Kuldeelveblest, på fagspråket kalt kuldeurikaria, kan ha veldig varierende symptomer. Elveblesten kan gi vabler som flyter inn i hverandre og klør, og det kan også føles ømt. I ansiktet kan det føre til at lepper og øyne hovner opp, og det kan se ganske voldsomt ut. Rundt hender og ledd kan det oppstå hevelse som gjør det vanskelig å bevege seg. Ved avkjøling er det områdene som er utsatt for kulde som i størst grad hovner opp.
De med en mer alvorlig tilstand av kuldeelveblest kan få hevelser inne i munnen, halsen og luftveiene. Slike reaksjoner kalles angioødem. Dette kan være veldig alvorlig hvis hevelsene sperrer for luftveiene, og hevelsene i lungene kan gi astmasymptomer og pusteproblemer.
Når oppstår kuldeelveblest?
Noen får bare symptomer ved veldig sterk kulde, mens andre kan oppleve kraftige reaksjoner selv ved små temperaturforandringer. For oss som bor i Norge, i et kaldt klima, betyr dette at plagene kan oppstå ganske brått, for eksempel hvis du bare skal ut og kaste søppel uten å ha dekket deg godt til. Dette kan være både plagsomt og innskrenkende i livskvalitet, og for enkelte kan det faktisk være livsfarlig, med potensielt alvorlige reaksjoner.
Plager i hverdagen
Hvis du har kuldeelveblest, er det enkelte situasjoner som kan trigge symptomer. Overgangen fra varmt til kaldt når du går tur, dusjing i litt kaldt vann og bading kan utløse reaksjon.
Personer med mer alvorlig kuldeelveblest kan få reaksjoner som blodtrykksfall og uvelhet hvis de møter en kald strøm i vannet på svømmetur. Det betyr at du må være forsiktig med svømming i havet, på grunn av fare for drukning. Ta forholdsregler som å aldri bade alene, og vurder å unngå slike aktiviteter hvis du får mye plager.
Behandling av kuldeelveblest
Denne formen for elveblest kan være svært plagsom, og selv om det ikke finnes gode tall på hvor mange sliter med dette i Norge, er inntrykket at det er flere tusen personer som opplever symptomer.
Det er vanligvis relativt lett for legen å diagnostisere denne tilstanden, basert på sykdomshistorien din, kombinert med å utføre en lokal kuldetest. Å unngå det som gir deg symptomer er en viktig del av behandlingen. Du vil ofte få utskrevet antihistamin-tabletter (allergitabletter) som kan dempe reaksjonene litt. Det har også vært vanlig blant leger å skrive ut søvndyssende antihistaminer som du kan bruke på kvelden for å dempe kløe, som også gjør det lettere å sovne når du har utbrudd. Du kan også velge å bruke kløestillende kremer hvis det hjelper på symptomene dine.
Noen får utskrevet kortisontabletter. Dette er ofte aktuelt for personer med kraftige symptomer, og du tar da tabletter så snart hevelsene oppstår. Dette må gjøres i samråd med, og følges opp av, behandlende lege.
For personer som lider av de alvorligste gradene av elveblest, hvor hevelsene kan føre til livstruende tilstander (angioødem), er kan legen skrive ut adrenalinpenn. Adrenalinet sprøytes inn under huden og har rask effekt. Hevelsene vil da gå ned og du kan fortsette å behandle symptomene med antihistaminer og kortisontabletter.
Et gjennombrudd i behandling av kronisk urtikaria er en biologisk medisin som heter Xolair. Dette gis som injeksjon hver fjerde uke, og tilbys til personer som ikke opplever bedring av symptomene sine med annen tilgjengelig behandling.