– Jeg var på restaurant og bestemte meg likevel for å spise opp biffmiddagen. Etterpå opplevde jeg en helt vanlig dag med hjertebank, elveblest og magekramper. Jeg innså at min tid med rødt kjøtt var over, sier Ekstrøm.
Hun vokste opp i utkanten av Moss og kan fortelle om stadige flåttbitt. Som 13-åring opplevde hun sitt første anafylaktiske sjokk.
– Jeg sto i skolegården og fikk en intens kløe under føttene. Bena mine hovnet opp. Jeg måtte ta av meg skoene og bli løftet inn i bilen.
Symptomene fortsatte med elveblest og et hovent ansikt. Ekstrøm ble hastet inn på legevakten, hvor hun fikk akuttbehandling og allergitabletter.
– Etter noen dager ble jeg bedre, men ingen forsto hva som utløste allergien. Jeg mistenker at jeg hadde kjøttallergi allerede da.
Flått kan føre til kjøttallergi
Kjøttallergi, på fagspråket alfa-gal-allergi, skiller seg ut fra andre allergier, både ved hvordan den utvikler seg, og fordi det er et karbohydrat som er utslagsgivende.
– Alfa-gal-allergi er den eneste karbohydratmedierte matallergien vi kjenner til. Ved annen matallergi er det som regel proteiner som er utslagsgivende, og symptomene oppstår vanligvis i løpet av få minutter. Kjøttallergi gir ofte forsinkede allergiske reaksjoner, ofte fra to til syv timer etter inntak, sier Guro Waage i Norges Astma- og Allergiforbund.
Til forskjell fra andre allergier, oppstår ikke kjøttallergien ved inntak av kjøtt. Den oppstår som følge av et flåttbitt. Flåtten kan selv ha fått overført alfa-gal fra et dyr den tidligere har sugd blod av
– Karbohydratet alfa-gal finnes i noen flåttarter, henholdsvis skogsflått. Når vi blir bitt av flått kommer kroppen vår i kontakt med dette sukkermolekylet, sannsynligvis via bedøvelsesvæsken som flåtten bruker. Vi får altså sprøytet allergenet inn via huden.
Alfa-gal er i utgangspunktet ufarlig for mennesker, men immunforsvaret kan i noen tilfeller oppfatte det som en fiende og prøver dermed å beskytte kroppen ved å danne antistoffer. Ved neste kjøttmåltid, kan det oppstå en allergisk reaksjon.
Waage understreker at det kun omhandler kjøtt fra pattedyr, henholdsvis storfe, lam, svin og vilt. De går fint å spise fugl og fisk.
Antakeligvis underdiagnostisert
Både kjøttallergi i seg selv, og flåttens rolle i utviklingen av den, er en relativt ny oppdagelse.
– Allergien ble oppdaget ved en tilfeldighet i USA rundt 2000-tallet, og i 2013 klarte svenske forskere å koble flåttbitt og kjøttallergi tettere sammen. Det er i dag beskrevet tilfeller av dette både i USA, Australia og Europa, sier Waage.
I Norge finnes det ingen offisielle tall på hvor mange som har kjøttallergi. I Norsk legemiddelhåndbok står det at tilstanden er lite kjent og derfor antakeligvis underdiagnostisert.
– Det vanligste symptomet er elveblest, men også symptomer som kvalme, magesmerter og diaré forekommer hyppig. I en svensk studie ble det rapportert at 45 prosent av deltakerne også hadde opplevd anafylaksi – allergisk sjokk, sier Waage.
Det er en sjelden, men alvorlig allergi.
Biff til frokost
For en kjøttelsker som Aina Ekstrøm, ble overgangen til det nye kosthold tøff.
– Jeg elsket rødt kjøtt. I perioder spiste jeg biff til frokost, ler hun og tilføyer at hun er glad hun fremdeles kan spise fugl og fisk.
Da Ekstrøm fikk diagnosen i 2016, startet et omfattende detektivarbeid på hvilke matvarer, medisiner, godterier og kremer som inneholder alfa-gal. Det som gjorde omstillingen mest vanskelig, var at tilstanden er lite kjent.
I dag ser hun på sin allergi som andre allergier.
– Folk er allergiske mot nøtter og skalldyr, det kan være livstruende for dem, slik kjøttallergi kan være for meg. Jeg kan ikke spise mat eller bruke produkter som inneholder alfa-gal.
Hvis uhellet er ute
Ekstrøm merker stor forskjell på helsa etter hun la om kostholdet. Hun er glad for at legene fant det ut til slutt.
– Jeg har det mye bedre, og jeg trenger ikke å dra på legevakten like ofte, sier hun med et smil.
Hun tar allergitabletter hver dag og er utstyrt med Epipen, en akuttbehandling mot anafylaktisk sjokk.
– Forhåpentligvis vil bevisstheten rundt kjøttallergi øke, i samfunnet og i helsevesenet generelt. På den måten kan folk fortere få hjelp hvis uhellet er ute, avslutter hun.
Greit å vite om kjøttallergi:
- Det er en sjelden form for matallergi.
- Diagnostiseres ved hjelp av sykdomshistorikk og blodprøve.
- Kjøttallergikere kan få elveblest, angioødem, magesmerter eller anafylaksi.
- Kan gi forsinkede allergiske symptomer som kan oppstå flere timer etter inntak.
- Symptomene kommer ofte på kvelden eller nettene.
- De fleste kjøttallergikere tåler inntak av melkeprodukter, i ubegrenset eller begrenset mengde.
- Kjøttallergikere får ikke nødvendigvis allergisk reaksjon hver gang de spiser kjøtt.