Fukt er viktig for vekst av mange bakterier, sopp og andre mikroorganismer som bryter ned organisk materiale. Mugg, alger og støvmidd som trives i fuktig klima kan føre til allergi og andre overfølsomhetssykdommer.
Personer som bor i boliger med fuktproblemer har oftere enn andre pustevansker, hoste, piping i brystet, astma, bronkitt og luftveisinfeksjoner. De har også mer eksem og allergisk betennelse i slimhinnen i nesen. Mange melder også om diffuse symptomer, som hodepine, konsentrasjonsproblemer og trøtthet.
I et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Anticimex og SINTEF Byggforsk ble over 10 000 selveierboliger over hele landet gransket. I 3 av 10 boliger fant forskerne fuktskader som ble anbefalt utbedret. Problemet er trolig enda større i utleiemarkedet. Særlig utleieboliger i kjellere er utsatt, fordi det er mye fukt i kjellere.
Hva er en fuktskade?
Vann og fukt er naturlig, og i utgangspunktet ikke farlig. Men fukt kan skape problemer for oss når materialer blir utsatt for mer fukt enn de tåler. Definisjonen på en fuktskade er derfor «når en bygningsdel eller et materiale som har blitt utsatt for høyere fuktighet enn det tåler, slik at det har oppstått problemer i form av endrede egenskaper, risiko for helseeffekter eller endret utseende».
Råd om vannskader
Snikende fuktskade
Snikenede fukt- og muggsoppskader i boliger kan oppstå på forskjellig måte. For eksempel:
- Fukt som er bygd inn i bygningen fra begynnelsen, på grunn av slurvete eller dårlig håndverk.
- Skjulte lekkasjer fra vannrør.
- Skjulte lekkasjer i bygget, for eksempel lekk tak.
- Kondens på grunn av fuktig inneluft som møter en kald yttervegg.
Tegn på snikende fuktskade:
- Kondens
- Synlige fuktflekker eller misfarging, svarte prikker/svartsopp
- Maur eller sølvkre
- Lukt av mugg eller jord
Hva kan en fuktskade føre til?
Muggsopp og andre mikroorganismer: Høyt fuktinnhold i lufta bidrar til at mange muggsopper og noen bakterier trives godt inne i bygningen. Disse små organismene er de hovedmistenkte for å stå bak de fleste helseeffektene av fuktskader. Det er nemlig godt dokumentert at ulike sopper produserer både giftige stoffer og allergifremkallende forbindelser. Disse kan spres gjennom lufta slik at vi puster dem inn.
Midd og andre smådyr: Husstøvmidd stortrives hvis vi gir dem litt hudrester, høy fuktighet og vanlig innetemperatur. Andre middarter og småinsekter trives også godt ved fuktskader, og beiter på muggsopp.
Kjemiske reaksjoner og økt avgassing: Tilgang på vann er en forutsetning for mange kjemiske reaksjoner. Derfor vil fuktige byggematerialer som regel gi fra seg mye mer gasser til innelufta enn tørre materialer. Dette kan gi plagsom lukt, og for noen også helseproblemer.
Typiske skadesteder
For å kunne forebygge fukt- og muggsoppskader i boligen, er det viktig at du vet hvor de typiske skadestedene befinner seg.
-
Taket er en bygningsdel som lett kan få fuktskader, både på grunn av regn og snøsmelting. Dette kan komme av at tekkingen ikke er tett, eller lekkasje rundt pipe og gjennomføringer. Det kan også danne seg kondens på undertaket fordi varm og fuktig inneluft stiger opp mot kalde deler av konstruksjonen. Alt dette kan gi mugg og råte.
-
Krypkjellere, det vil si kalde rom mellom terrenget og den oppvarmede delen av bygningen, er svært utsatt for skader. Der kan det for eksempel være høy luftfuktighet på grunn av fordamping av vann i eller på bakken som gir grobunn for muggvekst.
-
Nede i bakken er det vanligvis både kaldt og fuktig, noe som gjør at kjelleren på samme måte som loftet er utsatt for fuktighet både innenfra og utenfra. Ved mye nedbør kan det trenge vann inn fra utsiden, selv om kjelleren er bygget på en grei måte.
Hvis kjelleren skal brukes til oppholdsrom, oppstår det et nytt problem: Lufta i oppholdsrommet blir varm fra oppvarming, og fuktig fra beboerne som puster, svetter, lager mat, dusjer, osv. Dette kan gi kondens på kalde flater, for eksempel ytterveggen.
Den tryggeste løsningen for å bygge oppholdsrom under bakken er å flytte minst halvparten av, og gjerne hele, isoleringen ut på utsiden av grunnmuren.
-
Dusjing flere ganger om dagen er en stor vannbelastning på de flatene det dusjes mot, og en stor kilde til vanndamp. Samtidig har det blitt en trend å flislegge vegger og gulv, også i trehus, og flislagte overflater er ikke vanntette uten en vanntett membran bak flisene.
Det byr på store utfordringer å undersøke bad for fuktskader, fordi de alvorligste skadene ofte vil være gjemt inne i vegger og gulv. Glem heller ikke taket: Hvis det er kaldt loft eller et yttertak over badet, kan vanndampen gi skader.
