Solkrem bør alle bruke. Den er hovedsakelig utviklet for å forhindre solbrenthet og skader i huden. En solkrem består av en rekke stoffer, og minner ofte om en lotion i konsistens. Det finnes også hardere varianter i stift, eller mer flytende varianter som skal sprayes på. Det er viktig å velge en solkrem og innholdsstoffer som ikke påvirker huden din negativt, ved å for eksempel gi hudreaksjoner som utslett og irritasjoner.
Fysiske og kjemiske filtre
For å begrense eller stoppe den skadelige strålingen, inneholder de aller fleste solkremer en kombinasjon av fysiske og kjemiske UV-filtre. Disse UV-filtrene bør gi bred beskyttelse mot lys som er ultrafiolett (UV) av type UVA og UVB. Graden av solbeskyttelse angis med solbeskyttelsesfaktor, og forkortes SPF. Dette varierer med tall som går opp til 50, der SPF 50 skal tilsvare høy grad av beskyttelse. SPF er, litt forenklet, en faktor som sier hvor mye lengre du kan oppholde deg i solen før du blir forbrent.
Fysiske filtre blir gjerne liggende utenpå huden som et tynt hvitt lag som er synlig. De kjemiske filtrene absorberes imidlertid av huden, og noen av disse kan virke allergifremkallende eller irriterende når de utsettes for UV-lys.
Kjemiske filtre har blitt mye strengere regulert siden de først ble tatt i bruk, så forbrukertryggheten har økt betraktelig. I det europeiske handelsmarkedet er det felles regulering av ingredienser som inngår i solprodukter. Stoffer som viser seg å ha ugunstige helseeffekter blir regulert eller forbudt, og de europeiske kravene gjelder også i Norge.
Våre råd til valg av solkrem
Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler å ha en bevisst holdning rundt bruk av solkrem. Mange solkremer inneholder veldig mange ingredienser. Det er mange forskjellige typer UV-filtre, og noen av dem kan folk reagere på.
Hvis du tidligere har reagert på solkrem, og du har vært hos lege for å utrede dette, må du unngå de solfiltrene som du har reagert på!
Til bruk i Norge bør du velge en uparfymert solkrem med høy andel fysisk filter, formulert for å være mild mot huden, med minst faktor 15. Husk at solfaktor er basert på at det brukes en stor håndfull med krem, tilsvarende 40 ml for voksne og 20 ml for barn. Smører du for eksempel faktor 15 i for tynt lag, kan det faktisk tilsvare bare solfaktor 3-5 og du kan bli solbrent ganske raskt!
Solbeskyttelse for barn
Det er strengere krav rettet mot produkter som skal brukes av barn. Barn bør derfor ikke bruke produkter tilpasset voksne. For babyer anbefales det å være ekstra forsiktig med direkte sollys det første leveåret. Hvis situasjonen tilsier at solkrem er nødvendig å bruke på de minste barna, skal du kun bruke produkter laget for deres aldersgruppe. Apotekene kan hjelpe deg med å finne egnede produkter.
Det finnes badetøy til barn med solfaktor 50. Hvis barnet har atopisk hud kan det være lurt å passe på at barnet ikke blir gående med vått badetøy, fordi det kan skape irritasjon på huden.
Unngå parfymerte produkter
Mange solprodukter inneholder parfymestoffer, noe som er utfordrende for personer med hudallergi overfor parfyme. Har du fått påvist en slik kontaktallergi, må du unngå å bruke produkter som inneholder stoffet eller stoffene du reagerer på. Dessuten kan bruk av parfymerte produkter føre til utvikling av parfymeallergi. Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler derfor alle å unngå parfymerte produkter. Dette rådet gjelder spesielt for barn.
Hudokklusjon
Noen reagerer også på såkalt hudokklusjon, dette betyr tildekking av hud. Da kan man få et utslett (gjerne rødprikkete) når huden blir dekket av fete kremer. Dette kan mistolkes som allergi, men går raskt over når du får vasket kremen av. Det kan forekomme hos enkelte som smører seg, gjerne når huden er varm og porene tildekket. Løsningen er å prøve et annet produkt. Du bør likevel diskutere problemet med legen din, for å få bekreftet at det ikke er innholdet i produktet du reagerer på.
