Er produktet helse- eller miljøskadelig? Vi hjelper deg å spørre!

I produktene vi omgir oss med finnes det en mengde ulike stoffer, og disse er satt sammen på en måte for å gi produkter bestemte egenskaper. Alt fra hudkremer til klær, leker, sportsutstyr og biler. Noen stoffer er ikke oppgitt, men kan være ønskelig å unngå fordi de generelt kan være helseskadelige, eller fordi du vet at de er helseskadelige for deg fordi du er allergisk mot bestemte stoffer. Miljøinformasjonsloven er til for å sikre alle muligheten til å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål.

Skjulte stoffer – hvorfor står ikke alt oppgitt?

Det finnes mange stoffer i produkter i dag som ikke er oppgitt, men som allikevel kan være helseskadelige eller belastende for miljøet. Det kan for eksempel være impregnering i tøy, bestanddeler i sportsutstyr eller konserveringsmiddel i kosmetikk. Mange av produktene du kjøper inneholder stoffer som ikke nødvendigvis er oppgitt i en ingrediensliste. Tenk for eksempel at du kjøper en mobiltelefon, en sofa eller en turbukse. Ingen av disse produktene vil ha en fullstendig innholdsfortegnelse, og kan inneholde stoffer som er helseskadelige. For eksempel nikkel, PAH og perfluorerte stoffer.

Produsentene har også lover og regler som ivaretar deres rett til å tilbakeholde informasjon om produktene de selger. Dette handler blant annet om konkurransehensyn, slik at andre ikke skal kunne lage nøyaktig det samme produktet.

Helseskadelige stoffer

Vi som forbrukere skal være sikret mot at det brukes direkte helseskadelige stoffer fra produsenters side. Slike stoffer er godt dokumentert i å gi negative konsekvenser for helsa vår. Det gjelder for eksempel stoffer som arsen, bly og kvikksølv. Myndighetene regulerer mange farlige stoffer gjennom lovverket, noen av reglene er felles for alle de europeiske landene, mens andre gjelder bare i Norge. Stoffene er forbudt på de bruksområdene der de har vist seg å være spesielt farlige, eller der de overskrider en viss mengde.

Noen ganger er det så enkelt som at stoffet er ganske nytt, og ikke blitt testet over lengre tid, mens andre ganger kan det være at stoffet har blitt definert som helseskadelig, men brukes frem til et forbud trer i kraft. Du kan lese mer om Retten til miljøinformasjon her.

Miljøkonsekvenser

På samme måte som du har rett til å spørre om produktet inneholder noe helseskadelig har du også krav på å vite om produktet påfører miljøet skade. Dette kan være generelt fordi du er opptatt av miljøet og ønsker produkter som gir lite miljøavtrykk, men det kan også være fordi miljøpåvirkning direkte påvirker helsen din. Dette gjelder produkter, men også prosesser som for eksempel bygging av et nytt kjøpesenter i området, eller omlegging av en vei. Du kan spørre om utbyggingen har negative miljøkonsekvenser, under her gjelder også luftforurensning og støy.

For deg med allergi mot et bestemt stoff

Norges Astma- og Allergiforbund får ofte spørsmål fra folk om vi har en oversikt over produkter som inneholder visse stoffer.  Noen kan ha utviklet en allergi mot et bestemt stoff, og ønsker derfor å unngå produkter som inneholder dette stoffet. Alle merkepliktige allergener, de vanligste allergenene, skal være oppgitt i mat. Dersom du har en allergi mot for eksempel et konserveringsmiddel som ikke nødvendigvis defineres som helseskadelig, men gir deg negative helsekonsekvenser, har du mulighet til å spørre produsenten om deres produkt inneholder dette. Et annet eksempel kan være allergi mot et vanlig stoff som gummi. Da kan det være lurt å begrunne forespørselen din med en forklaring om at du er allergisk, og derfor har behov for å vite om deres produkt inneholder stoffet du er allergisk mot. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å legge ved en legeerklæring for å dokumentere allergien din.

