Laktoseintoleranse

Laktose er et annet navn for melkesukker, altså karbohydrater som finnes i kumelk og melk fra pattedyr. Også morsmelk inneholder laktose. Dette gjør at morsmelken smaker søtt, og at tilgjengeligheten av mineraler og sporstoffer i morsmelken blir høy. Nesten alle spedbarn og småbarn tåler laktose.

Hva er laktoseintoleranse? 

Laktoseintoleranse er overfølsomhet overfor melkesukker. Laktose er et såkalt disakkarid, som består av to sukkerenheter, glukose og galaktose. For at melkesukkeret skal bli tatt opp fra tarmen og over i blodet, må det først spaltes ned til sine enkelte sukkerenheter. Denne spaltingen skjer ved hjelp av enzymet laktase, som sitter ytterst på tarmtottene i kroppen. Hvis du har laktoseintoleranse, er tarmens evne til å bryte ned laktose nedsatt, på grunn av lav konsentrasjon av laktase.

Hos personer med laktoseintoleranse er nivået av laktase så lavt at kun en liten del av laktosen tas opp fra tynntarmen. Ufordøyd laktose vil da passere videre til tykktarmen, der en del vil brytes ned av bakteriefloraen. Når bakteriene "spiser" laktosen dannes det gass, og det er det som er årsaken til at personer med laktoseintoleranse kan få luftsmerter når de spiser eller drikker mye laktose. 

Laktoseintoleranse er ubehagelig, men ikke farlig. Toleransenivået for laktose varierer fra person til person. 

Hvem kan få laktoseintoleranse?

Én til tre prosent av den etninsk norske befolkningen har laktoseintoleranse. I Asia, Afrika og Sør-Amerika har mellom 80 og 90 prosent av befolkningen laktoseintoleranse.

Laktoseintoleranse er ekstremt sjeldent hos de minste barna, fordi morsmelk inneholder laktose, noe vi fra naturens side er programmert til å tåle når vi er små. Synkedne produksjon av laktase starter først etter tre års alder, men gir som regel ikke plager før ved ti til tolv års alder. 

Hvilke symptomer gir laktoseintoleranse? 

I tillegg til gassproduksjon, kan ufordøyd laktose sammen med restprodukter fra bakteriell fermentering, trekke med seg væske ut i tarmen. Dette kan gi løs avføring og diaré. Symptomene oppstår som regel fra ett kvarter til seks timer etter du har spist eller drukket. 

Kvalme og oppkast forekommer også, men er mer sjeldne symptomer ved laktoseintoleranse.

På mange måter kan man si at et høyt inntak av melkesukker for en person med laktoseintoleranse er som et høyt fiberinntak for andre. I begge tilfeller dreier det seg om ikke-fordøybare karbohydrater som passerer videre til tykktarmen, og bidrar til gassdannelse og løs avføring når inntaket blir for høyt.

Hvordan behandles laktoseintoleranse?

Laktoseintoleranse er ikke farlig, men ubehagelig. Du trenger derfor ikke å unngå melkeprodukter helt, men du kan kanskje ikke spise og drikke like mye som du har lyst på. Mengdene må modereres.

Noen tåler svært lite laktose, men mange får ikke symptomer før inntaket overstiger tolv gram laktose per dag. Dette tilsvarer to desiliter vanlig melk. Noen kan til og med innta en slik dose i ett og samme måltid, så lenge laktosen inntas sammen med annen mat.

Har du fått påvist laktoseintoleranse er det derfor nyttig å kartlegge hvilken dose du tåler. Det er også viktig å være klar over at hvor mye laktose man tåler er forskjellig fra person til person, og kan også variere fra dag til dag.

Ved enkelte anledninger ønsker du kanskje likevel å spise laktoserike matvarer, som bløtkake eller vaniljeis. For slike dager finnes det laktase-enzymer å få kjøpt på apotek. Disse kan tas sammen med måltidet, og bidrar til normal spaltning av laktosen i tarmen. Eksempler er ”Kerutab” og ”Lactrase”.

