Inneklima i skole

Fakta om fukt:

Fukt er viktig for vekst av mange bakterier, sopp og andre mikroorganismer som bryter ned organisk materiale. Det har vist seg at mugg, alger og støvmidd som trives i fuktig klima kan være årsak til allergi og andre overfølsomhetssykdommer. 

• Vær oppmerksom på om det drypper fra taket inne når det regner
• Vær oppmerksom på om det er mye kondens på vinduene i klasserommet i den kalde årstiden
• Vær oppmerksom på om det renner vann inn mot grunnmuren på skolebygningen når det regner

Fuktskader som får lov til å utvikle seg vil gi dårlig inneklima og kan føre til syke elever og ansatte. Tiltak som iverksettes tidlig for å redusere omfanget av fuktskadene vil ha betydning for brukernes helse.

Fakta om luft i klasserom:

Hvert døgn forbruker et skolebarn 10 - 15 kilo luft avhengig av størrelse og fysisk aktivitetsnivå. Med lufta får vi inn i oss mange kjemiske stoffer.

Liv og helse er helt avhengig av luft med oksygen og det som følger med i luften. Helse, trivsel og funksjon er i høy grad avhengig av lufta vi puster (det atmosfæriske miljø).

Den luften som vi puster inn innendørs, består av friskluft som kommer utenfra. Siden vi er mye inne, er det viktig at klasserom, avdelinger, spesialrom, osv. får tilført tilstrekkelige mengder frisk uteluft. I tillegg skal forurenset inneluft ventileres ut av bygget.

Noen tips: 

• Etabler gode rutiner for å åpne og lukke vinduer (rask og effektiv gjennomlufting)
• Ventilasjonsanlegg må driftes og vedlikeholdes riktig
• Etabler rutiner for å henge ytterklær på gangen
• Etabler rutiner for å bruke innesko
• Etabler rutiner for å bære organisk avfall ut etter endt skoledag
• Etable rutiner for brukermedvirkning slik at klasserommet blir effektiv rengjort hver dag.

Fakta om temperatur:

Høy innetemperatur vil i også medføre økt avgassing fra materialer (maling, møbler, tekstiler og lignende). Disse avgassene vil kunne føre til betennelsesreaksjoner i slimhinner i luftveiene og forverre astma og allergisykdommer.

For høye eller lave temperaturer på arbeidsplassen kan gi helseplager som nedsatt konsentrasjon, ytelse trøtthet og hodepine.

Anbefalinger

• Anbefalt romtemperatur er 20–22 ºC. Romtemperaturen bør holdes under 22 ºC, spesielt i perioder med oppvarmingsbehov (vinterhalvåret)
• Tilpass påkledningen til aktivitetsnivå og temperatur
• Velg gode oppvarmingsløsninger (rengjøringsvennlige radiatorer, lukkede panelovner, gulvvarme)

Noen tips:

• Er det termometer på innervegg i alle rom? ca 150 cm over gulvet.
• Er temperaturen i klasserommet passe? (ikke for varm eller fryse. Husk Tjue er bra for hue = du tenker bedre)
• Sitter elevene ved vindusrekken inntil ytterveggen eller oppvarmingsvarmekilden?
• Sitter elevene ved vindusrekka inntil vinduer som kan kjøle? (kald luft som raser)
• Er det rutiner for å regulere bekledningen etter innemperaturen? (ta jakke/genser av og på)

Fakta om støv:

Svevestøvet i lufta som omgir oss er en viktig faktor for følelsen av ”tørr luft ”. Produksjon” av svevestøv foregår bl.a. ved at sand på gulvet sliper på gulvbelegg og danner et svært finkornet støv. Brukerne av bygget bringer også sand med seg inn på sko og støvler.

Et viktig skritt i retning av å bedre miljøet, er å stoppe skitten ute. Hvis en innfører rutiner på at elever og ansatte skal ta på innesko når de er innendørs, kan en oppnå en eller flere gode effekter. Det blir så og si en kjede av ønskede positive hendelser.

De fleste elever vil ha en ren og trivelig arbeidsplass. Et godt renholdt klasserom med lite sand og støv, fremmer både helse, trivsel og læring. Nedenfor er det noen praktiske tips til aktiviteter kan utføres for å redusere mengden av sand, bøss og støv inne.

Noen tips:

• Er det skohylle utenfor klasserommet?
• Bruker alle innesko?
• Er det låsbart skap til klær og gymtøy på gangen?
• Børster dere av sand og søle fra bukser ute?
• Er det rutiner som sikrer at hyller, skap og horisontale flater blir ryddet slik at det er lette å rengjøre?
• Er det rutiner for å bære ut organisk avfall hver dag?
• Er samhandling og brukermedvrirkning tema når renhold settes på dagsorden?

Fakta om avgassing:

Avgassing fra materiale eller fra drift av bygget vil føre til at det dannes kjemikalier i inneluften. Disse kjemikaliene vil kunne reagere med overflater i bygget eller andre kjemiske stoffer, for eksempel ozon, og danne mer reaktive kjemikalier.

