Hva er MI?
Methylisothiazolinone, også kalt MI, er et konserveringsmiddel som tilsettes produkter som inneholder vann, for å stoppe fremvekst av mikroorganismer. MI hindrer produktet i å råtne og bli gammelt, rett og slett. Dessverre har MI også vist seg å ha uønskede og sterke allergifremkallende egenskaper. Utvikler du en kontaktallergi overfor stoffet er denne livsvarig, og den eneste måten å unngå plager på er å ikke komme i kontakt med stoffet. De som er allergiske har en nedre toleransegrense før de reagerer allergisk. Denne er svært lav for de aller fleste.
Myndighetene prøver gjennom kontinuerlig reguleringsarbeid å sette grensen for innhold av MI i produkter tilstrekkelig lavt, slik at så få som mulig skal risikere å utvikle kontaktallergi eller få plager hvis de allerede er allergiske.
I hvilke produkter finner jeg MI?
MI kan finnes i svært mange typer produkter som vanligvis trenger beskyttelse gjennom å tilsettes konserveringsmiddel. I kosmetikk, hygieneprodukter og andre kroppspleieprodukter skal innholdsstoffene deklareres på forpakningen. Inneholder de MI, skal dette deklareres med navnet methylisothiazolinone. En endring i regelverket for kosmetikk har medført at det nå er forbudt å tilsette MI i kosmetiske produkter som blir værende på huden. I kosmetiske produkter som skal skylles av, for eksempel sjampo og såper, er det fremdeles tillatt å tilsette MI (du finner flere detaljer i avsnittet Hvordan kan jeg unngå MI).
MI kan også finnes i for eksempel håndoppvaskmiddel, flytende rengjøringsprodukter, samt flytende byggprodukter som maling, lim og lignende. Typisk gjelder dette for mange vannløselige/-holdige produkter som lett kan råtne. I disse produktene skal også innhold av MI deklareres hvis det overstiger et visst nivå, fortrinnsvis på emballasjen. Men det kan også hende at du må lete etter det i produktenes sikkerhetsdatablader, som er en oversikt over helse- og miljøskadelig innhold til bruk i HMS-arbeid.
Hvilke symptomer gir MI-allergi?
Vanlige reaksjoner er som ved kontaktallergi; eksemlignende rød hud, hevelser, blemmer, irritasjon, kløe, samt sprukken og væskende hud. I ekstreme tilfeller kan det også oppstå blødende sår.
I noen svært sjeldne tilfeller har det hendt at enkeltpersoner med MI-allergi har reagert på flyktig MI i inneluften, med reaksjoner oftest på ansikt og hender. Undersøkelsene pekte mot fersk maling, der store mengder MI har vært i bruk for å konservere produktet. MI har egenskaper som gjør at det kan fordampe fra en malt overflate og påvirke omgivelsene rundt.
Er det en økning i antall tilfeller av MI-allergi?
Faktiske forekomsttall er vanskelig å sette, men sannsynligvis fortsetter allergien å være et økende fenomen så lenge det finnes produkter med høye nok nivåer av MI på markedet.
Det vil ikke være urimelig å anta at de tilfellene vi har sett av MI-allergi i Europa frem til nå, spesielt i nabolandet vårt Danmark, også er representative for Norge. Vi merker også at flere står frem med sin MI-allergi nå som det er satt mer søkelys på det.
Det går en viss tid fra man tar i bruk et konserveringsmiddel som MI til man eventuelt begynner å se reaksjoner. Når myndighetene innser at dette er et mer allergifremkallende stoff enn først antatt, må de gjøre nye tiltak. EU arbeider løpende med å regulere bruk og restriksjoner på tillatte mengder av forskjellige stoffer i produkter. Regelverksutvikling er dessverre en langtekkelig prosess fordi det må gjøres grundig, har mange kontrollpunkter og er basert på det til enhver tid gjeldende kunnskapsgrunnlaget. Tiden det tar før vedtak fattes, har åpenbart sine ulemper for de som er berørt.
Mange av våre medlemmer har håndeksem med tilhørende sår og sprukken hud. Disse var tidligere svært utsatt for å utvikle allergi mot konserveringsmidler som MI, for eksempel ved bruk av make-up, kremer og lotion som inneholdt MI. Det er ikke lenger tillatt å tilsette MI i slike kosmetiske produkter som blir værende på huden.
