Luft og ventilasjon i bolig

I rom uten vinduer og når det ikke er vind ute, er det skorsteinseffekten (oppdrift) som kan gi oss ventilasjon uten vifter. Når det er kaldt ute og varmt inne, driver temperaturforskjellen (varm luft stiger) lufta opp gjennom kanalen fra bad og kjøkken. Det krever at ventilåpningene står åpne.

Noen ser at det samler seg støv rundt ventilen og tenker at dette er noe som kan være skadelig, og stenger derfor ventilen. Men ettersom dette er avtrekkskanalen, er egentlig støv og skitt her et bevis på at den gjør det den skal. Støv skapes ofte av menneskelig aktivitet og bruk av rommet. Noe av dette fester seg i ventilene. La ventilen stå åpen, men sjekk gjerne at lufta går i riktig retning, gjerne med et papirark eller føl etter med hånden. Hvis det er varmere ute enn inne, vil lufta ofte gå feil vei. Ikke steng ventilen hvis du ikke er helt sikker på at du husker på å åpne når det blir kjøligere!

Bor du i en eldre bygård og opplever mat- eller røyklukt, kan det hende at noen har montert kjøkkenventilatorer over komfyren eller avtrekksvifte på bad og toalett som blåser luft inn i den felles avtrekkskanalen. Da risikerer man å blåse egen brukt luft over til andre rom, eventuelt til naboen.

Bad, toalett, kjøkken og kanskje i kjeller. For å få ventilasjonen til å fungere, må de ulike rommene tilføres frisk luft. Det vanligste er en spalte på 1 til 2 cm under dørene til bad og toalett. Hvis dette mangler, kan det som regel rettes opp ganske enkelt. Åpningen der lufta skal komme inn bør være på ca. 100 kvadratcentimeter. Slike åpninger er viktige for både naturlig ventilasjon og mekanisk avtrekksventilasjon. På kjøkken kan frisk luft tilføres via ventiler i yttervegg eller ved å sette vindu på gløtt når avtrekksvifta over komfyren brukes.

Vanligvis filtreres ikke lufta i bygninger med naturlig ventilasjon. Et effektivt filter gir en god del motstand mot luftbevegelse, særlig hvis overflaten er liten. “Filter” i tilluftsventiler er som regel begrenset til å holde igjen løv og insekter.

Det betyr at det er vanskelig å holde pollen, soppsporer og svevestøv ute, særlig når tillufta skal gå gjennom ventiler. Det finnes filterduk som kan brukes i vindusåpninger, og som skal kunne redusere pollenplager.  Den verste pollenspredningen skjer gjerne i forbindelse med vind og noenlunde varmt vær, og da kan vinduslufting (helst gjennomtrekk) og filterduk være en løsning.

Det er mye vanskeligere å bli kvitt partiklene som kommer fra eksos, røyk fra fyring og veistøv. Disse er mye mindre enn pollen, i tillegg til at det som regel er flest av dem på kalde dager når det er lite aktuelt med vinduslufting. 

Lufta som kommer inn i de kalde sesongene kan være ubehagelig kald. En naturlig motreaksjon for å motvirke trekkfølelse er at folk gjerne velger å stenge/tette igjen ventilene som gir trekkfølelsen. Stengte ventiler vil gi større trykkforskjell som kan bidra til at lufta får mer fart gjennom boligens gjenværende utettheter. Problemet flyttes, men blir egentlig bare verre da lufta trekkes inn mer ukontrollert gjennom bygningens vegger og tak. Dette reduserer også mengde “gammel” luft som skal slippes ut av boligen.

Eksempler på ting du kan gjøre for å motvirke kald trekk er å bruke ventilene mer aktivt og stenge i kortere perioder.

• Møblere oppholdsrom slik at sittegrupper ikke er utsettes for trekk.
• Sette inn nye retningsstyrte ventiler med plassering og type som gir lite trekk.
• Reduser hastigheten på viften. Det reduserer trekk, men sikrer noe ventilasjon.

Bor du i en eldre bolig og planlegger å installere en mekanisk avtrekksvifte, bør den utstyres med hastighetsregulator beregnet for viften. Helt trekkfritt er det vanskelig å få det.

