Det viktigste prinsippet i behandling av astma er at alle skal få en individuelt tilpasset behandlingsplan av legen. Målet med behandlingen er at du som har astma skal kunne leve så normalt som mulig, uten store plager eller astmaanfall.
En behandlingsplan skal beskrive hvilke medisiner du skal ta, hvor ofte de skal tas og hvordan du kan endre medisineringen i perioder der astmaen endrer seg.
Det er viktig å huske på at en behandlingsplan for astma kan endres over tid, basert på hvordan medisinene fungerer for deg, endringer i symptomer og andre faktorer. Det er derfor viktig at du følges opp av lege.
Astmakontrolltest
Før var det vanlig å klassifisere astma etter alvorlighetsgrad, for eksempel mild, moderat og alvorlig astma. Fordi astma er en sammensatt sykdom, har denne klassifiseringen blitt for komplisert. Klassifisering av astma etter alvorlighetsgrad er derfor lite brukt i dag. I stedet har såkalt astmakontrolltest blitt et vanlig verktøy. Ved å svare på noen få enkle spørsmål får du og legen god oversikt over hvor kontrollert astmaen din er; Full kontroll, god kontroll eller ikke-kontroll.
Trappetrinnsmodellen
Behandling av astma følger en trappetrinnsmodell. Trappetrinnsmodellen deler behandlingen inn i trinn, fra 1 til 5, avhengig av hvor alvorlig din astma er. Det laveste trinnet, trinn 1, innebærer at du svært sjelden har symptomer (én gang i måneden eller sjeldnere). Trinn 5, høyeste behandlingstrinn, innebærer at du er svært plaget med din astma daglig.
Formålet med trappetrinns-modellen er å finne fram til den minste dosen som er effektiv, slik at du får god symptombehandling og minst mulig bivirkninger.
Hvis behandlingen på et trinn ikke er nok til å få astmaen under kontroll, kan det være behov for å flytte opp til neste trinn. Tegn på dette er at du ofte opplever symptomer som:
- Hoste
- Tetthet i brystet
- Kortpustethet
- Dårlig søvn på grunn av astmaen
På samme måte kan det være aktuelt å trappe ned et trinn hvis du har hatt lange, helt stabile perioder uten symptomer. Dette skal beskrives av legen i behandlingsplanen din.
Astmamedisiner
Det finnes flere ulike typer medisin som kan brukes i behandling av astma, og legen din vil hjelpe deg med å finne ut av hva som passer best for deg. Noen aktuelle medikamenttyper er:
- Anfallsmedisin (korttidsvirkende beta2-agonist): Åpner luftveiene og løsner krampen i luftveienes muskulatur, ved å få musklene til å slappe av. Brukes når du blir akutt tett og tungpustet. Anfallsmedisinen gir effekt etter noen minutter, og effekten varer i omtrent 4 til 6 timer.
- Anfallsforebyggende medisin (langtidsvirkende beta2-agonist): Brukes for å unngå å bli tett og tungpustet, og beskytter mot anfall ved for eksempel fysisk aktivitet. Åpner luftveiene ved å påvirke muskulaturen og redusere krampe. Anfallsforebyggende medisin gir effekt etter rundt 10–20 minutter og varer i minst 12 timer.
- Forebyggende astmamedisin: Kortison (kortikosteroider) til inhalasjon. Denne medisinen virker betennelsesdempende og skal tas daglig. Forebyggende medisin kan også tas i tablettform, men det er som regel ved dårlig kontrollert astma. Kortison som tas som inhalasjon gir mindre bivirkninger enn tablettform.
- Andre forebyggende astmamedisiner: Leukotrienantagonister tas i tablettform en gang i døgnet og virker ved å dempe betennelsen i slimhinnene, og derved åpne luftveiene. I tillegg reduseres slimproduksjonen noe.
- Kombinasjonspreparater: En blanding av anfallsforebyggende medisin og kortison i én enkelt inhalator. Disse medisinene inneholder både kortison og langtidsvirkende beta2-agonist og har derfor egenskapene og bivirkningene fra begge gruppene.
Bruk medisinen riktig
Mange med astma bruker dessverre medisinen sin feil uten å vite det. Det er helt avgjørende for effekten av behandlingen at du vet hvordan du skal bruke astmamedisin og inhalator. Legen din eller apoteket som gir ut medisinen skal tilby veiledning av inhalasjonsteknikk. Spør gjerne om dette hvis du er usikker.
Kortisontabletter
For personer som har alvorlige astmaplager kan det være nødvendig å bruke kortison i tablettform. Alvorlige astmaplager innebærer:
- Kontinuerlige symptomer
- Stadig forverring
- Hyppige astmasymptomer om natten
- Fysisk aktivitet blir begrenset av astmasymptomene
Kortison i tablettform gis som kur over 2-4 uker, eller en sjelden gang som vedlikeholdsbehandling ved særlig alvorlig astma. Slik behandling har en kraftig virkning på betennelsen i luftveiene. Det er samtidig viktig å være klar over at langvarig bruk av kortisontabletter krever langsom og gradvis nedtrapping av dosene, og skal følges nøye opp av lege.