En lang rekke flytende forbrukerprodukter til klær, hus, bil og hobby, samt produkter som inneholder væske (for eksempel våtservietter) spiller fortsatt en rolle i allergiutviklingen i samfunnet. Folk kan fremdeles bli utsatt for MI fra flere forskjellige kilder, og for enkelte kan dette føre til utvikling av kontaktallergi. Det er også viktig å merke seg at enkelte arbeidsmiljøer er mer utsatte, for eksempel frisør- og maleryrket. Bruk beskyttelsesutstyr og ha respekt for de stoffene du jobber med.
Hvordan kan jeg unngå MI?
De nordiske astma- og allergiforbundene har gått sammen om å danne produktmerkeordningen Asthma Allergy Nordic. Kjøper du produkter som bærer dette merket, kan du være trygg på at de ikke er tilsatt MI.
Hvis du ønsker å unngå MI i andre produkter må du selv lete og kartlegge dette. I dagligvarehandelens hygiene- og kroppspleieprodukter (kosmetikk), er produsentene forpliktet å merke på forpakningen dersom stoffet inngår, og de må holde seg til navnet methylisothiazolinone. I det gjeldende kosmetikkregelverket ble det i 2018 innført forbud mot å tilsette MI i kosmetiske produkter som skal bli værende på huden. For kosmetiske produkter som kan skylles av, for eksempel sjampoer, såper og lignende, er det fremdeles tillatt å tilsette inntil 0,0015 prosent (15 ppm).
Andre typer produkter som maling, rengjøringsprodukter og øvrige produkter (kjemiske blandinger) som inneholder MI, skal merkes hvis de inneholder 0,0015 prosent (15 ppm) eller mer. Merkingen med stoffnavn skal være tilgjengelig for forbrukeren sammen med en advarsel om at produktet kan føre til en allergisk reaksjon. I produkter som inneholder mer enn 0,00015 prosent (1,5 ppm) skal det kun opplyses om innhold, men ikke faremerkes om allergi. Tidligere lå disse to grensene for merking av innhold mer enn 600 ganger høyere enn nåværende verdier.
Det kan imidlertid være utfordrende å unngå stoffet i andre typer produkter, fordi MI kan oppgis med en rekke andre kjemiske navn selv om grenseverdiene for merking er de samme. I enkelte tilfeller kan du måtte be om produktenes sikkerhetsdatablad for å se om produktet inneholder over merkepliktig mengde MI. Utfordringen her blir å gjenkjenne det kjemiske navnet som er i bruk. Søker du på nettet på egen hånd, kan det være klokt å ta utgangspunkt i INCI-navnet. Som en ekstra kryssreferanse kan du sjekke navnet du finner opp mot stoffets CAS-nummer, som er 2682-20-4.
En produsent/forhandler/distributør plikter på forespørsel å oppgi hvorvidt et produkt, eller produktets bestanddeler, inneholder MI. Dette er rettigheter du som forbruker har, og som er forankret i Miljøinformasjonsloven og Produktkontrolloven. Norges Astma- og Allergiforbund har utviklet noen brevmaler som hjelper deg å spørre uten at du må sette deg inn i det juridiske.
Forekommer MI flere steder?
MI kan også inngå i en blanding med et annet konserveringsmiddel chloromethylisothiazolinone. På hygiene- og kroppspleiemidler vil du da finne både chloromethylisothiazolinone og methylisothiazolinone oppgitt på emballasje eller forpakning. Det er tilsvarende grenseverdi satt for denne stoffblandingen i andre produkter, de kan da opptre under litt andre navn.
Denne stoffblandingen er også svært allergifremkallende, og mange har tidligere fått konstatert allergi mot denne blandingen. Stoffet er fremdeles i bruk på linje med ren MI, og har samme krav for merking av kjemiske blandinger.
Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) mener denne situasjonen er en uting, fordi den gjør det vanskelig for forbrukeren å gjøre informerte kjøp. Ansvaret blir ført over til forbrukerne, som må gå aktivt til verks for å sjekke om MI inngår i produkter de ønsker å kjøpe, forutsatt at de faktisk klarer å gjenkjenne det kjemiske navnet. Dette er en urimelig og forferdelig knotete prosess. NAAF mener myndighetene og EU må arbeide for å få deklarert innholdet tydeligere ved lov.
