Anafylaktisk sjokk, også kalt allergisk sjokk, er den alvorligste formen for allergisk reaksjon som kan oppstå når en allergiker kommer i kontakt med noe hen ikke tåler.
Anafylaktisk sjokk er en sjelden reaksjon, sett i forhold til hvor mange mennesker som har allergi. Det er svært viktig å ta allergiske reaksjoner på alvor, men samtidig bør du passe på å ikke la frykten ta overhånd. Det viktigste du som allergiker eller pårørende kan gjøre, er å sette deg inn i hvordan du skal handle dersom uhellet skjer.
Hva er anafylaktisk sjokk?
Reaksjoner ved allergi kan utarte seg på utallige måter og variere fra person til person. Anafylaktisk sjokk er den sterkeste allergireaksjonen du kan oppleve etter å ha blitt eksponert for noe du er allergisk mot, og reaksjonen kan være livstruende.
Ved anafylaktisk sjokk kan hele kroppen bli påvirket, vanligvis i løpet av noen få minutter, men reaksjonene kan også i sjeldne tilfeller komme senere. De fleste organsystemer kan rammes av den allergiske reaksjonen, som hud, mage/tarm, luftveier, blodomløp og psykisk stress.
Hvem kan få anafylaktisk sjokk?
Personer som tidligere har opplevd anafylaktisk sjokk, er mest utsatt for å få det på nytt. Personer med en kjent, alvorlig allergi er disponert. De vanligste årsakene til anafylaksi er insektsstikk, medikamenter og matvarer.
Symptomer på anafylaktisk sjokk
Anafylaksi starter vanligvis med uvelhet, svimmelhet, kløe og/eller magesmerter. Luftveiene kan deretter bli tette, og du opplever en tranghetsfølelse i halsen og brystet, som utvikler seg gradvis til heshet og pustevansker.
Etter hvert kan du oppleve varmefølelse, hjertebank, blekhet og kaldsvette. Det kan også komme generell kløe, hudutslett og mageplager med kvalme og brekninger. Du kan oppleve psykiske symptomer som uro og angst, og i verste fall kan anafylaktisk sjokk føre til bevisstløshet og kramper.
Det er særlig påvirkning på blodomløp og luftveier som er skyld i den livstruende situasjonen.
Hva gjør du hvis uhellet skjer?
1: Sett adrenalinpenn
Personer som har hatt anafylaktiske episoder tidligere, eller har høy risiko for å få det på grunn av alvorlig allergi, skal være utstyrt med adrenalinpenn. Det er legen som skriver ut resept på dette. Adrenalin har best effekt når det blir gitt i løpet av de første minuttene av en alvorlig allergisk reaksjon, og adrenalin virker raskt på de alvorlige symptomene i blodomløp og luftveier.
Det finnes tre typer adrenalinpenn på markedet. De ser litt forskjellige ut, men brukes på samme måte:
- Jext (se bruksanvisning)
- EpiPen (se bruksanvisning)
- Emerade (se bruksanvisning)
Ved en anafylaktisk reaksjon skal du alltid sette adrenalin, FØR du ringer ambulanse!
Det er bedre å sette adrenalin en gang for mye, enn en gang for lite, hvis du er i tvil!
2: Ring 113!
Ring alltid ambulanse etter at du har gitt adrenalin, og nevn anafylaksi. Hvis det er første gang personen opplever anafylaktisk sjokk, kan det være vanskelig å forstå hva som skjer. Forklar da symptomene. Opplys også om du har satt adrenalin eller ikke. Det hender dessverre at den som får anafylaktisk sjokk ikke har adrenalinpenn med seg, og da kan ambulansen gi adrenalin ved ankomst.
Hvis det er mulig, kan det være lurt at noen går for å møte ambulansen når den er på vei. Hvis ambulansepersonellet må lete etter personen som har anafylaktisk sjokk, kan dyrebar tid gå tapt.
3: Sikre luftveier
- Hvis det oppstår pustevansker, bør personen sitte godt med hevet overkropp. Bygg eventuelt opp med puter bak ryggen.
- Ved bevisstløshet, legg personen i stabilt sideleie for å sikre pusten best mulig, og følg godt med.
- Slutter vedkommende å puste, må det startes livreddende hjerte-lungeredning øyeblikkelig, med 30 brystkompresjoner og to munn-til-munn innblåsinger. Fortsett til ambulansepersonell kommer og kan ta over.
4: Fjern utløsende faktorer
Hvis personen har en kjent allergi, eller det er noe i umiddelbar nærhet som du mistenker er den utløsende faktoren for anafylaktisk sjokk; fjern det slik at du sikrer at vedkommende ikke er i/kommer i kontakt med det på nytt.
Hvilke tiltak kan du gjøre for å unngå anafylaksi?
- Hvis du har opplevd anafylaktisk sjokk, bør du informere dine nærmeste venner og familie, samt eventuelt kollegaer. Beskriv symptomene og hva som kan være den utløsende faktoren, slik at de kan hjelpe deg hvis det skulle skje på nytt.
- Dersom du har hatt en anafylaktisk reaksjon skal du henvises til en allergispesialist, og du bør alltid bære med deg en ferdigfylt adrenalinpenn. Legen skal skrive resept på dette. Husk å sjekke utløpsdatoen på pennen, og skaff deg en ny hvis utløpsdatoen nærmer seg.
- Hvis du har matallergi er det viktig å sjekke ingrediensene i alt du inntar (inkludert medisiner), siden små mengder kan føre til alvorlige allergiske reaksjoner. Vær obs på at produsenter kan endre innholdet i en matvare uten at matvaren får ny emballasje!
Hvordan tilrettelegge i skole og barnehage?
Hvis barnet ditt har hatt anafylaksi, eller har høy risiko for å få det, er viktig å sikre at personell i barnehagen eller på skolen er kjent med risikoen og hva som er den utløsende faktoren. Dette gjør at de kan forebygge nye episoder, og vite hvordan de skal handle hvis en situasjon oppstår. Dette kan helsesykepleier og skolehelsetjenesten bistå med.
Det er viktig at skolen/barnehagen har et fast sted der adrenalinpenn oppbevares, med navnet til barnet på. Den kan også oppbevares i barnets sekk. Det er også viktig å sikre gode rutiner for å ta med adrenalinpennen hvis man er på tur og oppholder seg andre steder enn i barnehagen/skolen, dersom barnet kun har én adrenalinpenn.
Det aller beste er å oppbevare én adrenalinpenn i sekken og én på et fast sted, hvis barnet har to penner.