Stort innvendig undertrykk gjør det vanskelig å fyre opp uten at det kommer røyk inn i rommet. Løsningen kan være:

• Redusere hastigheten på vifta (bruke trinnregulering dersom det finnes)
• Sette inn flere ventiler
• Sjekke om ventilene i rommet er åpne
• Ha et vindu på gløtt til ovnen brenner slik den skal
• Legge en kanal med luft inn til ildstedet.

De fleste mekaniske avtrekksanlegg har ikke noen form for varmegjenvinning og bidrar til at mye varm inneluft som regel blåses rett ut uten gjenvinning. Dette er mer energikrevende enn metoder som kan gjenvinne varme. Alternativet er å se om du kan få installert et balansert ventilasjonsanlegg. Dette må tilpasses boligens behov og utforming.

Det er viktig å vite at du ikke kan skru av systemet. Det er installert for å sikre at boligen din får et jevnt luftskifte og vil hjelpe til med å forebygge fuktskader med mer. Bad, vaskerom, toalett og kjøkken er rom som er avhengig av å få transportert ut fuktig luft som ellers kan kondensere i boligen og gi opphav til fuktskader på sikt.

En del opplever at det blir varmere enn de ønsker innendørs, og spesielt på soverommet. Varm tilluft kan bidra til dette problemet. Hvis du har ventilasjonsaggregat som bare betjener din bolig, er det første du bør gjøre å kontrollere at ikke ettervarmebatteriet i ventilasjonen er stilt til å gi ekstra varme på tillufta. Dernest kan du tenke over at det er avtrekkslufta som varmer opp tilluften. Dersom du har det veldig varmt på badet, vil også tilluften bli varmere. Noen typer ventilasjonsanlegg har også mulighet for å endre på hvor mye varme som gjenvinnes, men som regel er det ikke så lett for deg å gjøre noe med dette. Du kan også kontrollere om luftinntaket og flatene rundt er utsatt for direkte sol.

De samme tiltakene kan være aktuelle der hvor det er felles anlegg for ventilasjon, men det krever naturligvis at naboene klarer å bli enige om at dette er et problem. Hvis lufta som kommer inn i leiligheten sommerstid er mye varmere enn lufta ute (det kan være vanskelig å unngå at tillufttemperaturen stiger med et par grader), bør man gå sammen om å undersøke årsaker og se på tiltak.

Kald uteluft inneholder veldig lite fuktighet, så når vi tilfører mye av denne på vinteren, blir den relative fuktigheten inne veldig lav. Problemet har egentlig ikke noe med balansert ventilasjon å gjøre på annen måte enn at disse fungerer effektivt hele året. Mye utskifting av lufta = tørr inneluft. Den gode siden av dette er at risikoen for kondens og muggvekst blir liten, men tørr inneluft kan gi ubehag i form av tørre slimhinner, irriterte øyne og sprekk i parkettgulv. Dersom du har mulighet til å regulere luftmengdene, er det fornuftig å ventilere mindre når boligen ikke brukes eller når det er få til stede i en stor bolig.  Det vil også hjelpe å unngå alt for høy innetemperatur.

Dette krever imidlertid omhyggelig tilsyn og vedlikehold. Kalde vegger og vinduer øker kondensasjonproblemene dersom luftfuktigheten blir for høy inne. Hvis luften føles tørr og temperaturen overstiger 22° C i fyringssesongen, bør den senkes. Dette kan gi en betydelig reduksjon i klagene på tørr luft. Ekstremt lav luftfuktighet bør unngås av hensyn til problemer med bl.a. statisk elektrisitet og uttørring av huden, men generelt frarådes bruk av luftfuktere på grunn av muligheten for bakterie- eller soppvekst i disse. Kilde: Folkehelseinstituttet

Som andre tekniske anlegg krever et ventilasjonsanlegg vedlikehold. Filtrene vil etter hvert gå tette slik at det blir tyngre for viftene å trekke luft gjennom. Frost i roterende varmegjenvinnere kan stoppe lufta i kalde perioder.  Snødrev kan periodevis også tette et filter. Følg anbefalte intervaller for filterskift og se etter at anlegget fungerer som det skal.