Slik gjør du:

Først må du vite hvor du skal henvende deg. Du rett til å levere forespørselen din i kassen der du handlet det aktuelle produktet, og de som mottar henvendelsen din er nødt til å sende den videre til riktig sted. Det kan allikevel være mer effektivt å sende forespørselen din til produsentens e-post eller brevmottak, for eksempel post(at)naaf.no.

Så benytter du deg av en av våre ferdige maler. Her har du tre maler å velge mellom. Alle tre kan lastes ned og gjøres personlige ved at du fyller inn relevant informasjon. Det som skiller de tre malene er følgende:

Mal 1: Den generelle helsemalen, kan benyttes der du lurer på om noe som helst stoff er helseskadelig i et produkt. Da vil produsenten måtte forholde seg til de lister som er utarbeidet av myndighetene over stoffer som potensielt kan være helseskadelige for folk, og gi deg en tilbakemelding på dette. Last ned mal her.

Mal 2: Den spesifikke helsemalen er ment for deg som vet du er allergisk mot et stoff, for eksempel gummi, et stoff som i utgangspunktet ikke er helseskadelig for folk flest, men er skadelig for deg. Da vil du kunne benytte deg av denne malen, og gjerne begrunne forespørselen din med en forklaring om at du er allergisk og derfor har behov for å vite om deres produkt inneholder stoffet du er allergisk mot. I slike tilfeller kan det være lurt å legge ved en legeerklæring. Denne malen kan også benyttes dersom du er bekymret for et bestemt stoff som du ønsker å vite om produktet inneholder, for eksempel MI (Methylisothiazolinon). Last ned mal her.

Mal 3: Miljømalen kan du benytte dersom du er interessert i å vite hvilke konsekvenser innholdet, eller produksjonen av produktet, påfører miljøet. Du kan også spørre om for eksempel bygging av et nytt kjøpesenter, eller omlegging av en vei påfører miljøet negative konsekvenser. Under her gjelder også luftforurensning og støy. Last ned mal her

Frister som gjelder

Mottaker av forespørselen din skal utlevere informasjonen snarest mulig, men senest innen en måned etter at kravet er mottatt. Dersom mengden av, eller typen informasjon blir vanskelig å utlevere innen en måned, skal den senest være kommet fram til deg innen to måneder. Det skal uansett innen en måned etter at kravet er mottatt, informeres om årsaken til en eventuell forsinkelse og om når du kan forvente en avgjørelse. Et slikt foreløpig svar kan kun unnlates dersom det anses åpenbart unødvendig.

Den som mottar kravet ditt kan velge å utlevere informasjonen i den formen vedkommende anser hensiktsmessig og forståelig for mottaker, men den skal svare på forespørselen din. Dersom forespørselen kan besvares ved å henvise til allment tilgjengelige offentlige registre, rapporter, produktmerking eller lignende, er det tilstrekkelig å henvise til dette.

Hva om kravet avslås?

Dersom kravet ditt avslås, skal virksomheten vise til den bestemmelsen som er grunnlag for avslaget, opplyse om adgang og frist for å kreve nærmere begrunnelse, og om klageadgang og klagefrist. Disse finner man i miljøinformasjonsloven § 19.

Du kan innen tre uker fra avslaget ble mottatt, kreve å få en kort begrunnelse for dette. Begrunnelsen skal gis snarest mulig og senest innen ti virkedager etter at kravet om begrunnelse er mottatt. Begrunnelsen skal gis skriftlig dersom du ber om dette.

Du kan sende klage på avslag til Klagenemda for miljøinformasjon. Klagen sendes da til Klagenemnda, med kopi til den virksomheten som har fattet avgjørelsen. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt du fikk vite om avgjørelsen. Dersom svar ikke er kommet fram innen to måneder etter at kravet om informasjon ble mottatt hos virksomheten, anses dette som avslag som du kan påklage. Merk at dersom du har bedt om en nærmere begrunnelse for avslaget innen tidsfristen, vil en eventuell påfølgende klage også anses som mottatt innen klagefristen på tre uker.