Når du får et astmaanfall blir luftveiene trangere. Det finnes tre faktorer som enten sammen eller hver for seg kan føre til at luftveiene tettes, slik at du får et anfall:
- Krampe i muskulaturen rundt luftveiene. Dette merkes ofte ved at pusten blir anstrengt og du kan høre pipelyder når du puster.
- Irritasjon eller betennelse i luftveienes slimhinner som fører til hevelse.
- Økt slimproduksjon i luftveiene som fører til økt hoste.
Disse tre faktorene påvirker luftveiene og evnen vi har til å puste normalt inn og ut. Ved astma er det spesielt tungt å puste ut.
Symptomer på et astmaanfall
Et astmaanfall kan være mildt, moderat eller alvorlig. Alvorlighetsgraden av astmaanfallet defineres ut ifra symptomene du opplever og hvor raskt de oppstår:
Mildt astmaanfall:
Du blir litt tyngre i pusten, og puster litt fortere enn normalt. Du vil også få forlenget utpust med en hørbar hvesing eller piping i brystet, som blir mer fremtredende hvis du anstrenger deg. Ofte kan du gjennomføre moderat fysisk anstrengelse, men høyintensiv aktivitet er ikke mulig. Normalt foretrekker man å sitte, men liggende stilling er ok. Noen opplever en uro i kroppen.
Moderat astmaanfall:
Du får tyngre pust og puster fortere enn normalt. Pusten er så anstrengt at det blir vanskelig å snakke annet enn korte setninger. Det høres rikelig med pipelyder eller hvesing når du puster ut. Det oppleves ubehagelig å ligge ned, fordi pusten blir tettere. Man foretrekker derfor å sitte, slik at det blir lettere å puste. Kroppen bruker hjelpemuskler fra halsgrop og mellom ribbeina for å puste lettere, dette kalles ofte inndragninger. Mange blir litt urolige i kroppen og kan oppleve lett angst med forhøyet puls.
Alvorlig astmaanfall:
Du får ganske rask og tydelig tung pust med hvesing og mye pipelyder. Oppblåst og hevet brystkasse med oppheiste skuldre er vanlig, sammen med inndragninger i halsgropen og mellom ribbeina. Man må sitte oppreist for å få puste. Noen hiver litt etter pusten når de puster inn. Det blir vanskelig å snakke annet enn enkeltord. Man vil oppleve høy puls og bli urolig og engstelig, og være svært sliten og medtatt.
Viktig: Hvis du opplever et alvorlig astmaanfall skal du kontakte legevakt eller ambulanse!
Hva utløser astmaanfall?
Et astmaanfall kan utløses av forskjellige triggere i omgivelsene, eller av at astmaen er ubehandlet. Det viktigste du kan gjøre for å unngå et astmaanfall er derfor å behandle astmaen din med nødvendige medisiner. Følg behandlingsplanen du har fått fra legen, og lytt til kroppens signaler og symptomer. Hvis du ikke har fått behandlingsplan, er det viktig at du snakker med legen om dette.
Det er individuelt hva som trigger eller forverrer din astma, men de vanligste triggerne er:
- Allergi (dyr/pollen/mat)
- Luftveisinfeksjon
- Dårlig uteluft/forurensing/støv
- Klimaforandringer(kulde/varme/regn/tåke)
- Dårlig inneklima
- Fysisk aktivitet
Hvordan behandles et astmaanfall?
Medisiner er den viktigste behandlingen for å få kontroll, eller bedre kontroll, over et astmaanfall. Ta akuttmedisin ved behov. Det er også viktig med hvile og ro ved et astmaanfall.
Søk alltid legehjelp hvis astmaanfallet ikke blir raskt bedre etter du har tatt medisin, hvis du ofte får astmaanfall eller hvis du blir utslitt av å puste.
Det er helt normalt å oppleve gode og dårligere perioder når man har astma. Det er viktig at du tar hensyn til dette, og at du øker grunnmedisineringen eller tar anfallsmedisin oftere i perioder der det er nødvendig. Dette må du gjøre i samråd med din behandlende lege. Derfor er det veldig viktig at du har fått en behandlingsplan av legen, slik at du vet hvordan du skal håndtere et astmaanfall eller en dårlig periode!