Inneklima på arbeidsplassen

Hvorfor bry seg om fukt?

Fukt er viktig for vekst av mange bakterier, sopp og andre mikroorganismer som bryter ned organisk materiale. Det har vist seg at mugg, alger og støvmidd som trives i fuktig klima kan være årsak til allergi og andre overfølsomhetssykdommer. 

Hva bør gjøres med fukt og mugg?

Det må handles raskt ved vannlekkasjer eller når det oppdages vanninntrenging eller synlige fuktskader i bygningen. Fuktskader som får lov til å utvikle seg vil forringe inneklima og ramme ansatte, elever og barn. Tiltak som gjøres tidlig for å redusere omfanget av fuktskadene vil ha betydning for brukernes helse.

God forankring og riktig saksgang oppnås når fuktskader og mulig muggsopp behandles i AMU (Arbeidsmiljøutvalget). AMU-møte må suppleres med byggeier, teknisk personell, og yrkeshygieniker fra bedriftshelsetjenesten. Dette vil sikre flerfaglig håndtering av saken. 

Aktivitet og handling må dokumenteres

Ved håndtering av fuktskader er dokumentasjon for internkontroll for HMS og informasjon til ansatte og brukere av stor betydning. I samarbeid med bedriftshelsetjenesten må det i hvert tilfelle vurderes om det skal utføres helsesjekk av ansatte som har arbeidet i rom med fukt-/muggskader.

Hvorfor bry seg om luft og ventilasjon?

Hensikten med ventilasjon er å fjerne forurensninger i luften som f.eks. støvpartikler, avgassinger og fuktighet og tilføre frisk og ren luft. Dette er svært viktig for vår helse.

Spesielt sårbare er personer med astma- og allergisykdommer, men også personer som ikke har disse plagene vil kunne få helseplager ved for lav ventilasjon.

HMS-momenter man bør sjekke ut

• Er ventilasjonsanlegget dimensjonert slik at det sikrer godt nok luftskifte til alle rom ved full personbelastning? (antall ansatte, brukere, barn/elever)
• Er det rutiner som sikrer at ventilasjonsanlegget blir innregulert etter rehabilitering? (tilstrekkelig luftskifte)
• Er det rutiner for å åpne og lukke vinduer? (aktiv gjennomlufting)
• Er dokumentasjon tilgjengelig som viser at luftinntak(ene) er rene og tørre?
• Er det etablert rutiner for å skifte filter i ventilasjonsaggregat årlig? (om høsten etter pollensesongen)
• Er det mye forurensning fra trafikk eller industri som kan påvirke luftkvaliteten inne?
• Er det noe som tyder på det er behov for rengjøring av ventilasjonskanalene innvendig?
• Er det rutiner og verktøy tilgjengelig som sikrer at teknisk ansvarlig har god oversikt og kunnskap om ventilasjonsløsningen i bygget?
• Er det rutiner som sikrer en årlig kontroll av ventilasjonsanlegget av fagpersoner med tilstrekkelig kompetanse på området?
• Er personbelastningen (antall personer i rommet) i samsvar med ventilasjonsanleggets kapasitet? 

Mennesker som bruker linser på øynene vil for eksempel være spesielt sårbare for høye temperaturer på arbeidsplassen.

Høy innetemperatur vil i også medføre økt avgassing fra materialer (maling, møbler, tekstiler og lignende) og disse avgassene vil kunne føre til betennelsesreaksjoner i slimhinner i luftveiene og forverre astma og allergisykdommer.

For høye eller lave temperaturer på arbeidsplassen kan gi helseplager som nedsatt konsentrasjon, ytelse trøtthet og hodepine.

Trekk på arbeidsplassen

Det er viktig at ansatte ikke utsettes for trekk, eller har en arbeidsplass som har temperaturforskjeller mellom ulike kroppsdeler. Er arbeidsplassen inntil en varmekilde og vindu vil det gi mye varme nedentil mens kaldras/kjøl fra vinduet gir avkjøling av hode, nakke og skuldre.

