Kontaktallergiske reaksjoner kan overordnet deles i to, avhengig av hvor raskt de skjer etter kontakt med et allergifremkallende stoff. Rent praktisk kan skillet mellom allergisk kontaktdermatitt/-eksem og kontakturtikaria (elveblest) settes her.
Ved kontaktallergi utvikles et utslett som nesten alltid er kløende. Huden kan typisk bli rød, tørr og flassende der utslettet eller eksemet er. Allergisk kontakteksem betegnes der huden er betent og det er utviklet et eksem, og allergisk kontaktdermatitt der huden kun er betent, men uten at et eksem nødvendigvis er til stede. Kontakturtikaria (elveblest) er en lignende reaksjon, men sykdomsbildet er litt forskjellig. Fotodermatitt er en annen variant. Dette er en hudreaksjon (utslett) som følger av hudkontakt med et allergen som aktiveres av direkte eksponering for sollys.
Kontakturtikaria er en reaksjon som setter raskt i gang (minutter-timer), mens en allergisk kontakteksem/-dermatitt gir seg utslag som reaksjon etter noe lengre tid (1-2 dager) etter kontakt med det allergifremkallende stoffet. I denne artikkelen omtaler vi kontakturtikaria separat ettersom det er en straksreaksjon (Type I-allergi), for å skille det fra de vanligste kontaktallergiene som er forsinkede hypersensitivitetsreaksjonene (Type IV-allergi).
Allergisk kontakteksem og kontaktdermatitt
Denne typen kontaktallergi er en allergisk utvikling som skjer i to trinn og kalles en forsinket hypersensitivitetsreaksjon (Type IV-allergi). Dette kalles også celle-mediert allergi, da allergireaksjonen fremkalles av immunceller i huden der det allergifremkallende stoffet er.
Kontaktallergi rammer ikke alle. Mange mennesker kan gå gjennom livet og utsettes for kontakt med allergifremkallende stoffer uten å utvikle kontaktallergi, mens andre synes være spesielt disponert for det. Allergiutviklingen krever blant annet at løselige allergifremkallende stoffer kommer gjentatte ganger i direkte kontakt med hud eller slimhinne. Det er og av betydning hvor mye stoff en utsettes for og at stoffet klarer å nå spesialiserte immunceller i huden vår. Disse immuncellene er eksperter på å frakte og presentere fremmede stoffer overfor immunsystemet i lymfeknutene. I lymfeknutene avklarer kroppen om stoffet er farlige eller ikke. I de aller fleste tilfeller vil kroppen anse stoffet som ufarlig og bare ignorere det ved kontakt.
Over tid kan imidlertid gjentatt direkte kontakt med stoffet føre til utvikling av kontaktallergi. Kroppen har da tolket at kontakt med stoffet utgjør en trussel og første steg i allergiutviklingen er satt i gang. Denne prosessen skjer i lymfeknutene, ved at kroppen skaper en immunologisk hukommelse overfor stoffet, som mulighet for et fremtidig forsvar. Dette er det første steget i allergiutviklingen kalt sensibilisering (induksjon). Sensibilisering gjør at kroppen senere ved ny kontakt med stoffet i neste steg kan mobilisere spesialiserte celler til å sirkulere i blodet. Disse cellene søker seg til de stedene i hud og slimhinner som er i direkte kontakt med stoffet du er kontaktallergisk overfor. Dette starter en betennelsesreaksjon i huden som gir det karakteristiske utslettet/eksemet som utvikler seg over noen dager. Denne typen allergi er å regne som livsvarig, og kroppen vil derfor alltid reagere allergisk på direkte kontakt med det allergifremkallende stoffet.
Kontakturtikaria
Urtikaria (elveblest) er en betennelsestilstand i huden med et kløende utslett som kan oppstå etter direkte kontakt med løselige stoffer på huden som forårsaker plagen. Reaksjonen oppstår gjerne veldig raskt etter kontakt og går fort over om du fjerner stoffet som forårsaket det. Brennesle og brennmaneter kan gjerne gi en slik hudreaksjon, uten at det foreligger en allergi.
Kontakturtikaria er en antistoff-mediert allergi, også kalt type I-allergi, som forutsetter at du har antistoffer i blodet(IgE) som er målrettet og kan binde til et spesifikt allergen. Type I-allergi er vanligvis forbundet med de klassiske allergiene som for eksempel pollenallergi og matallergi, men ved kontakturtikaria er antistoff-reaksjonene i blodet knyttet til huden og vil forårsake utslett fremfor andre symptomer som nysing eller rennende øyne.
Antistoffene sirkulerer rundt i kroppen og leter etter steder de kan binde til. Skjer antistoffbinding til allergen i hud eller slimhinner vil immunceller raskt kunne strømme til området og starte allergireaksjonen, blant annet frigis histamin som gir kløe. Reaksjonene skjer rimelig raskt, og er sterkt kløende. Når man fjerner/vasker stoffet fra huden, forsvinner som oftest utslettet ved kontakturtikaria ganske raskt og symptomene opphører.
Kontakturtikaria skjer kun hvis kroppen tidligere har vært i kontakt med spesifikke allergener ettersom det er utviklet spesifikke antistoffer. Målbare og forhøyede nivåer av spesifikt antistoff (IgE )i blodet er ikke ensbetydende med allergi, men kun en indikasjon på mulig allergi. Personer med atopisk eksem er spesielt utsatt for å utvikle denne type kontakturtikaria, spesielt overfor enkelte matvarer, pelsdyrspytt og naturgummilateks (Kronander UN, 2010)
Allergifremkallende stoffer
Det er en rekke kjemiske stoffer, metaller og proteiner som kan føre til kontaktallergi. Eksempler på disse er:
Metaller: Nikkel, krom og kobolt er blant de vanligste metallene å reagere på. Man kan reagere på andre metaller også, men dette forekommer sjeldnere. Nikkel er veldig vanlig å reagere på da det både fins i smykker av dårlig kvalitet, men også i klesdetaljer som beltespenner, knapper og nagler.
