Sjekk boligen din for fukt og mugg selv

Hovedstoppekran

Alle boliger har en hovedstoppekran for vann i gårdsplassen eller på fortauet, og ved akutte vannlekkasjer er det viktig å vite hvordan vannet stoppes. De fleste går ikke og tenker på stoppekraner, men det kan være greit å merke seg hvor den ligger, slik at vannet blir stengt raskt av for å begrense skader dersom uhellet er ute.

NB! Skrunøkkelen til krana bør oppbevares slik at alle i familien har tilgang.

Tips:

• Bli kjent med hvor hovedstoppekranen til boligen er.
• Hent frem nøkkel som skal brukes når krana skal åpnes og lukkes.
• Heng nøkkelen til krana på et kjent sted.
• Informer alle familiemedlemmene om hovedstoppekrana og stedet der nøkkelen oppbevares.
• Vurder om en nabo bør informeres om plassering av stoppekran slik at dere kan hjelpe hverandre.

Gangbaner og kummer til overvann

Sluk i uteområdet og gangbaner er viktig for at vann skal fjernes effektivt og ikke renne inn mot boligen eller ned i garasjeanlegget. Vi opplever dessverre dager med ekstremnedbør, og da må alle sluk fungere slik de skal.

Bor dere i et borettslag eller sameie, bør vann i gangbaner, overvann og tette sluk være tema i styret og på et felles beboermøte. Skader på bygninger kan reduseres dersom flere får kunnskap om hva det bør varsles om.

Følg med på obs-varsel og utfør de forebyggende tiltakene som anbefales.

Flere boligblokker og eneboliger har nedfelte sluk i ned- og innkjøring til biloppstillingsplassen. Dette er ofte lange smale sluk som går over hele veibanen, og må fungere når det regner. På dager med ekstremnedbør må slukrenna fungere optimalt slik at vann ikke kommer inn i bygning og garasjeanlegg.

Tips:

• Sjekk at takrenner og nedløpsrør er i orden, og ikke er gått tett.
• Vannet fra taknedløp skal til terreng, og ikke inn på drens- eller overvannsledninger.
• Rens takrennene for løv.
• Fjern løv og avfall fra kummer og sluk på gårdsplassen, og i gangbaner, slik at vannet renner fritt.
• Slukrenner i bakken må rengjøres regelmessig for sand og avfall.
• Det er viktig å sjekke at røret fra renna til kummen er åpen slik at vann kan renne fritt.
• I borettslag og sameie bør vedlikehold av uteanlegget inngå i dugnaden.

Last ned og skriv ut: Sjekkliste for kartlegging av utemiljøet

Boligens fundament/grunnmur eller kjeller kan være årsak til dårlig inneklima i stua, eller at noen blir syke av å oppholde seg i boligen, dersom fukt trekker inn gjennom grunnmuren.

Grunnmur

Det er flere måter å fundamentere en bolig. Byggforskserien har delt fundamenteringen av boliger inn i følgende hovedtyper:

• Gulv direkte på grunnen 
• Kjeller/underetasje i skrånende terreng 
• Full kjeller 
• Ringmur med kryperom
• Åpen fundamentering 

En innredet underetasje i en bolig kan være bygd feil eller ha for stor personbelastning, slik at kondens og fukt kan oppstå på kalde dager, eller ved høy personbelastning inne. Fuktig luft, ofte grunnet menneskelig aktivitet, temperatur, organisk materiale og kalde flater kan føre til fukt og muggsoppskader.

Grunnmur, fuktsperre og avslutninger over bakken

Har du bolig bygd på såkalt betongplate direkte på grunn er det viktig å påse at vann renner bort fra husveggen.

Tips:

• Sjekk på en regnværsdag om alle taknedløp sikrer at vann renner bort fra grunnmuren.
• Går taknedløpet ned i grunnen, og du observerer vann som pipler/renner opp ved rørskjøten, kan det tyde på at det er tett i bakken. Ofte grunnet små røtter som har kommet inn i dreneringen.  
• Forsøk å åpne med en vannslange og en stiv stakefjær. Nytter ikke det, kontakt renovatøren som sikkert kan bistå med en høytrykksslange som graver seg innover i røret.
• Har murpuss flasset av, reparer grunnmuren når muren er blitt tør.
• Sjekk om Platonmatten som skal være lagt rundt muren er avsluttet riktig, slik at vann ikke renner ned bak fuktsperren.
• Se over huset en regnværsdag, og se at vannet renner bort fra grunnmur og husvegg.
• Renner vann mot grunnmuren bør dette ledes bort.
• Er det synlige fuktskader på muren bør det sjekkes ut av fagfolk.
• Sjekk om fuktsperren mellom fyllmasse og grunnmur er avsluttet slik at vann ikke treffer muren.
• Blomsterbed og busker bør ikke stå helt inntil huset, da dette gir risiko for å skade grunnmuren og kledningen på grunn av vanning og annen fukt.
• Vanner du med spreder eller vannslange så påse at grunnmur og terrenget inntil muren ikke vannes.
• Påse at busker og planter ikke ligger inntil ytterkledning slik at kledningen blir fuktig og råtner.