Hvor mye laktose er det i ulike matvarer? 

Enkelte melkeprodukter inneholder såpass lite laktose at de som regel ikke vil gi problemer for personer med laktoseintoleranse. Dette gjelder spesielt faste guloster (de er naturlig laktosefrie), tubeost og vanlig smør/margarin, samt laktosereduserte og laktosefrie produkter.

Produkter som inneholder melk som en mindre ingrediens, for eksempel leverpostei, pølser, fiskekaker, kjeks og liknende gir sjelden symptomer ved laktoseintoleranse. Fete melkeprodukter som brukes i mindre mengder i mat, for eksempel litt creme fraiche eller rømme i en saus, tåles også godt av de aller fleste.

Det finnes også egne laktosereduserte og laktosefrie produkter i form av melk, fløte og yoghurt, der laktosen allerede er delvis eller ferdig spaltet i produktet. Disse tåler de fleste generelt veldig godt.

Vanlig yoghurt inneholder omtrent like mye laktose som drikkemelk, men de syrnede produktene har likevel vist seg å gi betydelig mindre gassdannelse og magesmerter enn søtmelk. Trolig er noe av forklaringen at melkesyrebakterier som brukes for å syrne yoghurtene selv hjelper til med å spalte laktosen. Velg derfor gjerne syrnet melk fremfor søtmelk, og tilpass mengden.

Enkelte matvarer er så rike på laktose at de aller fleste vil få symptomer ved større inntak. Dette gjelder spesielt myseprodukter, som brunost og prim. Brunost til én brødskive inneholder nesten like mye melkesukker som to desiliter melk.

Vanlig søtmelk, og produkter der dette inngår som en hovedingrediens, tåles også dårlig av de fleste med laktoseintoleranse. Dette gjelder for eksempel grøter, melkebaserte desserter, iskrem og lys sjokolade.

Grøter og desserter kan lages av laktoseredusert melk eller andre melkefrie drikker (havre-, soya- eller risdrikk). Laktosefri is finnes i dag på markedet, men du kan også velge de melkefrie soya-, ris– og havreisene, eller saftis. Mørk sjokolade inneholder lite eller ikke noe melk, og vil derfor også tåles bedre.

Du finner en oversikt over laktosemengden i ulike meieriprodukter på melk.no.

Kostholdsråd ved laktoseintoleranse

Flere undersøkelser har vist at personer med laktoseintoleranse har et lavere kalsiuminntak og økt forekomst av beinskjørhet sammenlignet med befolkningen for øvrig. Dette skyldes trolig at mange er unødvendig strenge med å fjerne melkeprodukter fra kostholdet.

Bruker du laktoseredusert eller laktosefri melk i stedet for vanlig melk, spiser gulost som normalt og spiser yoghurt i tilpassede mengder, er det ingen grunn til at du ikke kan få dekket kalsiumbehovet ditt gjennom kosten, uten behov for ekstra tilskudd.

Vær oppmerksom på at plantebaserte erstatningsprodukter som ris-, havre-, soya- og mandeldrikk er tilsatt varierende mengder kalsium og jod, og er derfor ofte ikke fullverdig erstatning for melk. 

Hvordan diagnostiseres laktoseintoleranse? 

Hvis du mistenker at du har laktoseintoleranse, bør du snakke med legen din. Det finnes flere gode metoder legen kan bruke for å stille diagnosen laktoseintoleranse.

En blodprøve kalt laktasegentest er en enkel test som med høy sikkerhet kan si om du har arveanlegget for å utvikle laktoseintoleranse. En positiv prøve innebærer at laktase-aktiviteten kan gradvis reduseres, og at det kan forventes mage-tarmsymptomer ved inntak av laktoserik mat når barnet blir større. Det kan gå mange år før laktaseaktiviteten er så lav at du begynner å få symptomer på laktoseintoleranse. Sykehistorie og symptomer er derfor viktig å vurdere parallelt med gentesten. Laktasegentest sier kun noe om genetisk anlegg, og ingenting om du har et redusert laktoseopptak av andre grunner.

