Jump to main content Jump to footer
logo: Astma- og Allergiforbundet - gjør Norge friskere

Pollenvarsel

Bjørkeskogens utbredelse - et pollenproblem

No image
Nina Brun Dato publisert: Sist oppdatert:
Bjørk er det treslaget som øker mest i Norge. Gjengroing av tidligere beitemark og klimaendringer kan forklare en dobling av bjørkeskogen i løpet av få tiår. Bjørkeskogen i Norge teller i dag over fire milliarder trær.

Landsskogtakseringen, som i dag er en del av Norsk institutt for skog og landskap, har siden 20-tallet framskaffet data om skogen i Norge. Deriblant også bjørkeskogen. Tidligere statistikker viser at det i 1984 var 59 millioner kubikkmeter bjørkeskog i Norge (1), i 2002 var volumet 97 millioner kubikkmeter (2) og i 2007 var volumet 118 millioner kubikkmeter (3).

Tallene gjelder kun såkalt produktiv skog hvor det kan drives skogbruk, og Finnmark var tidligere ikke med i oversiktene. I dag registreres imidlertid skogen helt opp til tregrensa i hele landet. Dersom en regner med alle arealer i skog og øvrig utmark der det vokser bjørk kommer en opp i litt over 130 millioner kubikkmeter. Det er 16 % av det stående volumet av alle trær i Norge. Med dagens 4,8 milliarder bjørketrær rangerer bjørk øverst på listen over flest antall trær.

– Selv om registreringene siden 1984 ikke viser helt sammenlignbare tall, har vi opplevd nærmere en dobling av bjørkeskogens volum siden 80-tallet, forteller forsker Aksel Granhus ved Norsk institutt for skog og landskap. 

– Økningen kan forklares ved gjengroing av tidligere beitemark kombinert med klimaendringer.

Der storfe, geit og sauer tidligere ble sluppet på beite i utmarka og nyskudd holdt i sjakk, foregår det nå en omfattende gjenvoksing, særlig langs kysten og i fjellområdene. Bjørka viser seg å være en sterk konkurrent i denne suksesjonen. Man har også registrert en fortetting av allerede eksisterende skog. Og klimaendringer bidrar til at tregrensen stadig kryper oppover.

Men til tross for at skogen har vokst svært raskt, har tømmerhogsten vært stabil siden 1920-tallet. I dag hogges fra 8 –11 millioner kubikkmeter tømmer i året. Det er rundt 40 prosent av tilveksten, sier Granhus.

Naturmangfold og klimapolitikk

Kulturlandskapet regnes som et sentralt element i en nasjonal kulturarv. Ulike kulturmarker gir næring til et stort biologisk mangfold av plantearter og anses som viktig for friluftsliv og turistnæring. Å holde kulturlandskapet i hevd og hindre gjengroing har derfor være en viktig del av norsk landbruks- og miljøvernpolitikk.

I en stortingsmelding fra Landbruks- og matdepartementet som ble lagt fram i 2012 (St.9  2011–2012), den første i sitt slag om forvaltning av skogen i Norge, vil Regjeringen legge til rette for tiltak som kan styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nå viktige miljø- og klimamål som å motvirke klimaendringer. Regjeringen vil blant annet stimulere til økt produksjon av trevirke og bioenergi og legge til rette for bruk av skogen som arena for styrket helse og velferd i samarbeid mellom skogeiere, frivillige organisasjoner og myndigheter. Stortingsmeldingen slår videre fast at et levende jordbruk i hele landet er viktig for å bevare kulturlandskapet (4).

Jordbrukets kulturlandskap består av beitelandskap utenfor de fulldyrkede arealene. Fra 1998 til 2008 har det vært en nedgang i antall dyr på utmarksbeite, med 20 prosent nedgang i storfe, 35 prosent nedgang i geit og 20 prosent nedgang i sau. Et nasjonalt miljøprogram har derfor som mål å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, blant annet gjennom betaling for skjøtsel av jordbrukslandskap og tilskudd til dyr på beite. Samtidig slår stortingsmeldingen fast at det må være viktig å bevare og helst økte karbonlagrene i norsk skog.