Når det regner og blåser kan kan det være lurt å kikke litt på taket for å se hvordan det håndterer vann og vind. Økende vind har for flere huseiere bidratt til at takstein og takpapp har løsnet, slik at det oppstår lekkasjer.

Takrenner som ikke renses regelmessig vil bli mindre effektive, da de fylles opp av løv, barnåler og annet som kommer ovenfra. Organisk materiale blir til vekstjord der både mose og gress vil trives. Halvfulle takrenner med mose og jord kan bidra til at vann renner over takrenna når det regner mye. Vann på avveie kan bidra til fuktig kledning og råte.

Istapper

Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller manglende lufting på loftet. Varme som kommer innenfra varmer yttertaket, slik at snø smelter og danner istapper.

Flate tak

Bor du i bolig med flatt tak er er det viktig av overløpet sjekkes om det er åpent, da innvendige sluk/taknedløp kan bli tette av løv og danne organisk materiale. Om vinteren kan området rundt sluket fryse, slik at vann ikke renner ned via de innvendige nedløpene.

Tips til boligeiere i blokk og enebolig:

• Inspiser taket på en regnværsdag.
• I boligblokker bør ansvarlig person for drift og vedlikehold sjekke taket regelmessig.
• Inspiser alle overløp
• Rens sluk for løv og annet rusk, slik at vann renner raskt unna.
• Etabler rutiner for varsling dersom vann renner fra et overløp på toppen av veggen.
• Med jevne mellomrom bør taket inspiseres av kvalifisert personell med kompetanse på flate tak.
• Ved OBS-varsel om ekstremnedbør bør taket sjekkes og alle sluk være fri for løv og bøss.
• NB! Alle i boligen eller borettslaget bør informeres om denne visuelle fuktalarmen.

Hull i takrenner

Oppdager du hull i takrenna, kan vann som drypper eller renner treffe vannbord og kledning. Dersom dette pågår en stund kan kledningen bli skadet av det dryppende vannet. Hull bør tettes slik at du unngår fukt- og muggsoppskader i kledningen.

Oppdages det svarte striper på vannbordet som ligger innenfor takrennen, kan dette være et tegn på lekkasje. Årsaken kan være takstein som er ødelagt, defekt takpapp eller vinden som har blåst vann inn under taktekkingen.

Det er viktig å få slike lekkasjer utbedret, da vann kan trenge gjennom takpapp og forårsake fuktskader og råte.

Tips:

• Bruk egnet fugemasse til å tette takrenna midlertidig utenfra.
• Se nedenfra om det er takstein eller takpapp som kan være ødelagt eller løsnet i vinden.
• Se nedenfra om takstein har sprukket.
• Se nedenfra om alle mønepannene ligger slik de skal.
• Kontakt en snekker eller blikkenslager for å utbedre skader du oppdager.

Vann på avveie

Skadet avløp kan føre til at det spruter vann inn på ytterpanel og grunnmur. Det kan forårsake fuktskade, muggsopp og råte på kledning, i rom og underetasje.

Tips:

• Ta en runde rundt huset på en regnværsdag, slik at du ser hvordan taknedløpene håndterer vann.
• Oppdager du hull i et nedløp, kan de midlertidig tettes med fugemasse eller Gaffatape.
• Forleng avkastet dersom takvannet renner mot grunnmuren.
• Kontakt blikkenslager eller håndverker for å utbedre skadene.

• Byggevarebutikker og rørhandlere har rør som egner seg til å forlenge nedløp.
• Får du ikke koplet rørledning til egnet dreneringskum, kan du sikkert få råd av en fagperson om hvordan du kan lage en synkekum som nedløpsrøret kan føre ned i.

Se filmen Regnsjekken - slik unngår du at fukt oppstår.

