Svømming i basseng med astma og allergi

Bading og svømming er en god treningsform som er lite belastende på kroppen. Men for blant annet personer med astma og allergier kan basseng-desinfeksjon med klor være en utfordring. Derfor er ikke alltid de innendørs svømmebassengene så tilgjengelige som man skulle ønske.

Hvordan kan bading i klor påvirke astmatikere og allergikere?

Det er heldigvis ikke slik at du blir allergisk mot desinfiserende klor. Men klor kan i store nok doser være irriterende for både huden, luftveiene og øynene og for personer med astma og allergi kan dette være en utfordring.

Reaksjoner på huden: Reaksjonene som kan komme på huden er først og fremst at den blir tørr og kløende, og i ytterste konsekvens kan det oppstå irritasjonseksem. For å utvikle irritasjonseksem må du gjerne være utsatt for mye klor over tid. Det er antakeligvis de som jobber med drift av bassengene som har den største risikoen for dette, hvis de håndterer råvarene feil. Det samme gjelder privatpersoner som er uheldige i egne basseng.

Hvis du får utslett på kroppen som ligner eksem etter bading, bør snakke med legen din. Du kan eventuelt også varsle de ansvarlige for bassenget om hva som har skjedd. De kan sjekke loggene sine på drift for å se om det er meldt inn noen avvik.

Reaksjoner fra øyne: Øynene kan bli forbigående irriterte av direkte kontakt med klor og klorforbindelser i vann.

Luftveisplager: Klor og klorforbindelser i luften kan også påvirke følsomme luftveier. I noen tilfeller blir luftveiene mer irriterte, men eksponeringen kan også forverre astmaplager og andre eksisterende luftveisallergier.

I sjeldne tilfeller er det også sett at langvarig eksponering for klor kan føre til utvikling av astma. Dette gjelder stort sett idrettssvømmere, eller i yrkessammenheng med ansatte som oppholder seg i nærheten av bassenget. I enkelte land frarådes familier med høy forekomst av allergier å sende barn under 2 år på babysvømming, på grunn av en mulig kobling mellom bading og utvikling av astma senere i livet.

Hva er klor?

Klor brukes for å desinfisere, og mengden klor som tilsettes avhenger av hvor mye forurensing bassenget utsettes for. I denne sammenhengen snakker vi om det som kalles aktivt klor. Hensikten med aktivt klor er at det kan effektivt binde seg til blant annet mikroorganismer og bekjempe dem. Dessverre reagerer aktivt klor også med organiske forurensninger, som blant annet kommer fra kroppene våre. Dette er alt fra døde hudceller, mikrober som lever i huden og håret vårt og svette, urin og avføringsrester. Hvis tilførselen av forurensninger i vannet øker, vil også behovet for både desinfeksjonsmiddel og filtrering bli større.

Mosjonssvømmere og andre som svømmer er mer utsatt for å puste i luftsonen rett over vannoverflaten, fordi pustefrekvensen er økt. Det samme gjelder for babyer på babysvømming og andre små barn. Disse puster inn større volum luft per kilo kroppsvekt enn voksne mennesker i hvile. Bassengbygningens ventilasjonsanlegg ventilerer ut disse flyktige gassene og tilføre ny uforurenset luft.

Trikloramin forekommer i noe høyere konsentrasjon rett over vannoverflaten, hvis forholdene ligger til rette for det. I badeland der det er mye aktivitet, såkalte eventyrbad, kan også disse gassene spres mer effektivt rundt i lokalet. Det finnes metoder for å måle konsentrasjonen av trikloramin, men det jobbes fortsatt med å få på plass nasjonale grenseverdier for trikloramin i innendørs badevann. Noen land har tatt i bruk egne nasjonale grenseverdier, men per i dag eksisterer det ingen internasjonale regler gjennom for eksempel EU som regulerer maksimal luftforurensning i offentlige innendørs badesteder.

De som oftest opplever helseplager knyttet til bassengdrift er ansatte som jobber i svømmehallene. Det er sett sammenhenger mellom helseplager knyttet til hvor forurenset badevannet er, og hvor nær vannet arbeidssituasjonen er. De som jobber nærmest bassenget, for eksempel badevakter, er oftere utsatt enn de som jobber lengre unna, for eksempel drift, vaktmester eller resepsjonist.

Kan noen tiltak begrense klorforbindelser i svømmehaller?

Det er to forhold som direkte påvirker hvor mye klor som må brukes, og hvor mye desinfeksjonsbiprodukter som trikloramin som dannes.

• Badebelastning - antall badende i bassenget. Bassengets vannvolum klarer å håndtere et gitt antall badende uten at det dannes for mye trikloramin og lignende.
• Hygiene og adferd: Badegjester som ikke er rene (ikke dusjer, bader med sminke på, e.l.), eller som forurenser under bading (spiser mat, spytter, urinerer, avføring på avveie, e.l.) vil tilføre vannvolumet mer forurensning. Dette øker også nivået av trikloramin og lignende.

Hver for seg vil disse forholdene ha betydning, men sammen forsterker de hverandre på en veldig uheldig måte. Ved åpenbare uhell, som hvis et barns badebleie lekker ut avføring, sier driftsrutiner at bassenget skal stenge ned en tid, der det skal klores ekstra (sjokkbehandling med klor). Det skal også være en filtreringstid for å rense vannet.

Både badebelastning og hygiene/adferd kan gjøres noe med, men ansvaret ligger hos både de som drifter bassenget og de som bruker det. Hygiene er viktig, og her må svømmehallene opplyse om og håndheve hygienekravet strengere. Brukerne må på sin side følge kravene.