Kalde yttervegger (yttervegger med dårlig isolasjon) kan føre uønsket kald arbeidsplass i den kalde årstiden og varme arbeidsplass i den kalde årstiden. Slike temperaturforskjeller kan bidra til muskelsmerter, muskelstramninger og hodepine og gir ofte snue. Noen vil oppleve at tilluft fra i ventilasjonsanlegg vil oppleves som trekk. Lav lufttemperatur som kommer ut av tilluftsventiler i tak eller høyt oppe på veggen eller via don plassert ved gulvet kan bidra til kjøl og trekk.

Elektrisk strålevarme i tak er en vanlig årsak til bl.a. hodepine. På solrike dager, vår, sommer og høst kan solinnstråling gjennom vinduer uten solavskjerming gi uakseptabel høy operativ temperaturer (følt temperatur for de som oppholder seg inne). 

HMS-momenter man bør sjekke ut

• Er lufttemperaturen i området 20–22 ºC i fyringssesongen?
• Er det termometer på innervegg i alle rom? ca 150 cm. over gulv
• Er avstand fra yttervegg og vindu tema? (Kaldras, kjøl og trekk)
• Er det rutiner for å drøfte påkledningen, aktivitetsnivå og lufttemperatur?
• Er varmekildene styrt av temperaturføler plassert på innervegg?
• Er inneklimavennlige oppvarmingsløsninger tema når det bygges nytt eller rehabiliteres?
• Er det rutiner for å sjekke temperaturen på tilført luft? (skal være litt undertemperert)
• Er det arbeidsplasser inntil don eller tilluftsventiler?

De fleste ansatte vil ha en ren og trivelig arbeidsplass. Ansatte med astma, allergi eller andre overfølsomhetssykdommer vil være spesielt følsomme for svevestøv i innemiljøet.

Et godt og riktig renhold av bygget er nødvendig for at inneklima skal være godt for personer med astma- og allergisykdommer eller andre overfølsomhetssykdommer.  

HMS-momenter man bør sjekke ut

• Er det avskrapningsrister foran alle ytterdører?
• Er det avskrapningsmatter og fuktabsorberende matter inne?
• Er støvsanering vektlagt i renholdsplanen?
• Er innesko noe alle bruker?
• Er det tilrettelagt med overtrekkshetter for foresatte og besøkende?
• Er det skohyller, og er det nok plass på hyllene?
• Er det skap slik at uteklær, hjemmeklær og treningstøy kan låses inn/skjermes?
• Er det rutiner for å ta med renholdstjeneste på råd ved innkjøp av inventar og utstyr?
• Er rengjøringsmetodene som brukes tørre?
• Er det rutiner som sikrer at alle flater blir ryddet slik at det er lette å rengjøre?
• Er samhandling og brukermedvirkning tema når renhold settes på dagsorden?

Avgassing fra materiale eller fra drift av bygget vil føre til at det dannes kjemikalier i inneluften. Disse kjemikaliene vil kunne reagere med overflater i bygget eller andre kjemiske stoffer, for eksempel ozon, og danne mer reaktive kjemikalier.

Kjemikaliene vil også kunne binde seg til små partikler i lufta og dermed føre til en større eksponering hos mennesker.

De kjemiske stoffene vil kunne gi betennelsesreaksjoner i slimhinner i øyne og nedover luftveiene. De vil dermed kunne gi irritasjonstilstander eller hos noen mennesker også føre til ikke-allergisk astmaanfall.

Kartlegging og identifisering av kilder og aktiviteter, som fører til unødvendig avgasser til innemiljøet, er viktig for å redusere uønsket forurensning til innemiljøet.

