Matoverfølsomhet har blitt en folkesykdom, og hver femte nordmann oppgir å unngå én eller flere matvarer på grunn av allergi eller intoleranse (ikke-allergisk overfølsomhet). Forskning viser imidlertid at forekomsten av matallergi og intoleranse er betydelig lavere, både hos barn og voksne. Dette kan tyde på at mange lever med unødvendige begrensninger i kostholdet sitt.
Å fjerne matvarer fra kostholdet kan være veldig utfordrende både sosialt sett og ernæringsmessig. Derfor er det viktig at du har fått en god utredning og diagnose før du fjerner matvarer fra kostholdet ditt. Dette er også viktig for å utelukke andre underliggende årsaker til symptomene du opplever.
Hvordan foregår utredningen?
Det første legen vil spørre om er sykehistorien din. Dette er en viktig del av utredningen, og legen vil blant annet spørre deg om hva du har spist, hvilke symptomer du opplevde og når de oppstod. Ut fra sykehistorien vil legen vurdere videre undersøkelser og/eller allergitester. Allergitester kan bekrefte eller avkrefte mistanken om allergi, men legen må se testene i sammenheng med symptomene dine. Du må nemlig både ha en positiv allergitest og oppleve symptomer for å få diagnosen matallergi.
De fleste kan utredes hos fastlegen uten videre henvisning, men legen din vil også vurdere behov for videre henvisning.
Hvilke allergitester legen tar i bruk kan variere, men noen av de vanligste testene som brukes i forbindelse med matallergi er:
Blodprøver
Hvis du har matallergi, reagerer kroppens immunforsvar på proteiner i matvaren du ikke tåler. Proteinene du reagerer på, kalles allergener. Ved hjelp av blodprøver kan legen måle spesifikke IgE-antistoffer, som immunforsvaret produserer hvis du har en allergi. En blodprøve alene er ikke nok for å stille diagnosen, og legen vil se prøvesvaret i sammenheng med sykehistorien din.
Prikktest
En prikktest er en enkel og rask allergitest som gjennomføres ved at små dråper av ulike allergener prikkes ned i huden med en lansett. Hvis du får en allergisk reaksjon, vil huden bli rød og hovne opp der det er prikket.
Eliminasjon og reintroduksjon
Denne metoden brukes ofte ved mildere symptomer, slik som symptomer fra mage-tarm-systemet eller oppbluss av atopisk eksem. Metoden går ut på å fjerne det mistenkte matallergenet fra kostholdet i 2-4 uker, for å se om symptomene dine blir borte i denne perioden. Deretter innføres matvaren i kostholdet igjen, for å se om symptomene kommer tilbake. Å introdusere matvaren igjen er like viktig som å fjerne den, fordi det må bekreftes at det faktisk er denne matvaren som gir deg symptomer.
Matprovokasjon
Ved mer alvorlige symptomer på matallergi, kan det være behov for matprovokasjon. Dette gjøres vanligvis på sykehus, under kontrollerte forhold og med beredskap for å håndtere alvorlige allergiske reaksjoner. Metoden går ut på at du inntar matvaren det mistenkes at du er allergisk mot, for å se om du viser tegn til allergi.
Alternative allergitester
Hos behandlere innen alternativ medisin tilbys gjerne andre tester for matallergi enn de som tilbys i den offentlige helsetjenesten. Disse testene er ofte veldig dyre, og du må betale dem selv. Testene analyserer antistoffer som kroppen produserer, kalt IgG og IgG4. Det er også mulig å bestille slike matallergitester som hjemmetester fra internett, da kalles de ofte «matintoleransetester».
Grunnen til at slike tester ikke blir brukt i det offentlige helsevesenet, er at analyser av antistoffene IgG og IgG4 ikke kan brukes til å finne ut om du er allergisk eller ikke. Dette har blitt forsket på mange ganger, men konklusjonen er at disse testene ikke er egnet til å stille en allergidiagnose.
Blodprøvene som legen tar av deg, måler antistoffet IgE og spesifikke IgE-antistoffer for allergener i matvarer det mistenkes at du er allergisk mot. Legen kan bruke analyser av IgE-antistoffer som et diagnostisk verktøy, til å bekrefte eller avkrefte mistanken om matallergi.
Riktig behandling er viktig
Har du fått påvist matallergi, er det viktig at du unngår å spise den matvaren du er allergisk mot for å forebygge allergiske reaksjoner. Noen vil også ha behov for medisinsk behandling.