Hva er allergi?
En allergisk reaksjon kan skje når du kommer i kontakt med ulike proteiner, metaller eller kjemikalier som i utgangspunktet er ufarlige. Immunforsvaret i kroppen reagerer unormalt på kontakten med disse stoffene, og du får symptomer på allergi. Stoffet som utløser allergi, kalles et allergen.
Det finnes mange typer allergisk sykdom. I Norge er det mest vanlig å være allergisk mot pollenkorn fra gress og trær, pelsdyr, insekter, enkelte typer mat og legemidler. Allergi mot husstøvmidd, muggsopp og metaller forekommer også, samt ulike typer kontaktallergi overfor kjemikaler som parfymestoffer og konserveringsmidler.
Hvem får allergi?
Både arv og miljø spiller en stor rolle for utviklingen av allergisk sykdom. Hvis en av foreldrene er allergisk, er sjansen for at barnet utvikler allergi ca. 50 prosent. Har begge foreldrene allergi, er risikoen ca. 75 prosent. I 10-20 prosent av tilfellene er det ingen annen allergisk sykdom i familien. Det er ingen sammenheng mellom hvilken type allergi foreldrene har, og hvilken allergi barnet eventuelt utvikler.
Matallergier er vanligst hos små barn, og de fleste vokser det av seg innen skolealder, selv om det også er noen matallergier som kan vedvare gjennom livet.
Luftveisallergier som pollenallergi oppstår oftest i 8–12 års alder, men også blant disse er det mange som vokser allergien av seg etter noen år. Stadig flere utvikler luftveisallergi senere i livet, og allergien varer lengre. Noen kan også få sterke symptomer både av pollen, midd og pelsdyr som varer livet ut.
Hudallergi er kontaktallergiene som rammer personer som har vært i kontakt med allergifremkallende kjemiske stoffer, metaller og enkelte proteiner. Når i livet allergien oppstår kan variere, og det er ikke før i tenårene, når forbrukermønsteret endrer seg, at forekomsten av kontaktallergi overfor blant annet kosmetikkprodukter og smykker begynner å melde seg. I visse yrkesgrupper er også kontaktallergi overrepresentert.
Er det flere som får allergi nå enn før?
Det er bred internasjonal enighet om at forekomsten av allergi har økt de siste årene. I stor grad gjelder dette luftveisallergi, spesielt mot pollen, men det er også en økning i forekomst av allergi mot matvarer, legemidler og hudallergier. Mye tyder på at livsstilsfaktorer, som endring i kosthold og miljøet rundt oss, kan være en del av forklaringen. I tillegg kommer redusert mikrobiell stimulering og endring i bakteriefloraen vi omgir oss med.
Hvilke symptomer gir allergi?
Det finnes ingen fasitsvar på hvordan en allergi arter seg. Symptomer varierer fra person til person, og kan være alt fra milde til svært alvorlige. Hva som gir allergi har også betydning for symptomene som oppstår.
Hudallergi: Hudallergier gir først og fremst symptomer på stedet der du har hatt direkte kontakt med et stoff du ikke tåler. Utslettet fører ofte til utvikling av kontakteksem. Avhengig av hva allergenet er, kan reaksjonen på hud enten skje raskt, i løpet av minutter eller timer, eller være forsinket og komme flere dager senere.
Pollenallergi: Pollenallergi gir først og fremst plager fra nese og øyne (allergisk rhinitt), men kan også forårsake symptomer som hodepine, slapphet, tretthet og nedsatt konsentrasjonsevne. Mange pollenallergikere kan oppleve at de får ubehag i munn og svelg når de spiser rå frukt og grønnsaker, spesielt i pollensesongen. Dette kalles kryssallergi (oralt allergisyndrom). Årsaken til dette er at allergenene i pollen ligner på allergenene i maten.
Allergi mot pelsdyr: Ved allergi mot pelsdyr likner symptomene gjerne på de som oppstår ved pollenallergi, men også astma kan oppstå som følge av eksponering for dyr. Noen kan også få eksem og elveblest ved hudkontakt. Enkelte personer med allergi mot dyr kan oppleve sterk akutt astma, og i sjeldne tilfeller anafylaksi.
Matallergi: Ved matallergi kan alle de nevnte symptomene ovenfor forekomme, men også symptomer fra mage-tarmkanalen er vanlig. Symptomer på mat kan være alt fra veldig milde, til svært alvorlige.
Hvordan håndtere anafylaksi?
Viktig med god utredning
Hvis du lurer på om du kan ha en allergi, bør du snakke med legen din. Dette er viktig både for å få satt riktig diagnose, å utelukke andre årsaker til symptomene dine, og for å gi riktig behandling og oppfølging. Utredningen kan variere noe, avhengig av hvilken allergi som mistenkes.