Forebygging av avgasser

Hvordan kan en så forebygge? "Tiltakstrappa" vil være kjent for noen. En begynner øverst og tar trinn for trinn nedover til risikoen blir akseptabel:

• Informasjon og opplæring i arbeidet

•• Erstatt farlige stoffer med mindre farlige 

••• Gode arbeidsrutiner

•••• Innkapsling av farlige stoffer (inneslutningstiltak)

••••• Ventilasjon, evt. punktavsug

•••••• Verneutstyr

Verneutstyr er altså siste trinn - "når det ikke på annen måte kan tas forholdsregler for å oppnå tilfredsstillende vern om liv og helse", som det uttrykkes i arbeidsmiljøloven § 4.5. Kilde Arbeidstilsynet

HMS-momenter man bør sjekke ut

• Er det rutiner for å kjøpe møbler, utstyr og leker som har helse- og miljødokumentasjon (avgassing)?
• Er kopimaskin og laserskrivere plassert i rom med eget avtrekk?
• Er renholdskjemikaliene uten parfyme/duft?
• Er det toalett, stellerom, rom, avdelinger eller utstyr der det er rutiner for å bruke kjemiske dufter for å fjerne luktkilder?
• Er det rutiner for å velge produkter som vektlegger helse og miljø ved oppussing eller ombygging?

Gode råd vedrørende materialvalg

1 - Velg møbler, tekstiler o.l som har lav avgassing. Be om dokumentasjon fra leverandør hva gjelder helse- og miljøskadelige stoffer og avgassing.

2 - Lukt på produktet. Vær skeptisk hvis det lukter mye eller rart. Produkter som lukter vondt eller sterkt kan gjerne vitne om høye avgassingsnivåer eller etterbehandlingsmidler. Kan produktet vaskes før bruk så gjør det.

Mange mennesker på arbeidsplassen reagerer på parfymelukt og andre uønskede luktkilder. Det gjelder et stort antall personer med astma og allergi eller andre overfølsomhetssykdommer.

Alvorlighetsgraden kan variere fra lette symptomer til at man føler seg helt utslått. For mange kan passiv røyking føre til forverrede symptomer.

Parfymefrie produkter

Bruk av parfymefrie hygieneprodukter og rengjøringsprodukter er i dag ikke vanskelig, disse produktene er like tilgjengelige i butikker som tilsvarende produkter med parfyme. Det er således en endring av driftsrutiner/holdninger som må til og det er viktig at de som drifter bygget har god informasjon om dette slik at de vet hvorfor endringer utføres.

I inneklimaforskning har en funnet at luktstoffer i mange rengjøringsprodukter reagerer med ozon i inneluften og det dannes sterke irriterende kjemiske stoffer.

Ved å unngå parfyme/luktstoffer i hygiene og rengjøringsprodukter vil en bedre helsa for kollegaer med overfølsomhet og de som ikke har noen overfølsomhet vil oppleve frisk luft. Reduksjon av de kjemiske stoffene i inneklima vil også kunne forebygge at mennesker utvikler overfølsomhet.

• Er det noen som reagerer på lukt fra parfyme?
• Er det kun parfymefrie produkter på toaletter og i garderober?
• Er renholdstjenesten opplært til å bruke minst mulig rengjøringsmidler og parfymefrie rengjøringsprodukter?
• Er det bevisst forhold til duftlys og planter/blomster med sterk duft?
• Er ansatte blitt oppfordret om å bruke duftsvake/parfymefrie produkter? (hudkremer, deodoranter, sjampo / balsam etc.)
• Er bruk av parfyme og andre luktartikler tema på personalmøtene?

Belysningen skal skape funksjonelle, ergonomiske og miljøtilpassede arbeidsplasser for både elever og lærere, der det også tas hensyn til hvert enkelt individs behov og forutsetninger. 

Mennesker trenger naturlig lys

Mennesket er i utgangspunktet ikke skapt for å oppholde seg innendørs, spesielt ikke over lange perioder. Hjernen er blant annet innstilt på skiftninger av lyset ute i naturen og gir signaler til kroppen om å forholde seg til det.

Derfor bør vi tilstrebe et innemiljø med store rom, lyse farger og riktig belysning. Lysets betydning i forhold til læringsmiljøet er derfor meget stor.

HMS-momenter man bør sjekke ut

• Er det etablert rutiner for å måle lysstyrken i de ulike arbeidsrom og spesialrom?
• Er fullfargelysrør brukt til belysning? (830 fargekode)
• Er det plassbelysning på arbeidsbordet?
• Er det noen rom eller avdelinger som har behov for å dempe belysningen?
• Er noen arbeidsplasser utsatt for blending/motlys?