Graviditet og astma
Graviditet kan føre til at grad av astmakontroll endres, og gravide kan ha behov for tett oppfølging og justering av medisinen. Hos omtrent 1/3 av gravide vil astmaen bli bedre, hos 1/3 er sykdommen uendret, mens hos 1/3 vil sykdommen forverres.
Det er viktig å sørge for at astmasykdommen din behandles godt nok også i svangerskapet, fordi en dårlig kontrollert astma med hyppige anfall kan føre til at fosteret ikke vokser og utvikler seg tilfredsstillende.
For de fleste astmamedisinene er det få holdepunkter som tyder på økt risiko for fosteret. Hvis du er usikker eller bekymret for om medisinen du tar kan påvirke fosteret, anbefaler vi at du tar kontakt med apotek eller behandlende lege.
Astma og fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet bidrar til en bedre hverdag og økt livskvalitet - også for personer med astma.
Med riktig medisinering og tilrettelegging av aktiviteter kan barn og voksne med anstrengelsesutløst astma fungere på lik linje med andre. Lang og rolig oppvarming er spesielt viktig for personer med astma.
Anfallsmedisin, ekstra dose anfallsforebyggende medisin eller kombinasjonspreparater kan også brukes 15-30 minutter før trening med god effekt. Snakk med legen din for å finne ut av hva som passer best for deg!
Astma og kulde
Kald luft kan ofte forverre astma, fordi luftveiene blir overfølsomme. Den kalde luften fører indirekte til uttørring av luftveiene og dermed fortetning i luftveiene. Kulda alene er ofte ikke det største problemet. Partikkelforurensning som følge av kaldt vær, særlig i byer og tettsteder, vil ofte forverre astma. Det samme kan skje ved hyppige forkjølelser i vinterhalvåret.
Behandlingsinstitusjoner for deg med astma
Her har vi samlet en oversikt over noen behandlingstilbud som kan være aktuelle for deg som har en astmadiagnose.
Geilomo barnesykehus er et behandlings- og habiliteringstilbud til barn mellom 6 og 15 år fra hele landet med astma eller andre kroniske lungesykdommer, og/eller eksem og allergi, samt barn med hjertesykdom. Her får barna tett oppfølging og hjelp til å mestre sin egen sykdom. Geilomo barnesykehus eies av Norges Astma- og Allergiforbund og driftes av Oslo Universitetssykehus. Søknad går gjennom legespesialist.
Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO) er en regional kompetansetjeneste og regionalt behandlingssenter innenfor fagområdet astma, allergi og overfølsomhet.
Pasienter med astma, allergi eller overfølsomhet kan ofte ha komplekse sykdomsbilder og kreve utredning som involverer flere fagområder. Tverrfaglig utveksling av kunnskap og kompetanse skal bidra til å sikre en helhetlig utredning og behandling av pasienter som har behov for dette. Henvisning sendes av fastlegen din eller behandlende lege.
Barnemedisinsk avdeling sengepost 1 Voksentoppen Senter for astma og allergi er en del av Oslo Universitetssykehus, som utreder og behandler barn og unge i alderen 0-18 år med alvorlig allergi, astma, andre kroniske lungesykdommer og eksem. Senteret tar imot barn fra hele landet. Her utføres fullstendig medisinsk utredning av pasienter med alvorlig grad av sykdom i et tverrfaglig samarbeid mellom barnelege, sykepleier/hjelpepleier, fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, kostøkonom, sosionom, psykolog, førskolelærer og spesialpedagog.
Statens behandlingsreiser gir tilbud til barn med astma/eksem årlig. Søknad går gjennom legespesialist. Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandling i Norge ved alvorlig sykdom, men er ingen rettighet. Det finnes dessverre ingen statlige behandlingsreiser til voksne med astma, eksem, allergi eller kols, men Norges Astma- og Allergiforbund jobber stadig politisk for å få til et slikt tilbud for våre pasientgrupper.
Det Norske Helsesenter Valle Marina på Gran Canaria eies og drives av Norges Astma- og Allergiforbund. Senteret er plassert på Gran Canaria fordi klimaet der er spesielt gunstig for mennesker med lungesykdommer, hud- og allergiproblemer. For dem som har behov for fysioterapi og daglig trening, kan varmtvannsbassenget brukes i behandlingen. Som medlem i Norges Astma- og Allergiforbund er det mulig å bestille opphold til rabattert pris hele året.
-
Norsk Helseinformatikk. https://nhi.no/sykdommer/barn/lunger-og-luftveier/astma-medisiner-voksne/?page=3