Sol og behandling av eksem
Sol og sjøvann har en gunstig effekt på atopisk eksem, og mange opplever at de blir bedre om sommeren. Samtidig er det viktig å ta noen forholdsregler for å beskytte huden.
Parfymefri solkrem med høy faktor, som beskytter mot både UVA- og UVB-stråler, bør brukes fra tidlig om våren, fordi solbrenthet øker kløe og forverrer eksemet. Påfør solkrem før du smører med fuktighetskrem.
Kortison inaktiveres av sola, og du bør derfor unngå å smøre med kortisonkrem, men også Elidel/Protopic, før soling. Sol kan erstatte Elidel og Protopic, men ved behov kan både disse kremene og kortison påføres om kvelden etter avsluttet soling. Hvis du må bruke kortison på huden om morgenen, bør du vente minst 30 minutter etter smøring før du går ut i sola.
For små barn med atopisk eksem er det viktig å bruke en krem med hovedvekt av fysisk filter, og det skal brukes kremer med høy solfaktor. Du må smøre rikelig, og smøringen må gjentas i løpet av dagen fordi den beskyttende effekten av filtrene avtar i sollys, varme og vann. Barn med atopisk eksem kan være ekstra følsomme for solforbrenning, og derfor bør de vanlige solrådene følges nøye.
Soleksem
Soleksem oppstår på grunn av sollyset, både UVA- og UVB-stråler, uten andre medvirkende årsaker. Det sees oftest om våren, etter langs tids fravær fra sol. Utslettet utvikles fra noen timer og opptil 1-2 døgn etter soleksponering.
Soleksem oppstår vanligvis i yngre år, men kan også komme for første gang i høyere alder. Eksemet er kun lokalisert på solbrent hud. Symptomene er ofte at huden blir jevnt rød, med små knuter eller blemmer i utslettet, og plagsom kløe. Det går gradvis over i løpet av 4-7 dager hvis du unngår å sole deg mer. De som har milde plager blir vanligvis bedre i løpet av sommeren hvis de viser forsiktighet ved soling, men soleksemet kan komme tilbake neste sesong hvis du ikke beskytter seg nok.
Hvis du har fått soleksem, bør du unngå sol og lindre plagene med kalde omslag. Kløe kan behandles med kløestillende medisiner du får tak i reseptfritt på apotek, og utslettet kan dempes med ulike kremer, for eksempel mild kortisonkrem.
Vær obs på at noen medikamenter, spesielt antibiotika og enkelte typer nervemedisiner, kan gjøre at huden blir mer solfølsom, slik at soleksem kan oppstå. Les alltid pakningsvedlegget på medisiner du tar, og vurder dette som en mulighet hvis du får en hudreaksjon etter soling.
Du kan forebygge soleksem ved å beskytte deg godt mot sola. Bruk dekkende klær, men vær klar over at tynne bomullsklær slipper gjennom UVA-lys. Ved bading i saltvann kan så mye som 50 prosent av UVA-strålingen komme gjennom vannet. Vær forsiktig i oppstarten, og øk tiden i sola gradvis. Smør med solkrem med høy faktor, minimum 30 minutter før du skal i sola, og gjenta smøringen i løpet av dagen.
Generelle råd ved soling
Det er viktig å ikke overdrive soling, selv om du bruker høy solbeskyttelse. Følg solingsrådene fra myndighetene, smør huden med solkrem ca. annenhver time, ta pauser, og husk at klær og skygge gir den beste beskyttelsen mot UV-stråling. Hvis du bader ofte, må du huske å smøre deg om igjen hyppigere. Velg da gjerne en mer vannfast solkrem som tåler bading.
Husk at du kan sjekke UV-varselet på nett, og at sola tar sterkere jo høyere over havet du befinner deg. UV-strålene øker også i intensitet, jo nærmere ekvator du kommer dersom du oppholder deg utenlands.