HMS-momenter bedriftshelsetjenesten bør vurdere 

Gå gjennom disse punktene sammen med den ansatte:

• Hva er synsoppgaven?
• Hvor er synsoppgaven?
• Hvor lenge varer synsoppgaven?
• Hvor store detaljer skal vi se?
• Er synsobjektet i bevegelse eller rotasjon?
• Innebærer synsoppgaven fargegjenkjenning?
• Medfører arbeidet fare?
• Er hastighet på arbeidet av betydning?
• Er arbeidets nøyaktighet av betydning?
• Er dagslys og utsyn tilfredsstillende?
• Endrer arbeidssituasjonen seg ofte?

Forskning bekrefter at støy er et økende helseproblem, og støy fra omgivelsene som man ikke har noen kontroll med, oppleves som ekstra belastende.

Lyder som oppfattes som gode (f.eks. musikk) kan bidra til økt trivsel, og økt trivsel er bra for helsen. Men det som noen opplever som godt, kan ha motsatt virkning på andre. Det gjelder både hva slags lyder det er, hvor høye og hvor langvarige.

Lyder som ikke oppleves som gode, kan virke som støy, og støy irriterer, tretter og forstyrrer konsentrasjonsevnen. Det kan føre til hodepine, og de som har hodepine, får det verre i støy.

Både bakgrunnsstøy og all annen støy gjør det vanskelig for hørselshemmede. De oppfatter dårligere hva som blir sagt.

Lang etterklangstid er særlig plagsomt for brukere av høreapparat.

Støy og lang etterklangstid (Etterklang, det fenomen at lyden i et rom ikke forsvinner momentant, men først dør bort etter en viss tid. Kilde snl.no) går ikke bare ut over læringen for hørselshemmede, men fører til isolasjon, mistrivsel, stress og kan gi hodepine. Skolen har plikt til å legge forholdene til rette for elever med slik funksjonshemming, og medelever har plikt til å ta hensyn og hjelpe.

Fakta om teppegulv som lydabsorbent

• Teppegulv fungerer som oppsamlingsplass for organisk materiale.
• Vi finner allergener (dyreflass, middrester, pollen, matrester), bakterier og bakterietester, støv og partikler i teppegulv.
• Teppegolv suger til seg kjemiske stoffer som kan gi vond lukt i rommet.
• Teppegulv er vanskelige å holde rene i rom der barn, elever og ansatte oppholder seg.
• Tepper trenger rengjøring med støvsuger, sjamponering, rensing, noe som tilfører uønskede kjemikalier.
• Støvsuging med tradisjonelle støvsugere kan gi problemer ved at finstøv, gasser og lukter som passerer filteret og blåses ut i rommet.
• Avdampninger fra store fiberoverflater fører til at luften blir ufrisk og opplevelsen av dårlig inneklima øker mens trivselen avtar.

 HMS-momenter dere man sjekke ut

• Er det vibrasjoner eller lydforplantning av støy/lyd fra teknisk utstyr eller installasjoner?
• Er det vanskelig å føre samtale i kantina eller pauserommet?
• Er det mye støy fra bestikk, kopper, kar og annet utstyr?
• Er det mye støy fra stoler og bord?
• Er det vurdert å bruke lydabsorberende mobile delevegger inne i rommet?
• Er det mye støy fra ekspedisjonsområde, kafeteria og kantiner?

Alle kjemikalier, deriblant også sterke rengjøringsmidler, skal ha et sikkerhetsdatablad der det står om helsefare forbundet med bruken av dette stoffet.

Det skal også stå noe om hva du kan gjøre for å beskytte deg, for eksempel hvilken type hansker du skal bruke. 

Renholdsprodukter kan inneholde store mengder av kjemiske stoffer (VOC). Dette er spesielt glykoletere og terpener. Disse kan reagere med ozon i innemiljøet og danne sekundære partikkelforurensning. Dette kan være formaldehyd og det kan være ultrafine partikler.

