Trenden som er sett de siste tiårene, med mildere vintre og varmere somre, har flere effekter på spredningen av pollen. Effektene vil fortsette å utvikle seg, avhengig av hvorvidt klimaendringene fortsetter.
Større areal for pollenbærende vekster
Området der pollenbærende vekster trives blir større når klimaet blir varmere.
Tregrensen kryper stadig oppover fjellsidene. Dette fører til økt areal av vierkratt (salix) og bjørkeskog, som begge sprer allergenbærende pollen og skaper store plager for mange allergikere.
Pollensesongen blir lengre
Norges Astma- og Allergiforbunds pollenforskere har sett en tydelig forandring med tanke på når pollensesongen starter, noe som gjør at sesongen blir lenger.
Or og hassel, som er pollentypene som starter spredning først, startet tidligere blomstringen i overgangen mars/april. Nå starter blomstringen i tilsvarende områder allerede i februar.
På Østlandet starter pollensesongen i gjennomsnitt tre uker til en måned tidligere enn den gjorde på åttitallet. Den samme utviklingen blir observert i målinger over hele landet.
Slutten på hele pollensesongen, altså når burotpollenspredningen er over, ligger imidlertid fast på samme tidspunkt som før, rundt 25. august.
Høyere temperatur gir mer pollen
Høyere lufttemperatur i blomstringsfasen øker også mulighetene for sterk pollenspredning.
Varm luft gir økende turbulens og løfter pollenutslippene høyere opp fra kilden. Dette gir mulighet for større spredning. Gunstigere værforhold gjør også at hvert enkelt tre produserer mer pollen.
Dårlig luftkvalitet skaper ekstra plager
Luftforurensning og svevestøv kan være en tilleggspåkjenning for pollenallergikere når pollenspredningen pågår.
I tillegg til den ekte, immunologisk betingede allergireaksjonen mot pollen i lufta, kan du altså få irritasjon i luftveiene av støv og forurensning. Det kan forsterke plagene og symptomene til mange allergikere som bor i byer med mye forurensning og trafikk.
Nye arter kommer nærmere
Hvis tendensene i klimautviklingen holder seg, og kanskje forsterkes, kan det skape grobunn for nye allergenbærende vekster i Norge.
Nye arter kan innvandre fordi klimaet blir varmt nok til at de setter frø. Beiskambrosia, også kalt ragweed, er en slik vekst. Den har kommet fra USA til Europa, og har vandret nordover fra Middelhavet, helt opp til kystområdene sør i Sverige. Andre kjente arter, som alm og eik, kan også bli mer utbredt her til lands hvis klimaet blir varmere.
Disse vekstene har allergenbærende pollen, og kan på sikt komme til Norge i så store mengder at de må tas inn i den norske pollenvarslingstjenesten. Foreløpig er ikke dette nødvendig.