Behandling av astma

Det viktigste prinsippet i behandling av astma er at alle skal få en individuelt tilpasset behandlingsplan av behandlende lege. Målet med behandlingen er at du som har astma skal kunne leve så normalt som mulig, uten store plager eller astmaanfall.

Behandling av astma følger et trappetrinns-prinsipp. Astmatrappen beskriver hvilke trinn din astmadiagnose kan plasseres på. Trinn 1 innebærer at du svært sjelden har symptomer (én gang i måneden eller sjeldnere) og trinn 5 innebærer at du er svært plaget med din astma daglig.

De fleste personer med astma begynner på trinn 1 eller 2 av totalt 5 trinn. Hvis behandling på et trinn ikke er nok til å få sykdommen under kontroll, flytter du opp til neste trinn, og så videre. Når du har hatt helt stabile og bare lette symptomer eller ingen symptomer i minst 3 måneder, er det aktuelt med å trappe ned et trinn. Tanken er å finne fram til den minste dosen som er effektiv, slik at du får god symptombehandling og minst mulig bivirkninger.

Astmamedisiner

Det finnes flere ulike typer medisin som kan brukes i behandling av astma, og legen din vil hjelpe deg med å finne ut av hva som passer best for deg. Noen aktuelle medikamenttyper er:

• Anfallsmedisin (korttidsvirkende beta2-agonist): Åpner luftveiene og løsner krampen i luftveiens muskulatur, ved å få musklene til å slappe av. Brukes når du blir akutt tett og tungpustet. Korttidsvirkende beta-2-agonister gir effekt etter noen minutter, og effekten varer i omtrent 4 til 6 timer. Eksempler på korttidsvirkende beta-2-agonister er Ventoline og Bricanyl.
  
  
• Anfallsforebyggende medisin (langtidsvirkende beta2-agonist): Brukes for å unngå å bli tett og tungpustet, og beskytter mot anfall ved for eksempel fysisk aktivitet. Åpner luftveiene ved å påvirke muskulaturen og redusere krampe i muskulaturen. Langtidsvirkende beta-2-agonister gir effekt etter rundt 10–20 minutter og varer i minimum 12 timer. Eksempler på langtidsvirkende beta-2-agonister er Oxis og Seretide/Serevent. 
  
  
• Forebyggende astmamedisin: Kortison (kortikosteroider) til inhalasjon. Denne medisinen virker betennelsesdempende og skal tas daglig. Eksempler på slik medisin er Flutide og Pulmicort. Forebyggende medisin kan også tas i tablettform, men det er som regel ved mer alvorlig og dårlig kontrollert astma. Eksempel på kortison i tablettform er for eksempel Prednisolon. Kortison som tas som inhalasjon gir mindre bivirkninger enn ved tablettform.
  
  
• Andre forebyggende astmamedisiner: Leukotrienantagonister tas i tablettform en gang i døgnet og virker ved å dempe betennelsen i slimhinnene, og derved åpne luftveiene. I tillegg reduseres slimproduksjonen noe. Eksempel på denne medisinen er Singulair^®.
  
  
• Kombinasjonspreparater: En blanding av anfallsforebyggende medisin og kortison i én enkelt inhalator. Disse medisinene inneholder både kortison og langtidsvirkende beta2-agonist og har derfor egenskapene og bivirkningene fra begge gruppene. Eksempel på en slik medisin er Seretide og Relvar.

Mange pasienter bruker dessverre medisinen på feil måte. Det er helt avgjørende for effekten i behandlingen av astma at du vet hvordan du skal bruke astmamedisinen og inhalator på riktig måte. Legen din eller apoteket som gir ut medisinen skal tilby veiledning av inhalasjonsteknikk. Spør gjerne om dette dersom du er usikker.

Kortisontabletter

For personer som har alvorlige astmaplager kan det være nødvendig å bruke kortison i tablettform. Alvorlige astmaplager innebærer kontinuerlige symptomer, stadig forverring og/eller hyppige astmasymptomer om natten, og at fysisk aktivitet begrenses av astmasymptomene. Kortison i tablettform gis i form av kurer over 2-4 uker, eller en sjelden gang som vedlikeholdsbehandling ved særlig alvorlig astma. Slik behandling har en kraftig virkning på betennelsen i luftveiene. Det er samtidig viktig å være klar over at langvarig bruk av kortisontabletter krever langsom og gradvis nedtrapping av dosene og skal nøye følges opp av lege.

Astmakontrolltest

Før var det vanlig å klassifisere astma etter alvorlighetsgrad, for eksempel mild, moderat og alvorlig astma. Fordi astma er en sammensatt sykdom, har denne klassifiseringen blitt for komplisert. Klassifisering av astma etter alvorlighetsgrad er derfor lite brukt i dag. I stedet har såkalt astmakontrolltest blitt et vanlig verktøy. Ved å svare på noen få enkle spørsmål får du og legen god oversikt over hvor kontrollert astmaen din er; Full kontroll, god kontroll eller ikke-kontroll.