Last ned og skriv ut: Sjekkliste for kartlegging av tak, takrenner og nedløp

Du bør bruke sansene aktivt når du går inn i boligen for å sjekke de ulike rommene. Det er likevel ikke alltid så lett å lukte seg fram til hva som egentlig er selve luktkilden.

Møblering mot kalde vegger kan være uheldig

Fukt (kondensering) kan oppstå i området mellom vegg og møbel, dersom det er plassert inntil yttervegg eller kalde flater. Dårlig isolerte vegger, høy lufttemperatur og høy luftfuktighet i rommet kan også bidra til at det oppstår kondensering og muggsopp i vegg, tekstiler og treverk. I de fleste tilfeller vil avstand mellom inventar og yttervegg bidra til luftsirkulasjon slik at du unngår fukt- og muggsoppskader.

Tips:

• Har du sofa inntil yttervegg eller annen kald vegg, kontroller hvordan situasjonen er.
• Det er et godt tegn dersom både vegg og møbel er fri for svarte prikker, og andre tegn til fuktskade.
• Flytt møbler bort fra kalde vegger slik at det er en luftespalte på ca. 10 cm. mellom vegg og sofa. Det sikrer luftsirkulasjon.
• På sofaen kan det kan være lurt å legge avstandsklosser på gulvet slik at den ikke aker seg inntil veggen igjen.

• Bor du i eldre bolig eller leilighet, bør du ta en titt bak alle bilder som henger på veggen og se etter svarte prikker som kan være muggsopp. Oppdages svarte prikker og muggsopp, må dette fjernes ved at ødelagt materiale skrapes. Det rene underlaget må tørke. Underlaget overflatebehandles igjen. Sett tre – fire filtknotter bak på bilderamma slik at du oppnår luftsirkulasjon mellom vegg og vindu.
• På kalde dager er det lurt å sjekke om veggen er tørr og fri for fukt.

• Gjør du tilsvarende observasjoner i boligen din, bør du kontakte bygningskyndig person slik at skaden kan bli utbedret riktig.
• I de fleste tilfeller vil boligrommet være ubeboelig grunnet fuktskaden, og området bør avskjermes fra de andre rommene i huset.
• Etabler undertrykk i den fuktutsatte rommet med en egnet vifte, slik at du reduserer spredning av uønsket lukt og muggsoppsporer.

Se filmen: "Lukter det i huset"

Last ned og skriv ut: Sjekkliste for kartlegging av oppholdsrom

Opplever du dugg (kondens) på soveromsvinduene om morgenen, er det et signal om at noe er galt. Kondens på vinduene kan komme av at vinduene isolerer dårlig, rommet har dårlig lufting eller at for mange sover i rommet. Settes møbler inntil vegger med lav temperatur kan det oppstå fuktproduksjon og muggsopp bak møbelet. Fuktigheten som produseres av de som sover i rommet kan kondensere på kalde flater. Fuktighet sammen med temperatur og næringen i støv og overflater kan bidra til at muggsopp kan vokse.

Soverom i kjelleretasjen er ekstra utsatt da det er flere vegger, og ofte er gulvet kaldt.

Tips:

• Sjekk hvor mange mennesker rommet er beregnet for.
• Sjekk om vinduene har isolerglass eller enkelt glass.
• Sjekk om det er varmekilde under vinduet.
• Sjekk om soverommet har ventiler i yttervegg.
• Er det ventiler, sjekk om disse er åpne.
• Rommet vil få økt romvolum og bedre luftskifte dersom dere velger å sove med døra på gløtt.

Last ned og skriv ut: Sjekkliste tilpasset soverom

Bad og vaskerom er boligens våtrom, og her må alt fungere slik at fukt, vann og vanndamp ikke fører til fuktskade og muggsopp. Våtrom er kostbare rom, så det er god økonomi i å sjekke at alt fungerer som det skal.

Dusjområdet

Dusjing flere ganger om dagen er en stor vannbelastning på de flatene de dusjes mot, og en stor kilde til vanndamp. Samtidig har det blitt en trend å flislegge vegger og gulv, også i trehus, og flislagte overflater er ikke vanntette uten en vanntett membran bak flisene.

Det byr på store utfordringer å undersøke bad for fuktskader, fordi de mest alvorlige skadene ofte vil være gjemt inne i vegger og gulv.

Glem heller ikke taket

Dersom det er et kaldt loft eller et yttertak over badet, kan vanndampen gi skader da det vil kondensere på kalde flater.