Selve ventilene er ofte regulerbare. Ukontrollert skruing/justering av disse kan føre til at det kommer for mye luft i noen rom og for lite i andre. For mye luft (høyere hastighet) til ett rom kan også gi økt støyproblematikk i rommet.

For at ventilasjonen skal fungere som tiltenkt, er det viktig at tilført luft er undertemperert. Kald luft faller ned mot gulvet og varm luft samler seg i høyden. Ved undertemperering av tilluften vil dette føre til at gammel romluft blander seg bedre med ny tilluft, samt at du motvirker unødvendig overopphetning av innemiljøet.

Et termometer med ekstern føler er egnet til å sjekke temperaturen på luften som blir tilført boligen.

• Plasser da føleren inn bak tilluftsventilen slik at du avleser den reelle temperaturen på tilført luft. Dersom familien ønsker en innetemperatur i området 20 til 22°C, bør temperaturen som tilføres fra ventilasjonsanlegget være én til to grader lavere. Luften som leveres bør være undertempert slik at den bidrar til bedre fordeling i rommet. Luft med lav temperatur er “tyngre” enn varm luft noe som skaper en god omrøring av gammel og ny luft.
• Dersom temperaturen er for høy, kan den reguleres ved å justere temperaturbryteren på ventilasjonsaggregatet til ønsket temperatur er oppnådd. Hvis temperaturen stilles for høyt, vil den friske filtrerte uteluften bli liggende oppunder taket der ingen får glede av den. Kilde: ENOVA

I en bolig er hovedvarmekildene gjerne plassert langs ytterveggene eller som del av gulvvarmen. Dersom varmekildene i boligen alltid er kalde og temperaturen i rommet allikevel holder rundt 22 grader, kan det være et tegn på at det er ventilasjonsluften som varmer opp boligen. Er dette aktuelt for deg, vil nedjustering av temperaturen på ventilasjonsanleggets tilluft føre til at hovedvarmekildene får riktig virkning.

- For varm tilluft kan gi tørrere inneluft, mindre forvarmet tilluft øker relativ luftfuktighet.

- Riktig bruk av hovedvarmekilder (panelovn, gulvvarme) gir bedre komfort i de deler av boligen man oppholder seg og gjør det enklere å finne “rett” temperatur.

- Fungerende varmekilder muliggjør også å dele boligen inn i ulike temperatursoner

- Varmekilder som fungerer under vinduer, vil kompensere “kaldras” (spesielt viktig i eldre boliger).

Når foreslåtte justeringer er utført, samarbeider anlegget og ventilasjonskildene bedre. Slike justeringer fører til at ventilasjonstilluften lettere daler ned i rommet og varmekildene vil varme opp rommene slik de skal etter dine behov. Dersom temperaturen på luften som blåses inn settes for høyt, kan det føre til at det blir for varmt i boligen i varme perioder som vår, sommer og høst. I vinterårstiden kan det føre til et for varmt og tørt inneklima (se forrige punkt). Et tips kan være å etablere rutiner slik at det skilles mellom sommer- og vinterinnstilling av tilluftstemperaturen og mer bevisst bruk av øvrige varmekilder.

Et ødelagt eller feil montert filter vil gjøre at lufta ikke blir filtrert. Støv og pollen utenfra får mer eller mindre fri tilgang. Sørg for å følge anbefalinger om filterskift og intervaller for service på anlegget.

Det er viktig å utføre regelmessig skifte av avtrekk- og tilluftsfilter. Hvis du ikke bytter filtrene regelmessig, vil ikke ikke ventilasjonsanlegget fungere som det skal. Det mørke filteret nedenfor viser løv, insekter, støv og annet organisk materiale fra utemiljøet. Det lyse filteret er avtrekksfilteret fra romlufta i boligen og viser hår, tekstilfibre, hudceller, organiske rester, osv. Gode vedlikeholdsrutiner på dette området bidrar til bedre luftskifte, friskere luft og reduserer muligheten for uønsket vekst av muggsopp i filter som utsettes for fuktinntrengning og kondens.