-
Soverommet hører ikke med til de rommene vi vanligvis tenker på som våte rom, men det er flere grunner til å være ekstra oppmerksom på mulige skader her: Vi tilbringer mye tid der, rommene er ofte små i forhold til antall personer og temperaturen er ofte lavere enn i andre rom. Seng, møbler og oppbevaringsesker plassert mot yttervegg og kaldt gulv kan gi kondens og muggvekst.
Tegn på fuktskader
Ofte kan du tidlig oppdage ulike tegn på boligen din som kan komme av fukt eller høy luftfuktighet. Det er lurt å gjøre deg kjent med tegnene, slik at du ved behov kan iverksette tiltak for å hindre muggsopp og dårlig inneklima.
-
Hvis det er rust på metaller innendørs er det et tegn på at luftfuktigheten er altfor høy.
-
Hvis treverk i en bygning råtner, er det et bevis på at treverket har vært svært fuktig i lang tid. Noen typer råtesopp lager enorme mengder soppsporer som noen reagerer allergisk mot.
-
Misfarging av materialer som har vært våte skyldes i mange tilfeller vekst av sopp. Svarte flekker på fugemasser (silikon) er et vanlig eksempel.
-
Treverk endrer størrelse etter fuktinnholdet, og det er for eksempel normalt med større sprekker mellom parkettstavene om vinteren, når det er tørr luft. Men en fuktskade gir ofte unormalt store bevegelser, og parkett som «reiser seg» eller kuver kraftig, kan være et tegn på at noe er alvorlig galt.
-
Mugglukt, eller "kjellerlukt", er lett å kjenne når du kommer inn i rommet, men etter at du har oppholdt deg der i noen minutter vil nesa venne seg til lukten. De luktende stoffene spres med lufta og kan sette seg i klær, møbler og lignende. Derfor er det ikke alltid så lett å lukte seg frem til hva som egentlig er selve kilden til lukten.
-
Stikkende lukt skyldes ofte vekst av enkelte muggsopparter, slik som raggråtemugg. Det kan også være avgassing fra enkelte typer sponplater og andre bygningsmaterialer.
Hva gjør jeg hvis jeg får en fuktskade?
Ved vannlekkasjer, eller hvis du oppdager vanninntregning eller synlige fuktskader i bygningen, må du handle raskt. Fuktskader som får lov til å utvikle seg vil forverre inneklimaet. Tiltak som gjøres tidlig for å redusere omfanget av fuktskadene vil ha betydning for helsen.
- Sørg for god ventilasjon i bygget og hold relativ luftfuktighet lav innendørs (20-40 %RH)
- Fukt- og muggsoppskader skal utbedres så raskt som mulig
- Ved mistanke om fukt- eller muggsoppskade anbefales det å foreta en inneklimasjekk for å få sjekket om du har en fuktskade, hvor stort omfanget er, og hva som bør gjøres for å få utbedret skaden
Rengjøring og fjerning av mugg
Hvis det har vært vekst av muggsopp, må alt infisert materiale fjernes. Det kan være aktuelt å bruke et skadesaneringsfirma til å fjerne muggsopp som har trengt inn i treverk og porøse materialer. Harde overflater må rengjøres grundig. Hvis du skal gjøre jobben selv er det viktig at du beskytter deg med en god støvmaske, og beskytter resten av boligen mot nedstøving.
Hvis muggsoppen kun dekker et lite område, kan du rengjøre området med desinfeksjonsmiddelet Klorin. La middelet virke en stund før du vasker det av med rent vann. NB: Husk at Klorin bleker!
Porøse materialer som tepper, isolasjon, bygningsplater, papirprodukter, tekstiler og polstrede møbler som har blitt fuktige og utsatt for mugg, kan neppe bli rengjort godt nok, og må vanligvis skiftes ut. Selv om organismene drepes, kan det fortsatt være igjen allergener og potensielt skadelige forbindelser i produktene.
Glatte overflater eller ikke-porøse materialer kan saneres med en kombinasjon av støvsuger med HEPA-filter, våtvask og desinfeksjon, for eksempel 10% klor. Hvis dette blir gjort, kan forurenset treverk renses, rehabiliteres og fortsatt brukes, så lenge nedbrytningsprosessen ikke har trengt seg inn i selve veden.
Det er ofte vanskelig å fjerne muggsopp fra overflater som treverk uten kraftig skrubbing og pussing. En grov skurepad eller sandpapir vil forenkle arbeidet.
Undersøkelser
Mycotape2 er en test basert på en støvprøve som tas med tape på en overflate. Det er en enkel test som du lett kan utføre selv. Prøven tas på en horisontal flate, som en bokhylle eller toppen av et skap. Den gir deg svar på støvsammensetning og forekomst av muggsopp på eller i rommet du tar støvprøven. Prøven analyseres og tolkes hos Mycoteam AS.
Mycoteam tolker resultatene ut fra mengde og type bakterier og muggsopp som blir påvist, og vurderer om det er sannsynlig at det er fukt- og muggsoppskader i boligen. Analysen gir også et svar på hva slags støv og hvor mye støv som har samlet seg i din bolig, og råd om videre oppfølging hvis det er nødvendig.
Norges Astma- og Allergiforbund har inngått samarbeid med Humid AS. De tilbyr kartlegging, målinger, dokumentasjon og rådgivning innenfor enhver problemstilling knyttet opp til fukt, sopp og inneklima. Alle medlemmer i Norges Astma- og Allergiforbund får gode betingelser på inneklimasjekk.