For å måle om laktoseopptaket faktisk er redusert, finnes det metoder der du drikker en laktoserik løsning (laktosebelastning) på fastende mage, og deretter får målt enten blodsukkerstigning eller hydrogen og metangass i utpust.

Du kommer imidlertid også langt med å følge med på dine egne eller barnets symptomer ved inntak av melkeprodukter med eller uten laktose, for eksempel søtmelk kontra laktoseredusert melk, eller brunost kontra gulost. Hvis brunost og søtmelk gir mageplager, mens gulost og laktoseredusert eller laktosefri melk tåles godt, er det grunn til å mistenke laktoseintoleranse.

En vanlig metode er å kutte ut laktoseholdige produkter i ca. to uker, for å se om du eller barnet opplever symptombedring. Deretter starter du opp igjen med laktoseholdige produkter. Hvis du etter en til to dager har fått symptomer igjen, er det sannsynlig at det er laktoseintoleranse du har. Å starte opp igjen med laktoseholdige produkter er like viktig som å fjerne dem, fordi det må bekreftes at det faktisk er laktosen som er årsaken til symptomene dine.

Det finnes ulike typer laktoseintoleranse

Det finnes tre typer laktoseintoleranse.

Primær laktoseintoleranse: Ved primær laktoseintoleranse fødes barnet med normal laktaseaktivitet i tarmen, men ettersom barnet blir større synker enzymaktiviteten gradvis, helt til nivået blir så lavt at melkesukkeret ikke lenger absorberes skikkelig. Da kommer symptomene på laktoseintoleranse.



Symptomene kommer vanligvis tre til fire år etter avsluttet amming. Europeere med laktoseintoleranse kan få symptomer for første gang noe senere enn dette. 



Primær laktoseintoleranse er genetisk, og tilstanden er veldig utbredt i store deler av verden. Faktisk anslås det at rundt 70 prosent av verdens befolkning har primær laktoseintoleranse! Blant nordmenn er forekomsten lav (1-3 prosent av befolkningen), men personer med genetisk opphav fra Asia, Afrika og Sør-Europa har betydelig høyere forekomst. Laktoseintoleranse er også mer utbredt i den samiske befolkningen og hos finnene.

Sekundær laktoseintoleranse: Det er også mulig å få en midlertidig redusert toleranse for melkesukker hvis tarmvevet av en eller annen grunn er blitt skadet, for eksempel på grunn av uoppdaget cøliaki, eller av akutt eller kronisk tarmbetennelse. Dette kalles sekundær laktoseintoleranse.

Behandlingen av sekundær laktoseintoleranse innebærer å redusere inntaket av laktose i en periode, frem til tarmveggen er frisk igjen. Hos personer med nyoppdaget cøliaki gjelder dette normalt fire til seks uker etter oppstart med glutenfri kost. Etter dette trappes gradvis laktoseinntaket opp til normalt nivå.

Genetisk laktoseintoleranse: En tredje og svært sjelden form for laktoseintoleranse er genetisk laktoseintoleranse. Den innebærer fullstendig mangel av laktase fra fødselen av, slik at barnet heller ikke tåler morsmelk. 

Viktig å skille mellom melkeproteinallergi og laktoseintoleranse

Det er svært viktig å ikke forveksle melkeproteinallergi og laktoseintoleranse. Dette er to forskjellige tilstander, og forholdsreglene som må tas er ulike. En viktig forskjell er at mennesker med laktoseintoleranse ikke trenger å kutte ut meieriprodukter fullstendig fra kostholdet, og de har derfor ikke den samme risikoen for næringsstoffmangler som personer med melkeallergi. Før du kutter ut melk fra kostholdet er det derfor veldig viktig med en god utredning hos legen, slik at du vet hva du reagerer på og hvilke forholdsregler du må ta!