Kjemikalier: Dette er molekyler med allergifremkallende egenskaper; Parfymestoffer, fargestoffer, konserveringsmidler, formaldehyd, gummibestanddeler, medikamenter og mange flere. Listen er lang. I forbrukerprodukter er det gjerne parfymer og deodoranter som utpeker seg, da de brukes tett og over tid på kroppen. Midler som brukes til konservering av produkter er også overrepresentert på kontaktallergistatistikker. Eksempler på dette er formaldehyd og MI (metylisothiazolinon).
Proteiner: Naturlateks har tidligere ført til en epidemi av kontaktallergi overfor engangshansker av naturlateks, spesielt hos helsearbeidere. Noen hanskeallergikere reagerer overfor proteinene, andre kan og reagere allergisk overfor gummikjemikalier som ofte er tilsatt ved produksjon av slike hansker.
Kontaktallergiutvikling forutsetter direkte, gjentatt og gjerne langvarig kontakt med kjemikalier, proteiner eller metaller. De allergifremkallende egenskapene til stoffene varierer i styrke. Det er myndighetene, sammen med forskningsmiljøene, som graderer allergenene som ekstreme, sterke, moderate eller svake kontaktallergener. Det er myndighetenes ansvar å regulere bruken og bestemme bruksbegrensninger eller forbud. Dette er for å beskytte forbrukeren, og skjer etter råd fra helse- og forskningsmiljøene. I noen tilfeller vil svakere allergener være tillatt i enkelte produkter, men da gjerne fordi den tiltenkte bruken av produktet ikke representerer noen kjent risiko.
Myndighetenes ansvar ligger også i å pålegge de som omsetter produkter med allergifremkallende stoffer å opplyse om helsefaren som foreligger ved bruk slik at nødvendig egnet verneutstyr blir tatt i bruk. Dette gjelder typisk for produkter som hårfarge og lignende, som ville vært forbudt ellers, da de inneholder stoffer som er allergifremkallende. Noen yrkesgrupper som frisører, renholdere og verkstedarbeidere er viktige målgrupper her.
Myndighetene kan også regulere hvilke nivåer som skal være merkepliktige, der allergifremkallende stoffer kan inngå i produktene. Dette er typisk for bygge- og konstruksjonsprodukter som maling, lim og fugeskum. Dersom de allergenfremkallende stoffene foreligger i mengder som er mindre enn det merkeplikten tilsier, så skal de ikke opplyses om i dokumentasjonen som følger. Dersom de derimot overskrider en bestemt grense, så skal de opplyses om i produktenes dokumentasjon. Hensikten er å opplyse de som bruker dem om faren ved innholdet og gjøre det lettere for de som har kjente allergier å velge dem bort eller beskytte seg ved kontakt. For beskyttelse knyttet til utvikling av kontaktallergier gjelder det for byggeprodukter å dekke seg til, for eksempel ved bruk av bekledning eller hansker.
Kan utvikling av kontaktallergi forebygges?
Personer som utvikler kontaktallergi står overfor noen utfordringer. Du risikerer oppblussing av sykdommen om du er uheldig å komme i kontakt med det du ikke tåler. Det krever også at du må være svært oppmerksom på hva du omgir deg med for å unngå nye utslett. Samfunnsmessig belaster dette helsevesenet og personlig begrenser sykdommen handlingsrommet til en stor del av befolkningen. Folkehelseinstituttet anslår at omtrent 20% av befolkningen har en eller annen form for kontaktallergi, og at mellom 1-3% har allergi overfor parfymestoffer. Kontaktallergi er livsvarig.
Kontaktallergi kan forebygges, men det handler først og fremst om å begrense kontakt med stoffer som er kjent å kunne forårsake kontaktallergi. Dette bør alle starte med tidlig i livet, og det krever at omsorgspersoner er bevisst sitt ansvar og er klar over hvilke stoffer dette gjelder. Det betyr imidlertid ikke at man skal legge store begrensninger på sitt eget eller andres liv og styre unna alt som er, men om å bli mer bevisst på å velge tryggere alternativer for seg selv og på vegne av personer man har omsorg for. Myndighetene arbeider aktivt med å regulere vekk eller forby stoffer som er skadelige for deg. Det er fremdeles slik at noen stoffer eller produkter vil kunne utgjøre en risiko for deg som forbruker eller kreve visse forbehold knyttet til bruk.
Med tryggere alternativer mener vi blant annet:
- Å aktivt etterspørre og velge produkter som er laget for å være allergiforebyggende innen personlig pleie, hygiene og kosmetikk.
- Gjør en vurdering av eget forbruk ved å se om antallet og type produkter du utsetter deg for er uhensiktsmessig stort og knyttet opp mot risiko (parfymer, deodoranter, hårfarger osv.).
- Bli mer bevisst på hvordan du kan beskytte seg bedre ved bruk av produkter som har høyere risiko ved direkte kontakt (byggematerialer, maling, kremer osv.).
- Vær varsom ved privatimport av produkter fra andre handelsmarkeder enn EU. Det kan være andre regler for merking, krav til innhold og generell produkttrygghet som kan være utfordrende for en hudallergiker.
Forebygging handler i første rekke om å begrense både direkte og langvarig kontakt med stoffer som er kjent å føre til utvikling av kontaktallergi. Vasker du deg umiddelbart etter direkte kontakt er dette med på å forebygge. Bruker av egnet beskyttelsesutstyr og fremgangsmåte er også en god strategi for forebygging.