondefamilier enn hos barn vokst opp i byer og tettstrøk. Samtidig har noen undersøkelser kommet frem til at nærkontakt med dyr i spedbarnstiden kan beskytte mot utvikling av atopisk allergi både mot dyrene og annet. Andre undersøkelser er kommet frem til helt motsatte konklusjoner.

Egentlig kan også effekten av oppvekst på gårdsbruk og nærkontakt med dyr skyldes bakterier fordi barn på gårdsbruk og barn i nærkontakt med dyr nok også har mer nærkontakt enn andre med mikroorganismer av mange slag, inklusive jordbakterier. En grundig gjennomgang av dette kan du finne i artikkelen: «Auka forekomst av allergi- finn vi årsakene i moderne livsstil? - Martinus Løvik»

Bakteriene i tarmen

Økning av atopiske allergier  kan også skyldes økt eksponering i miljø og kost for forsterkere eller  reduksjon av hemmende komponenter. Veivalget mellom Th1 og Th2 behøver ikke være avhengig av infeksjoner, men av ulike og kanskje spesielle mikrobielle  stimuli.  Immunsystemets utvikling styres i høy grad av tarmen, og mye taler for at sammensetningen av bakterier (tarmfloraen)  der kan være viktig for aktivering eller ikke av atopisk disposisjon.  Det gir grunn til å rette oppmerksomheten mot kosten (se senere)

Som nevnt er det  etter hvert kommet flere epidemiologiske undersøkelser med resultater som motsier hygieneteorien.

En kan da heller ikke forvente samme konsistens hos mennesker som hos innavlede mus.

Adjuvans-  og forsterkerteorien

Mange dyreforsøk har vist at immunologisk sensibilisering kan inntreffe meget lettere enn ellers når det brukes visse kjemiske eller mikrobederiverte stoffer samtidig med eksponering for de aktuelle antigenene.  Det samme  antar man kan skje ved  atopisk sensibilisering av  mennesker.

Adjuvansteorien går ut på at forsterkere øker gjennomslagskraften for det arvelige anlegget for sensibilisering  slik at det skal mindre til av allergeneksponering for utvikling av atopisk allergi. Sensibilisering er dermed avhengig av den totale miljøbelastningen av allergeneksponering og ajuvanseksponering i  forhold til mottakers  mottakelighet.   I henhold til teorien  foreligger følgende situasjoner

1. Ved betydelig arvelig anlegg skal det lite til av aktuell allergeneksponering  alene for å sensibilisere.

2. Ved moderate arvelige anlegg skal det noe mer til av eksponering for å utløse sykdom, men enda mindre ved samtidig eksponering for forsterkere.

3. Ved liten (ikke kjent) arvelig anlegg  vil sensibilisering likevel skje ved tilstrekkelig eksponering for forsterkere.

Adjuvansteorien bygger dermed på at vesentlige sider av økningen av atopisk allergi kan være menneskeskapt og dermed mulig å forebygge

Det har vært noe, men  altfor lite forskning på dette feltet. Det meste dreier seg om  epidemiologiske undersøkelser hvorav noen er knyttet opp til grunnforskning.  Hit hører sammenhenger mellom tobakksrøyking og forekomst av allergiske sykdommer (og astma). Mange undersøkelser viser at røyking i svangerskapet og hos foreldre til småbarn gir  risiko for allergisensibilisering og astma (Carlsen og medarbeidere 2005). Dette reiser spørsmålet om komponenter i tobakksrøyk virker som adjuvans i den immunologiske del av sensibilisering, eller om det er virkning på kroppens opptak av allergener og forsterkere som skjer for eksempel gjennom røykens hemmende effekt på cilietransporten i luftveiene.

Epidemiologiske undersøkelser har også vist at opphold i fuktskadet bygning øker risiko for atopisk allergi og for astma. Virkningsmekanismene er ukjent, men kan ha noe sammenheng med muggsoppvekst og muggsopprodukter. I forsøk med mus er det for eksempel vist at  beta - 3- glukan som frigjøres ved forfall av sporenes membraner har adjuvanseffekt for IgE sensibilisering (Granum og medarb. 2002)

For oss her hjemme er det stimulerende å vite at norske forskere har bidratt vesentlig til kunnskap om adjuvanseffekter for IgE-sensibilisering gjennom serier av elegante dyreforsøk. (Løvik og medarbeidere som Granum, Ormestad mfl. ) Denne gruppen viste først at dieseloljeprodukter og dieseleksos  har slik forsterkereffekt, og viste så at mange partikler har forsterkereffekt på IgE sensibilisering av forsøksdyr (Granum og medarbeidere 2001b ). Slik effekt ble vist også av husstøv  (Ormstad og medarbeidere 1998). Tilsvarende funn er gjort i mange eksperimenter på forsøksdyr,  og det samme synes å skje hos mennesker (Diaz-Sanchez et al. 1999). Ultrafine partikler synes å virke sterkest.