Tips:

• For å holde badet i god stand er det lurt å etablere rutiner for renhold fra dag en.
• Plasser en nal og mikrofiberklut på en egnet sted i rommet som kan brukes til å dra bort vann og tørke fliser og glassflater.
• Påse at såperester ikke blir liggende som næring til muggsopp i fuger og på tetningsmasse.
• Sluket bør rengjøres regelmessig slik at vann renner raskt unna.

Lufting og ventilasjon 

Når dusjen brukes eller vasking pågår, er det viktig at avtrekksvifta på rommet går slik at vanndamp fraktes ut av rommet. De fleste bad har også en luftespalte mellom dør og terskel for å sikre tilluft til rommet.

Har ikke rommet mekanisk avtrekk, så sjekk om du kan finne noen skjulte ventilasjonsløsninger. 

Her er eksempler på noe du bør se etter:

• Har baderommet naturlig avtrekk?
• Er avtrekket åpent slik at luften kan strømme fritt?
• Har baderommet vindu som kan åpnes?
• Er det ventil i vinduet?
• Er ventilen i vinduet åpen?
• Er det en klaffeventil i en yttervegg?
• Er ventilen åpen og brukes?

Tips:

• Avtrekket i taket trenger tilsyn og rengjøring regelmessig, da støv kan tette vifta ganske raskt slik at effekten blir redusert.
• Finner du skjulte ventiler, så rengjør disse og bruk dem når rommet er i bruk.
• I rom med mangelfull ventilasjon er det viktig å bruke vindu og dør aktivt når det dusjes eller når vaskemaskin og tørketrommel går. Dette er enkle tiltak som kan bidra til at fuktig luft transporteres bort.

For å redusere og oppdage lekkasjer tidlig legges alle vannrør nå i egne rør. Skulle det oppstå lekkasje, skal vann renne tilbake til dette skapet slik at lekkasje unngås. Ser noen i familien at det sipler vann ut av et hull under fordelingsskapet er det viktig å tilkalle kvalifisert fagpersonell med en gang.

Se filmen "Svarte flekker på badet"

Last ned og skriv ut: Sjekkliste for kartlegging av bad og vaskerom 

Yttertak og loft er et område som lett kan få fuktskader, både på grunn av regn og snøsmelting. Dette kan komme av at tekkingen ikke er tett, eller lekkasje rundt pipe og gjennomføringer. Det kan også danne seg kondens på undertaket fordi varm og fuktig inneluft stiger opp mot kalde deler av konstruksjonen. Dette sammen med mangelfull ventilering kan føre til fuktskade, mugg og råte.

Tips:

• Sjekk om det er utført etterisolering på loftet med mineralull.
• Kontroller om luftespalter langs ytterveggen er åpne og ikke dekket av isolasjon.
• Kontakt gjerne en fagperson som kan gi innspill på hvordan kaldloftet bør ventileres. 
• Er det små områder med svarte prikker kan du forsøke å skrape det vekk, men husk å bruke egnet verneutstyr.

Ising på undertak

Blir ikke luftlekkasjen tettet, og loftet skikkelig ventilert, vil fuktig treverk gi gode vekstbetingelser for at muggsopp og råte i treverket kan oppstå.

Loft som lagerplass

Lagring av tekstiler og pappesker på kaldtloft kan være uheldig, da slik lagring kan redusere loftets naturlige luftsirkulasjonen. Luftlekkasje mellom etasjen under og loftet kan bidra til kondensering og soppangrep på det kalde taket. Tekstiler og klær som lagres i slike miljøer over tid kan bli ødelagt av temperaturvariasjoner, fukt og muggsopp.

Husk å oppbevare klær, tekstiler og lignende på et egnet sted, slik at det ikke ødelegges av fukt, loftslukt, eller muggsopp.

Tips:

• Ta en kikk på loftet og sjekk isolasjon og dampsperre.
• Sjekk om kaldtloftet har lufting, slik at loftsrommet gjennomluftes.
• Sjekk om loftet har blitt etterisolert, slik at isolasjonsmaterialer har tettet spalteventilene på loftets sidevegger (gesimsen).
• Se også etter fukt og svarte prikker på taket.
• Sjekk om pakningene rundt loftsluka tetter godt.

Se filmen Slik oppdager du fukt på loftet

Hvordan lufta oppleves idet du kommer inn i underetasjen er en god indikasjon på om rommet er tilstrekkelig ventilert, og om det forekommer fuktskader i rommet eller i tilstøtende konstruksjoner. Vi venner oss fort til lukt, så det er viktig å notere seg hvordan det lukter i løpet av de første fem minuttene.