• Skifter du filter selv, eller får bistand fra servicetekniker, er det viktig å kontrollere at filterduken er hel.
• Sjekk også om tetningslister og pakninger er intakt slik at uren luft strømmer forbi filteret.
• Tegn på lekkasje eller defekte pakninger vil være synlige renner eller striper med støv på dekklokket til aggregatet.
• Ser du noe som er unormalt, bør godkjent servicetekniker kontaktes.
• Unormalt mye støv inne i boligen som ikke er produsert av familien, kan være tegn på ytre forurensninger som kommer inn via lekkasje i ventilasjonsaggregatet.

Støv som samler seg på eller ved siden av en tilluftventil er som regel bare et tegn på at ventilen virker og at det er aktivitet i rommet. Lufta som kastes bort fra ventilen vil trekke med seg luft fra rommet og støv i denne lufta kan feste seg til ventil, vegg eller tak. Dette kommer normalt ikke utenfra og kan enkelt vaskes bort med en klut. Er dette et vedvarende problem, bør du vurdere om det er forurensningskilder innendørs som er bidragsyter til dette smusset.

• Lukt som er rundt inntakslufta vil bli med denne inn i ventilasjonsanlegget. Røyklukt fra naboens vedfyring, sigarettrøyk, lukt fra gatekjøkken, matos når naboen griller, lukt fra ventiler eller kloakklukt fra lufteledning over tak er noen eksempler.
• Det er viktig at luftinntaket er plassert slik at "råvaren" som er uteluften, har best mulig kvalitet. Det er ofte ikke så lett å endre dette når huset står der, så det er gjerne mer aktuelt å forlenge luftingen fra avløp og unngå røyking, tomgangskjøring eller hva det måtte være rundt luftinntak.
• Hvis avkast og inntak står i nærheten av hverandre, kan brukt luft trekkes inn i boligen.
• Avkast til sentralstøvsuger skal ikke plasseres slik at uren luft fra støvsugeren kan trekkes inn i ventilasjonsinntaket.

Oppleves slike problemer og det ikke er mulig å få fjernet forurensningskilden, har det i flere tilfeller vært mulig å flytte luftinntaket slik at lufta som trekkes inn er fri for uønsket lukt. Kontakt et godkjent ventilasjonsfirma og beskriv problemene slik at de kan komme frem med et forslag.

• Noen varmegjenvinnere, blant annet roterende gjenvinnere, vil være utsatt fra at noe lukt smitter over fra avtrekk til tilluft. Dette kan være sjenerende hvis flere boenheter er knyttet til samme anlegg fordi man kan lukte naboens sigarettrøyking, parfyme eller matlukt. Filtre med aktivt kull kan hjelpe ganske mye.  
• Et skittent luftfilter kan gi lukt og kan sammenlignes med en støvsugerpose som ikke har blitt skiftet på en stund. Etter ferie og i perioder der anlegget har vært avslått en stund vil det ofte lukte vondt av tilluften.

Observerer du fukt eller muggsopp i ventilasjonsaggregatet, er det viktig å kontakte vedlikeholdstekniker slik at mulige problemer tilknyttet kondensasjon, vanninntrengning og fokkdrev fra snø blir håndtert riktig og forebygget for fremtiden.

Støv forekommer i alle bygninger, og i bolighus består det i hovedsak av hudceller og tekstilfibre og i enkelte tilfeller andre typer forurensning som kommer inn utenifra (pollen, veistøv, eksos).

Hovedkilden til støv vil ofte være soverom og oppholdsrom, der det er god tilførsel av friskluft. Denne strømmer ofte gjennom stue eller andre rom før den trekkes av via bad eller kjøkken. I luftstrømmens vei fra rom til rom vil en del av støvet landet på salongbordet, bokhylla eller lampene. Det er ikke så lett å unngå dette.

Enkelte opplever at det legger seg mer støv i en leilighet med balansert ventilasjon enn i tidligere boliger. Boliger som bygges etter ny byggeteknisk standard er godt isolerte og har jevnt varme overflater. Det er derfor begrenset med områder som har varmelekkasjer som gir kalde områder utsatte for kondensasjon med mer. Varmt tørt innemiljø kan bidra til at støv ikke så lett fester seg og holder seg svevende lengre. Derfor vil du finne støv spredt ut over større områder og mengder enn i boliger bygget etter eldre standarder.