Vitenskapelige undersøkelser viser at mennesker som er hyppig eksponert for rengjøringskjemikalier vil ha en 30 til 50 % øket risiko for å utvikle sykdommen astma. Risikoen for å utvikle astma øker med antall spraymidler som ble brukt i renholdet. De produktene som hadde størst risiko var luktsprayer, møbelrensere og rengjøringssprayer for glass. Ut i fra eksperimentelle undersøkelser i Danmark vet en at eksponering for terpener i inneklima også vil gi betennelse og irritasjon i øyne, nese og hals.

Noen konkrete råd fra Arbeidstilsynet

• Man kan bli eksponert for kjemikalier ved innånding, gjennom huden, eller ved svelging.
• Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier eller prosesser som ikke er farlige eller som er mindre farlige for arbeidstakerne.
• Personlig verneutstyr er ingen fullgod erstatning for andre vernetiltak, og skal ikke være en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem. 

 HMS-momenter man bør sjekke ut

• Er sikkerhetsdatablad for alle produkter og kjemikalier tilgjengelig for de som bruker det?
• Er alle kjent med sikkerhetsdatabladet og hvilken informasjon det gir?
• Hvor er det?
• Har alle fått opplæring i bruk av produkter og kjemikalier?
•  Endrer arbeidssituasjonen seg ofte?
• Er det rutiner for substitusjon av produkter og kjemikalier (erstatte med mer helsevennlig og mindre miljøbelastende produkter?

Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade.

Tiltaksgrense på 100 Bq/m³

Begrepet tiltaksgrense defineres som den grenseverdi hvor Strålevernet anbefaler at tiltak alltid iverksettes. Dersom årsmiddelverdien fra radonmålinger avdekker høyere nivåer enn tiltaksgrensen, anbefaler Strålevernet at effektive radonreduserende tiltak iverksettes så snart som mulig for å senke radonnivåene. Tiltak bør utføres etter gitte standarder. Det anbefales også at radonmålinger gjentas etter at tiltak er iverksatt, for å påse at effekten av tiltak er tilstrekkelig. https://www.dsa.no/

Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er nemlig rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.

For å redusere risikoen i eksisterende bygg kan man gjennomføre radonreduserende tiltak. For eksempel ved å halvere radonnivået halveres risikoen for å utvikle lungekreft forårsaket av radon. (Kilde, Statens Strålevern.)

Uteluft gir inneluft så det er viktig å kartlegge utvendige forurensningskilder. Utendørs forurensning vil spesielt komme fra trafikk og industri. Imidlertid vil det også være andre forurensningskilder som kan ha betydning; lokale forbrenningsanlegg (søppelforbrenning, forbrenningsanlegg på sykehus) og lokal forurensning fra vedfyring.

Det er utarbeidet forslag om at når en bygger nye bygg så skal disse legges i områder med lite forurensning fra partikler og nitrogendioksider. 

Eksponering for forurensninger vil kunne øke antall nye tilfelle av astma, gi forverring av astma, øke de allergiske reaksjonene, gi irritasjonsplager i luftveier og det øker hjertekar- og luftveisdødelighet. 

HMS-momenter man bør sjekke ut

• Er det forurensningskilder i byggets uteområde?
• Er det beplantet med trær og busker på uteområdet som ikke er allergivennlige?
• Er det burot i uteområdet?
• Er luftinntaket plassert i god avstand fra parkeringsplass og områder med tomgangskjøring?
• Er luftinntaket til ventilasjonsaggregatet plassert ved bakkenivå?
• Er det vegetasjon foran luftinntaket?
• Er det rutiner som sikrer at plenen klippes slik at inneklima ikke forurenses av nyslått gress og pollen?
• Er det rutiner for å plassere snø slik at tinevann ikke renner over veier og stier?

Ved valg av tomt bør momentene nedenfor vektlegges og sjekkes ut:

• Kommunens reguleringsplan
• Forurensning fra industri og landbruk
• Trafikkstøy fra nærliggende bilvei
• Avstand fra høyspentlinjer
• Radon fra grunnen
• Muligheter for oversvømmelse vanninntrenging
• Skjerming mot vind og kjølende drag
• Utnyttelse av soltilskudd