Møblering med tanke på fukt og muggsopp

I den kalde årstiden blir ofte uisolerte betongvegger kalde innvendig. Fukt fra mennesker, og aktivitet som bruk av dusjen og matlaging, kan kondensere på veggoverflaten slik at muggsopp kan begynne å vokse i maling, møbler og tekstiler.

I slike rom er det spesielt viktig å møblere slik at luftsirkulasjon mellom møbler, bøker og bilder sikres.

Tips:

• Gjør du tilsvarende observasjoner i boligen din bør du kontakte bygningskyndig person slik at skaden kan bli utbedret riktig.
• I de fleste tilfeller vil boligrommet være ubeboelig grunnet fuktskaden, og området bør avskjermes fra de andre rommene i huset.
• Etabler undertrykk i den fuktutsatte rommet med en egnet vifte, slik at spredning av uønsket lukt og muggsoppsporer reduseres.

Last ned og skriv ut: Sjekkliste for kartlegging av underetasje

Hvordan lufta oppleves idet du kommer inn i kjelleren kan gi en god indikasjon på om den er tilstrekkelig ventilert, og om det forekommer fuktskader i kjellerrommet eller i tilstøtende konstruksjoner. Vi venner oss fort til lukt, så det er viktig å notere seg hvordan det lukter i løpet av de første fem minuttene. 

Kjellerlem

Noen boliger og hytter har kjellerlem i gulvet som atkomstvei ned til kjelleren. På grunn av trykk- og temperaturforskjeller kan det bli luftlekkasje fra kjeller til oppholdsrom.

Sjekk om kjellerlemmen er tett

• Slå på lyset i rommet kjellerlemmen er.
• Gå ned i kjelleren og lukk igjen lemmen.
• Stå i kjellertrappa og kikk mot kjellerlemmen og se om du kan se lysstrimer rundt lemmen. Gjør du det, så lukker ikke kjellerlemmen godt nok.
• Monter tetningslister rundt falsen kjellerlemmen hviler mot og se om det hjelper.
• Hjelper ikke dette, kan du forsøke å skru lemmen fast til slik at pakningene presses mot den nye tetningslisten på falsen. Dette enkle grepet kan hindre uønsket luftlekkasje.

Ventiler og luftemuligheter

Tips:

• Kjennes lufta frisk og fri for «kjellerlukt»?
• Er kjellergulvet er tørt?
• Er kjellervegger fri for fuktskjolder og saltutslag?
• Er himlingen (taket) fri for misfarging, råte eller borehull etter biller?
• Lagres det esker eller organisk materiale rett på gulv eller mot kald vegg?
• Er det er tegn til fukt eller muggsopp på lagrede gjenstander som skal brukes i boligen?
• Er kjellerrom oppvarmet og ventilert?
• Kan ventiler i yttervegg eller over vindu åpnes?

Last ned og skriv ut: Sjekkliste for kartlegging av kjeller

Hvordan lufta oppleves idet du kommer inn i krypkjelleren kan gi en god indikasjon på om kjelleren er tilstrekkelig ventilert, og om det forekommer fuktskader i kjellerrommet eller i tilstøtende konstruksjoner. Vi venner oss fort til lukt, så det er viktig å notere seg hvordan det lukter i løpet av de første fem minuttene. Mugglukt tyder på at noe er galt. 

Muggsopp i krypkjelleren kan føre til at rom i første etasje blir forurenset av muggsoppsporer, da det er temperaturforskjell og ofte er luftlekkasje tilstede.

Det er viktig å plassere/utforme ventilene slik at de ikke snør igjen, men fungerer om vinteren.

Tips:

• Er det grei adkomst til krypkjelleren?
• Lufta kjennes frisk?
• Er grunnen fri for vann?
• Er jordgulv dekket med plastfolie for å hindre fordampning fra grunnen?
• Brukes krypkjelleren til lagerrom?
• Er gulvet fritt for materialer og annet organisk materiale?
• Er himlingen (taket) fri for synlig sopp?
• Fungerer ventiler i grunnmuren, slik at krypkjelleren gjennomluftes?
• Er grunnmuren fri for saltutslag?

Se filmen Slik oppdager du fukt i kjelleren

Last ned og skriv ut: Sjekkliste for kartlegging av krypkjeller