Hva er eosinofil øsofagitt?
Eosinofil øsofagitt kalles også allergi i spiserøret og er definert som en kronisk spiserørsbetennelse med opphopning av en type hvite blodceller kalt eosinofile granulocytter i spiserørets slimhinne.
Hva som er årsaken til eosinofil øsofagitt er usikkert, men tilstanden ser ut til å være knyttet til genetiske, immunologiske og miljømessige faktorer. Det ser også ut til å være en sammenheng med andre allergiske sykdommer. Opp mot 70 prosent av pasienter med eosinofil øsofagitt har allergiske sykdommer, også kalt atopi, og mange har matallergi eller reaksjoner på allergener i luften, for eksempel pollen. På samme måte som ved matallergi, ser også eosinofil øsofagitt ut til å trigges av bestemte matvarer.
Tilstanden er kronisk, men mange har lange gode perioder. Det viktigste ved denne sykdommen er å behandle symptomene, fordi reduksjon av symptomer kan bedre livskvaliteten betraktelig.
Hvilke symptomer gir eosinofil øsofagitt?
Hovedsymptomet hos voksne er dysfagi – problemer med å svelge maten. Mange forteller om årelange problemer med at mat setter seg fast, samt smerter ved svelging. Så mange som 60 prosent får diagnosen i sammenheng med at de er til endoskopisk fjerning av fastsittende mat i spiserøret. Mange opplever også halsbrann. Halsbrann i spiserøret kan bidra til å forverre eosinofil øsofagitt.
Små barn har ofte mer diffuse symptomer, med gulping, kvalme, oppkast og dårlig tilvekst, men etter hvert også problemer med å svelge mat.
I tillegg til disse symptomene har mange også allergiske symptomer som en del av totalbildet.
Hvem kan få eosinofil øsofagitt?
Det er rapportert en økende forekomst av eosinofil øsofagitt siden 90-tallet. Selv om forekomsten har økt på grunn av mer oppmerksomhet rundt tilstanden, er det mye som tyder på at det også foreligger en reell økning.
Mennesker som har, eller har hatt, andre allergier ser ut til å ha økt risiko for å få eosinofil øsofagitt. Tilstanden forekommer hos både voksne og barn, men barn og unge voksne er mest utsatt. Forekomsten er tre ganger så hyppig hos menn/gutter som hos kvinner/jenter.
Det er også en genetisk faktor med i bildet, så dersom noen i familien din har eosinofil øsofagitt er det økt risiko for at du også kan utvikle sykdommen.
Hvordan diagnostiseres eosinofil øsofagitt?
Hvis du mistenker at du eller barnet ditt har eosinofil øsofagitt kan du snakke med legen din. Diagnosen stilles ved hjelp av endoskopi med vevsprøver av spiserøret. Dette må gjøres av spesialist ved sykehus. De fleste vil ha innsnevringer, ringer i slimhinnen og et trangt spiserør. Vevsprøvene gir som regel en bekreftelse på diagnosen.
Funn fra vevsprøven er et krav for å fastsette diagnosen, men ikke alene. Sykehistorien er også viktig.
Fordi opptil 70 prosent av personer med eosinofil øsofagitt også har andre allergiske sykdommer, gjøres det ofte en generell allergiutredning i tillegg. Dette gjøres av alle barn, men ikke rutinemessig av voksne, da nytten av dette hos voksne er dårlig dokumentert. Blodprøver vil ofte vise forhøyet nivå av eosinofile blodceller og førhøyet nivå av antistoffet IgE i kroppen.
Hos barn tas det ofte både total og spesifikke IgE-prøver, samt prikktester mot mat og luftbårne allergener. Denne utredningen kan fortelle noe om årsak til enkelte straksreaksjoner/allergiske reaksjoner, men utslag på enkelte matvarer betyr ikke nødvendigvis at det er den matvaren som gir eosinofil øsofagitt. Svarene på allergitestene kan også brukes som utgangspunkt for en eventuell eliminasjonsdiett, hvis det er aktuelt som et ledd i behandlingen.
Hvordan behandles eosinofil øsofagitt?
Hvilken behandling som settes i gang er individuelt, og basert på sykdomsbildet ditt. Den optimale behandlingen kjenner vi ikke enda.
Behandling av eosinofil øsofagitt er krevende, først og fremst fordi det er usikkert hvorfor sykdommen oppstår. Svært mange kommer likevel langt med å få forklart sykdommen, betydningen av å spise langsomt og å tygge maten godt. Det er få voksne pasienter som trenger spesifikk behandling.
Diettbehandling:
Det har vist seg å være vanskelig å identifisere enkelte matvarer som forårsaker eosinofil øsofagitt. Diett hos barn der de vanligste matvarene som gir allergi, som melk, egg, hvete, peanøtter, soya og sjømat, utelates fra kostholdet, gir symptombedring hos omtrent 70 prosent. Det har vist seg å være like effektivt som en eliminasjonsdiett basert på hudtester og måling av spesifikt IgE.
Elemtaldiett, eller aminosyrediett, hvor man spiser et kosthold fritt for proteiner kan være aktuelt for de som er aller verst rammet. En så begrenset diett er ikke aktuelt på lang sikt, men kan brukes som oppstartbehandling i et par uker, hvis man er motivert for det.
I de fleste tilfellene er ikke symptomene alvorlige nok til å rettferdiggjøre en veldig restriktiv diett. Eventuell diettbehandling, spesielt hos barn, må gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog for at man skal unngå feilernæring og sikre stort nok energiinntak. Hos voksne er diettbehandling sjelden aktuelt.
Syrehemming:
Hvis du samtidig har halsbrann, blir du ofte satt på syrehemmende medikamenter, såkalte protonpumpehemmere. I tillegg til behandling av selve halsbrannen vil mange oppleve bedring av vanskene med å svelge mat. Noen opplever å bli helt friske av syrehemmende behandling alene.
Kortikosteroider:
I noen få tilfeller vil det være behov for spesifikk medikamentell behandling, som regel ved hjelp av steroider, også kalt kortison. Effekten av slik behandling kommer raskt, men mange opplever å få symptomene tilbake når de slutter med behandlingen.
Endoskopisk behandling:
Alvorlige tilfeller med symptomer som innsnevringer i spiserøret, behandles med endoskopisk inngrep. Endoskopisk fjerning av fastsittende matbiter kan også være nødvendig.