Studier viser at ca. én av ti pasienter innlagt på sykehus har penicillinallergi i journalen, men penicillinallergien kan avkreftes hos ca. 90 prosent av disse pasientene når de får en skikkelig utredning. Grunnen til at så mange får diagnosen penicillinallergi selv om de kanskje ikke har det, er at det kan være vanskelig å vite om det er selve sykdommen eller legemiddelet som gir symptomer.
Mange får diagnosen penicillinallergi innen tre års alder, og ofte i forbindelse med infeksjonssykdommer. Ved en infeksjon er det ikke uvanlig å få utslett, eller å få ubehag fra mage-tarm. Når det utvikler seg et utslett eller ubehag etter at penicillinbehandling er satt i gang, kan det derfor være vanskelig å avgjøre om dette kommer av infeksjonen eller av en allergisk reaksjon mot penicillin. Dette kan føre til at helsepersonell setter diagnosen penicillinallergi og stopper behandlingen med penicillin uten at det egentlig er nødvendig, og uten å gjennomføre en fullstendig utredning.
Symptomer på penicillinallergi
Ved legemiddelallergi reagerer immunsystemet mot et legemiddel, i dette tilfellet penicillin. Legemiddelet blir oppfattet som et skadelig stoff, og utløser en allergisk reaksjon. En allergisk reaksjon på et legemiddel kommer enten raskt, gjerne innen en time etter at du har fått legemiddelet, eller det kan komme som en senreaksjon etter flere timer eller dager med behandling.
Det er normalt å få plagsomme bivirkninger som løs avføring/diarè, kvalme og magesmerter når du får behandling med penicillin. Dette skyldes forstyrrelse av tarmfloraen, og er ikke en allergisk reaksjon.
Alvorlige reaksjoner på penicillin er sjeldne, men samtidig er penicillin en av de hyppigste årsakene til legemiddelutløst anafylaksi, ofte kalt anafylaktisk sjokk eller allergisk sjokk. Dette er en alvorlig reaksjon med raskt innsettende symptomer fra flere organsystemer, og kan i verste fall være livstruende. Det kan inkludere symptomer fra både hud, luftveier, mage-tarm og blodomløpet.
Selv om mange blir feildiagnostisert med penicillinallergi, og de fleste legemiddelreaksjoner ikke skyldes allergi, er det altså svært viktig å ta diagnosen på alvor hvis du opplever alvorlige symptomer som:
- Elveblest (urticaria): Elveblest som en allergisk reaksjon er forbigående, men oppstår akutt etter inntak av det du er allergisk mot. Det viser seg som avgrensede og kløende vabler i huden, vanligvis omgitt av mer eller mindre rødhet. Det kan komme store, bleke vabler som kan flyte sammen. Utslettet skjer fordi blodårene utvider seg og gir økt gjennomblødning i huden.
- Hevelse i ansikt eller ledd
- Blodtrykksfall/besvimelse
- Dype hevelser (angioødem): Tegn på dype hevelser er ofte en akutt oppstått, klart markert hevelse i elastisk vev som lepper, øyelokk, ørelapper, tunge og drøvel.
- Pustevansker grunnet hevelse i halsen
Hvis du får slike symptomer etter å ha fått penicillin på sykehus, vil helsepersonell umiddelbart stanse behandlingen med legemiddelet. Dersom du eller barnet ditt opplever alvorlige symptomer som dette etter å ha startet på penicillin hjemme, er det viktig at du snakker med lege så fort som mulig. Ved mistanke om anafylaktisk sjokk – sett adrenalinpenn hvis du har, og ring 113!
Hvordan stilles diagnosen?
For å stille diagnosen, kreves det grundig allergologisk vurdering og utredning. Oftest blir diagnosen stilt basert på sykehistorie og observasjon; hvis du får elveblest, hevelser eller antydninger til anafylaktisk sjokk etter å ha fått penicillin, vil helsepersonell mistenke at du har penicillinallergi, og behandlingen med legemiddelet stoppes.
Allergien kan bekreftes med prikktest og blodprøve for å måle såkalte IgE-antistoffer mot penicillin. Hvis det ser ut til at diagnosen tidligere ble satt på feil grunnlag, og legen mener det er forsvarlig etter å ha undersøkt deg, kan det også være aktuelt å gjennomføre en såkalt provokasjonstest, der du tar penicillin for å avkrefte allergi-diagnosen. Slike tester skal gjøres av helsepersonell med kompetanse på allergologi.
Dessverre er det mange som ikke får denne typen utredning, hvilket fører til at mange tror de er allergiske mot penicillin uten at det egentlig er testet skikkelig.
Behandling av penicillinallergi
Det viktigste du må gjøre hvis du har fått påvist penicillinallergi er å unngå penicillin. Hvis du er oppført med penicillinallergi, står det "cave penicillin" i journalen din. Det forteller helsepersonell at du ikke skal ha penicillin, fordi du tidligere har hatt en reaksjon på denne medisinen.
Hvis du mistenker at du har penicillinallergi, eller hvis du har "cave penicillin" i journalen din uten at du har blitt skikkelig utredet for penicillinallergi, bør du spørre legen din om en utredning for dette. Så lenge det står "cave penicillin" i journalen må helsevesenet forholde seg til det, og du må gjennomgå en allergologisk utredning for å eventuelt få det fjernet.
Negative konsekvenser
Det er et helse- og samfunnsproblem at så mange har "cave penicillin" i journalen uten at dette er skikkelig utredet.
Hvis du står oppført med "cave penicillin" i journalen, blir du behandlet med bredspektret antibiotika i stedet for penicillin. Bredspektret antibiotika kan være mindre effektivt på infeksjonen du behandles for, og høy bruk av bredspektret antibiotika i samfunnet kan også bidra til antibiotika-resistens hos bakterier.
Antibiotika-resistens betyr at bakteriene over tid blir vanskeligere, eller i verste fall umulige, å behandle med antibiotika.