Kjemikaliene vil også kunne binde seg til små partikler i lufta og dermed føre til en større eksponering hos mennesker.

De kjemiske stoffene vil kunne gi betennelsesreaksjoner i slimhinner i øyne og nedover luftveiene. De vil dermed kunne gi irritasjonstilstander eller hos noen mennesker også føre til ikke-allergisk astmaanfall.

Kartlegging og identifisering av kilder og aktiviteter, som fører til unødvendig avgasser til innemiljøet, er viktig for å redusere uønsket forurensning til innemiljøet.

• Er det rutiner for å kjøpe møbler, utstyr og leker som har helse- og miljødokumentasjon (inkludert informasjon om avgassing)?
• Er kopimaskin og laserskrivere plassert i rom med eget avtrekk?
• Brukes moderne rengjøringsmetoder som krever minimalt med rengjøringsmidler (mikrofiberkluter, mopper, støvsuger med HEPA filter)
• Brukes parfymefrie renholdskjemikalier?
• Er det toalett, rom, avdelinger eller utstyr der det er rutiner for å bruke kjemiske dufter for å fjerne luktkilder?
• Er det rutiner for å velge produkter som vektlegger helse og miljø ved oppussing eller ombygging (inkludert informasjon om avgassing)?
• Er vask og ettersyn av gymtøy og klær til utebruk tema på foreldremøtene?

1.  Velg møbler, tekstiler o.l som har lav avgassing. Be om dokumentasjon fra leverandør hva gjelder helse- og miljøskadelige stoffer og avgassing.

2.  Lukt på produktet. Vær skeptisk hvis det lukter mye eller rart. Produkter som lukter vondt eller sterkt kan gjerne vitne om høye avgassingsnivåer eller etterbehandlingsmidler. Kan produktet vaskes før bruk så gjør det.

3. Velg materialer som er enkle å rengjøre

Fakta om parfyme og lukter

Mange mennesker på skolen reagerer på parfymelukt og andre uønskede luktkilder. Det gjelder et stort antall personer med astma og allergi eller andre overfølsomhetssykdommer. Alvorlighetsgraden kan variere fra lette symptomer til at man føler seg helt utslått. For mange kan passiv røyking føre til forverrede symptomer.

I inneklimaforskning har en funnet at luktstoffer i mange rengjøringsprodukter reagerer med ozon i inneluften og det dannes sterke irriterende kjemiske stoffer.

Noen tips:

• Har bruk av parfyme og deodorant vært tema i et klassemøte?
• Bruker skolen parfymefrie produkter på toaletter og i garderober?
• Bruker renholderne renholdsmidler som ikke lukter parfyme?
• Er det bevisst forhold til duftelys og planter/blomster med sterk duft?
• Har foresatte blitt informert om vask av gymtøy og klær?

Fakta om lys:

Belysningen skal skape funksjonelle, ergonomiske og miljøtilpassede arbeidsplasser for både elever og lærere, der det også tas hensyn til hvert enkelt individs behov og forutsetninger. Derfor bør vi tilstrebe et innemiljø med store rom, lyse farger og riktig belysning. Lysets betydning i forhold til læringsmiljøet er derfor meget stor.

Noen tips:

• Er det rutiner for å måle lysstyrken i klasserom, arbeidsrom og spesialrom?
• Er det godt lys på pulte/arbeidsplassen?
• Er lett å lese det som står på tavla
• Er det noen som vet om det brukes lysrør i taklampene som inneholder hele fargespekteret? Fullfarg (830 fargekode)
• Er noen arbeidsplasser eller tavlen utsatt for blending/motlys fra solen ute?

Hvorfor bry seg om støy?

Lyder som oppfattes som gode (f.eks. musikk) kan bidra til økt trivsel, og økt trivsel er bra for helsen. Men det som noen opplever som godt, kan ha motsatt virkning på andre. Det gjelder både hva slags lyder det er, hvor høye og hvor langvarige de er.

Lyder som ikke oppleves som gode, kan virke som støy, og støy irriterer, tretter og forstyrrer konsentrasjonsevnen. Det kan føre til hodepine, og de som har hodepine, får det verre i støyende miljøer. 

• Rekker dere opp handa når dere skal ta ordet?
• Er det mange som prater i munnen på hverandre?
• Har dere vurdert å sette filtknotter under stoler og bord som lager skrapelyd?
• Har dere vurdert å organisere skoledagen slik at slik at støy reduseres?

• Er arbeidsstillinger tema i klassen ? (obs regulere sittehøyde og bordhøyde)
• Er klasserommet innredet med skap, reol, hyller og andre møbler som gjør det lett å samarbeid og snakke sammen?
•  Er det noen snublefeller, forhøyninger eller skarpe kanter i klasserommet eller i gangen?
• Er klasserommet ryddig slik at ingen kan snuble i skolesekker, bagger for gymtøy, sykkelhjelmer og annet som de har med seg inn i klasserommet?
•  Prater lærer og klassen om hvordan ulykker og skader kan unngås? (både inne og i uteområdet for skolen).