Graviditet og astma

Graviditet kan føre til at grad av astmakontroll endres, og gravide kan ha behov for tett oppfølging og justering av medisinen. Hos omtrent 1/3 av gravide vil astmaen bli bedre, hos 1/3 er sykdommen uendret, mens hos 1/3 vil sykdommen forverres.

For de fleste astmamedisinene er det få holdepunkter som tyder på økt risiko for fosteret. Dersom du er usikker eller bekymret for om medisinen du tar kan påvirke fosteret, anbefaler vi at du tar kontakt med apoteket eller behandlende lege.

Astma og fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet bidrar til en bedre hverdag og økt livskvalitet - også for personer med astma.

Med riktig medisinering og tilrettelegging av aktiviteter kan barn og voksne med anstrengelsesutløst astma fungere på lik linje med andre. Lang og rolig oppvarming øker treningsevnen og reduserer astmatendensen, og er derfor spesielt viktig for personer med astma.

Bruk av anfallsmedisin, ekstra dose anfallsforebyggende medisin eller kombinasjonspreparater kan også brukes 15-30 minutter før trening med god effekt. Du kan snakke med legen din for å finne ut av hva som passer best for deg.

Astma og kulde

Kald luft kan ofte forverre astma, fordi luftveiene blir overfølsomme. Den kalde luften fører indirekte til uttørring av luftveiene og dermed fortetning i luftveiene. Kulda alene er ofte ikke det største problemet. Partikkelforurensning som følge av kaldt vær, særlig i byer og tettsteder, vil ofte forverre astma, og det samme kan skje ved hyppige forkjølelser i vinterhalvåret.

Hva er forskjellen på astma og kols?

Hvis du har astma vil symptomene komme anfallsvis, og med større variasjon enn ved kols. Hos en person med astma er lungefunksjonen normal mellom anfallene, mens ved kols er lungefunksjonen varig nedsatt og reduseres fra år til år. Mens astmasykdommen opptrer i anfall med tetthet, vil personer med kols først og fremst oppleve tung pust ved gange i bakker og trapper. Legen din kan skille astma fra kols med pusteprøver (spirometri) og ved opptak av en god sykehistorie.

Behandlingsinstitusjoner ved astma

Her har vi samlet en oversikt over noen behandlingstilbud som kan være aktuelle for deg som har en astmadiagnose.

Geilomo barnesykehus er et behandlings- og habiliteringstilbud til barn mellom 6 og 15 år fra hele landet med astma eller andre kroniske lungesykdommer og/eller eksem og allergi, samt barn med hjertesykdom. Her får barna tett oppfølging, og hjelp til å mestre sin egen sykdom. Geilomo barnesykehus eies av Norges Astma- og Allergiforbund og driftes av Oslo Universitetssykehus. Søknad går gjennom legespesialist.

Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) er en regional kompetansetjeneste og regionalt behandlingssenter innenfor fagområdet astma, allergi og overfølsomhet.

Pasienter med astma, allergi eller overfølsomhet kan ofte ha komplekse sykdomsbilder og kreve utredning som involverer flere fagområder. Tverrfaglig utveksling av kunnskap og kompetanse skal bidra til å sikre en helhetlig utredning og behandling av pasienter som har behov for dette. Henvisning sendes av fastlegen din eller behandlende lege.

Barnemedisinsk avdeling sengepost 1 Voksentoppen Senter for astma og allergi er en del av Oslo Universitetssykehus, som utreder og behandler barn og unge i alderen 0-18 år med alvorlig allergi, astma, andre kroniske lungesykdommer og eksem. Senteret tar imot barn fra hele landet. Her utføres fullstendig medisinsk utredning av pasienter med alvorlig grad av sykdom i et tverrfaglig samarbeid mellom barnelege, sykepleier/hjelpepleier, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, kostøkonom, sosionom, psykolog, førskolelærer og spesialpedagog.

Statens behandlingsreiser gir tilbud til barn med astma/eksem årlig. Søknad går gjennom legespesialist. Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandling i Norge ved alvorlig sykdom, men er ingen rettighet. Det finnes dessverre ingen statlige behandlingsreiser til voksne med astma, eksem, allergi eller kols, men NAAF jobber stadig politisk for å få til et slikt tilbud for våre pasientgrupper. 

Det Norske Helsesenter Valle Marina på Gran Canaria eies og drives av Norges Astma- og Allergiforbund. For de som har behov for fysioterapi og daglig trening, vil varmtvannsbassenget også kunne brukes i behandlingen. Senteret er plassert på Gran Canaria fordi klimaet der er spesielt gunstig for mennesker med lungesykdommer, hud- og allergiproblemer. Som medlem i Norges Astma- og Allergiforbund er det mulig å bestille opphold til rabattert pris hele året.