Er merkingen tilfredsstillende?
NAAF mener at den ikke er det. For stort ansvar hviler på forbrukerne selv for å beskytte seg.
Myndighetene bør jobbe videre med å få til fulldeklarering av innholdsstoffer på alle produkter. I dag har mange produkttyper et sterkt produktvern for å holde på produsentenes hemmeligheter og begrense konkurranse. Dette gjør det svært utfordrende å være forbruker med kontaktallergi.
Det er også vanskelig for hudallergiklinikkene å utrede hva pasientene faktisk har reagert på når de dukker opp med kontaktallergi. Legene får ikke vite hva produktene inneholder, og pasientene må derfor ofte gjennom utredning med ganske mange stoffer for å finne ut hva de faktisk reagerer på. Produktkontrolloven og Miljøinformasjonsloven er til noe hjelp, men dette avgrenses ofte av grensene for merkepliktig innhold. Enkelte allergikere kan reagere på stoffer som er til stede i lavere nivåer enn det som er satt som grense i regelverket for merkeplikt.
Hvorfor har MI kommet inn i kosmetikk, maling og såper? Det var ikke der før?
MI er bare ett eksempel på et konserveringsmiddel som har blitt tatt i bruk i senere tid, for å erstatte andre konserveringsmidler som av ulike årsaker er blitt mindre aktuelle å bruke.
Dessverre er mange konserveringsmidler, i varierende grad, også skadelige for oss mennesker i større mengder. Den vanligste skadevirkningen er at mange av dagens konserveringsmidler kan lede til utvikling av kontaktallergi. De konserveringsmidlene som er tryggest for mennesker virker dessverre ikke alltid som ønsket mot alle typer mikroorganismer. Det er på sett og vis snakk om å velge riktigst mellom flere onder.
MI og andre beslektede stoffer ble i sin tid tatt inn for å delvis erstatte stoffgruppen som består av de forskjellige parabenene, da tidlige forsøk indikerte at disse kunne ha en hormonhermende effekt. Mye forskning har vært satt inn i tiden etter dette for å utrede om effekten er reell. Det er i dag bredere enighet om at de to minste parabenene (ethyl- og methylparaben) likevel har livets rett i kosmetiske produkter. Det foreligger nå flere større utredninger fra EUs vitenskapelige komitéer som gir klare føringer for bruk. Fra NAAFs ståsted er disse to parabenene svært lite allergene, og de konserverer kosmetikk godt.
Bør MI forbys?
Både og. Et rent forbud er ikke nødvendigvis hele løsningen, da det er stor mangel på gode alternativer. Det bør nok helt forbys i kosmetikk og hygieneprodukter man kommer i direkte langvarig kontakt med. Men ikke alle produkter kommer i direkte kontakt med forbrukeren. Her bør bruken av MI reguleres ned på et nivå som beskytter langt flere, og det bør brukes smartere av industrien slik at produktene, spesielt de kjemiske blandingene, ikke utsetter forbrukerne for unødvendig fare.
Tar man ut eller forbyr MI, må man også erstatte det med noe annet. Kommer det noe nytt, vet vi sannsynligvis veldig lite om langtidseffektene av det nye stoffet. Dette er også den dyrekjøpte erfaringen vi nå sitter igjen med etter at MI ble tatt i bruk som erstatningsstoff for noen år tilbake.
Det er likevel ingen tvil om at det vil være fordelaktig om man på sikt klarer å fase MI ut av mange kroppspleieprodukter.
OG: Kanskje det er på tide å tenke gjennom forbruket, og å eventuelt redusere den totale belastningen du utsetter deg for i form av kosmetikk, hudpleie og lignende? Bruker du mindre produkter på huden, så reduseres også risikoen for at du utvikler en kontaktallergi.
Mattilsynet oppfordrer deg som forbruker til å melde ifra hvis du har opplevd bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter. En nasjonal overvåkning av forekomsten av kosmetikkbivirkninger vil blant annet gjøre det mulig å få en oversikt over helseproblemer knyttet til enkeltprodukter.
Du finner innmeldingsskjemaet til Mattilsynet her >>