Trakea er det latinske navnet på hovedpusterøret, som deler seg og leder videre til to hovedbronkier - en til hver lunge. Bronkiene forgrener og deler seg deretter videre, minst 20 ganger. Luftrøret og hovedbronkiene er omgitt av brusk-ringer som stiver dem opp.
Vanligvis er to tredjedeler av luftveienes omkrets stivet opp av brusk. Hos personer med malasi dekker brusken kanskje bare halvparten, fordi de har en bredere muskulær del av luftveiene. Ved malasi kan brusken i luftveiene også være mykere enn den egentlig skal være.
Luftveier som er rammet av malasi kan derfor klappe sammen, og føre til luftveisobstruksjon som gjør det vanskelig å puste.
Ofte er det trakea, altså hovedpusterøret, som er rammet av malasi. Man deler gjerne trakea inn i tre, og både den øverste, midterste og nederste delen kan være rammet, eller kombinasjoner av de tre. Malasi kan også ramme hovedbronkiene til hver lunge.
Forekomsten av malasi blant barn er omtrent 1 til 2500, og dobbelt så mange gutter som jenter får diagnosen. For de aller fleste er malasi medfødt, men eldre barn kan også utvikle såkalt sekundær malasi på grunn av gjentatte luftveisinfeksjoner.
Symptomer på trakeobronkomalasi
Det er mulig å ha trakeobronkomalasi uten å merke noen symptomer, spesielt hvis tilstanden er veldig mild. Men jo mer luftveiene er blokkert, jo mer alvorlige blir symptomene.
Symptomer på malasi kan være:
- Gjentatte luftveisinfeksjoner
- Kontinuerlig surkling
- Bråkete pust
- Slitenhet
- Pustevansker ved anstrengelse
- Små babyer med alvorlig malasi kan også få pustestopp.
Diagnostisering av malasi
Mange barn får feilaktig diagnosen astma når de egentlig har trakeobronkomalasi. Mange som blir henvist til utredning for malasi har derfor allerede prøvd medisinsk behandling for astma i lang tid, uten at det har gitt effekt og bedring på tilstanden.
Diagnostiseringen av trakeobronkomalasi begynner vanligvis med en fysisk undersøkelse og en gjennomgang av sykehistorie og symptomer. Det kan blant annet være aktuelt for legen å bruke tester som røntgen av lungene, blodprøver og lignende. En bronkoskopi kan også brukes for å se på vevet i brystveggen eller på luftveien, for å undersøke betennelse eller andre tegn på infeksjon.
Behandling
Det finnes flere ulike behandlingsalternativer ved trakeobronkomalasi. I samråd med lege kan du finne ut hvilken behandling som er best egnet for barnet ditt.
- Lungefysioterapi: Fysisk aktivitet er viktig for å løse opp og fjerne slimet som kan danne seg i luftveiene. Dette kan gjøres hjemme, ved å sørge for at barnet gjør egne øvelser, eller hos en fysioterapeut.
- Saltvannsinhalasjoner: Kan hjelpe med å løse opp slim. Dette er aktuelt hos barn som surkler mye, og spesielt i forbindelse med luftveisinfeksjoner.
- CPAP-behandling: Ved å puste gjennom et såkalt CPAP-apparat øker gjennomsnittstrykket av luften i pusterøret, slik at obstruksjon i luftveiene lindres. Barnet kan sitte med et portabelt CPAP-utstyr i 10 minutter 2-3 ganger daglig for å åpne opp luftveiene. Hos små babyer med alvorlig malasi kan det være nødvendig å sove med CPAP-utstyr for å unngå kollaps i luftveiene.
- Operasjon: Barn som har livstruende malasi kan opereres.