Skogen binder årlig tilnærmet halvparten av Norges utslipp av klimagasser fordi tilveksten er betydelig større enn avvirkningen.  Målet er derfor en videre oppbygging av skogressursene for å ta vare på og utvikle karbonlageret på norske landarealer. Samtidig skal en styrking av slike tiltak ikke få negative konsekvenser for naturmangfold, kulturlandskap og friluftsliv.

Norsk institutt for skog og landskap, som formidler kunnskap til myndigheter, næringsliv og allmennhet og skog og utmark i Norge, har erfart at de ikke alltid er like enkelt å forene de to målene.

– Et effektivt tiltak som planting av mere høytytende treslag på arealene som er i gjengroing, kan være svært konfliktfylt. Forslag om å etablere klimaskoger med gran for å øke opptaket av CO2, har blitt møtt med store protester fra blant miljøvernorganisasjoner som frykter nedplanting av norsk kystlandskap, forteller Granhus.

–Uansett er det en kjensgjerning at når driftsformer som holdt landskapet åpent opphører, eller klimaet blir mere gunstig for skogvekst, vil skogen rykke inn før eller siden. Og da er gjerne bjørka først i køen om naturen selv får bestemme.

Et pollenproblem

Samtidig som et biologisk mangfold av kulturmarkstyper er truet av gjengroing, representerer bjørkas fremmarsj, tellende over 4 milliarder bjørketrær, en utfordring for om lag 1 million pollenallergikere i Norge.

–Som følge av bjørkas utbredelse og ny krattskog må vi forvente en økning i pollenproduksjonen per arealenhet, hvilket må anses som en uheldig utvikling for våre mange bjørkepollenallergikere, sier pollenanalytiker Hallvard Ramfjord i Norges Astma- og Allergiforbund.

–I løpet av de siste fem årene har vi registrert en kraftig økning av mengden bjørkepollen, særlig på Østlandet. Spredningen er avhengig av vær og klimatiske forhold, men det er nærliggende å se økningen også i sammenheng med bjørkas fremmarsj.

Men i en tett bjørkebestand er det imidlertid et gjennomgående trekk at antallet rakler på trærne midt inne i skogen er vesentlig lavere enn på trærne i utkanten, noe som vil moderere økningen i pollenmengden noe, forklarer Ramfjord.

Bjørkepollen spres med vinden over store områder, gjerne ved godvær med stabile sør-østlige vinder. Pollenvarslene i Finland melder at 30 % av alt registrert bjørkepollen er importert via fjernspredning fra Russland. Fenomenet har fått betegnelsen ”Ryss-pollen”.

– I Russland og Estland ble det i Sovjet-perioden drevet flatehogst på barskogen over relativt store områder, mens etterfølgende nyplanting var høyst mangelfull. Resultatet er en betydelig økning i spredningen av bjørkepollen fra disse områdene også i Norge og spesielt ved stabil sør-østlig vind, forklarer Ramfjord.

– Men bjørkepollen spres også lokalt. Planting av bjørketrær i parker og offentlige uteområder representerer derfor et stort pollenproblem for mange av pollenallergikere. Selv om ikke vanlig nyttehogst og gjengroing, kan hindre bjørkas fremmarsj på landsbasis, bør nyplanting unngås i tett befolkede områder. I København har man hatt stor suksess med nyplanting av kirsebærtrealleer, avslutter Ramfjord.

 

­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­Referanser:
1. Fakta om skogen i Norge. Landskogstaksering 1925 – 2003. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging.

2. Larsson JY, Hylen, G. 2007. Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2000- 20004- Viten fra Skog og landskap 20007 1/07: 91 s.

3. Granhus A, Hylen, Nilsen JEØ. Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2005-2009. Ressursoversikt fra Skog og landskap 2012; 3: 85 s.

4. Miljø og arealressurser i landbruket. Meld. St. 9(2011–2012) Melding til Stortinget. Tilråding fra Landbruks- og matdepartementet 2. desember 2011