Forsterkereffekt er knyttet både til partiklene som sådan, men også til kjemiske stoffer absorbert på partiklenes overflate og synes også å være avhengig av genetiske faktorer. Alt dette er grundig omtalt av Granum og Løvik i 2002.

Det er vist en viss sammenheng mellom forekomst av allergier og astma og støv som inneholder myknere (ftalater) fra vinyl (bl.a. vinyl gulvbelegg).

Også allergireaksjoner i seg selv synes å ha en forsterkereffekt. Sensibilisering for nye allergener synes å opptre lettere når det allerede foreligger allergisk inflammasjon. Det er sannsynlig at inflammasjon bidrar på en eller annen måte.

Frie radikaler og oksidanter

Frie radikaler er molekyler som har et fritt, uparet elektron lett tilgjengelig for å reagere med andre stoffer og sette i gang skadelige kjedereaksjoner. Eksempler på frie radikaler er OH (hydroksylradikal) og ozon -(superoksid).

Vi er avhengige av oksygen for å leve, og frie radikaler dannes derfor hele tiden i cellenes stoffskifte, dels som et uheldig overskuddsfenomen i normalt stoffskifte , men også som en del av kroppens forsvarssystem. Når immunsystemet svarer på infeksjoner, og når vi utsettes for luftforurensning og fysisk stress, dannes det ekstra mye. Mange sykdommer og luftforurensninger fremmer danning av disse stoffene. Fysisk tress og kroniske sykdommer kan dessuten føre til økt dannelse av frie radikaler.  (Rune Blomhoff R. (2004): Antioksidanter og oksidativt stress. Tidsskr Nor Lægeforen. 2004;124:1643-45).

Kroppen produserer motstoffer, antioksidanter. Antioksidanter finnes intracellulært  i form av noen enzymer (superoksiddismutase og glutation) og i vevsvæskene som vitamin C og E, men vi er avhengig av jevn tilførsel av antioksidanter utenfra gjennom kosten. Når frie radikaler opptrer i store mengder, kan de naturlig forekommende antioksidantene i kroppen bli overbelastet og da kan det oppstå skader på cellene, bl.a. med inflammasjon.

I vår tid produserer det et mangfold og store mengder av  kilder til frie radikaler. Eksponering for  frie radikaler både utendørs og innendørs har økt med mange industrialiseringsprosesser. Inneluft kan inneholde meget potente oksidanter både i gassform og på partikler. I innemiljø kan interaksjon med vanlige flyktige organiske forbindelser (VOC) føre til at det dannes sterkt irriterende substanser som  gir inflammasjon i slimhinnene.  Selv om dette åpenbart kan ha betydning for atopisk sensibilisering, er det lite  utforsket foreløpig.

Kost- og matvaner

Mange epidemiologiske undersøkelser antyder sammenhenger mellom kostholdet og forekomst av atopisk allergi og atopiske sykdommer.  Forlenget bruk av morsmelk hos spedbarn har resultert i lavere forekomst av atopisk eksem. Bruk av upasteurisert melk i gårdsbruk og hos antroposofer kan ha medvirket til lavere forekomst av atopi hos deres barn. 

Særlig viktig er kostens virkning på bakteriesammensetningen i tarmen (tarmfloraen).  Surnete melkeprodukter bidrar til å opprettholde en normal tarmflora med laktobasiller.  Levende melkesyrebakterier som finnes i såkalte probiotika  kan tilsettes mat og drikke. De overlever i magesaftens syre  og kan slå seg til og formere seg raskt i tarmen.

Forsøk 6/ har vist at rikelig tilførsel av slike probiotika til mødre i slutten av graviditeten og under ammingen de første månedene reduserte forekomst av atopisk eksem hos barna. Virkning på allergiutvikling var ikke så tydelig ( Kalliomäki M et al 2001).

I den grad oksidanter bidrar til atopisk sensibilisering, kan kostens innhold av antioksidanter med bl.a. et balansert inntak av frisk frukt og grønnsaker ha betydning.

Det er også funnet en viss forebyggende effekt av tran og et kosthold med bruk av fete fiskesorter, men usikker eller negativ effekt av flerumettede fettsyrer og multivitaminpreparater.

Her som ellers er det behov for mer og bedre forskning. Ut fra de data som foreligger, er det dog mulig å gi noen, men ikke bastante råd.

 

Litteratur:

KLikk her for å finne den litteraturen som det er henvist til

(Sist oppdatert 02.01.2010, Kjell Aas ©)